Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saga (7mnd) har blitt veldig tynn synes jeg. Hu sliter veldig med magen og går nå på Hills Z/D. Hu har tatt blodprøver og ultralyd, neste steg er nå koloskopi. Greia er at hu spiser omtrent ikke. De to første dagene syntes hu Hills var supert, men nå bare rygger hu. Hu går gjerne et døgn - halvannet uten mat for så å spise litt til et måltid eller to. Deretter går hu et døgn - halvannet igjen uten. Ribbeina kjennes veldig godt og hoftebeina og ryggrad stikker ut.

Er det farlig for en valp å bli så tynn? Hadde det vært vår voksne hadde jeg ikke vært bekymra, for hu er jo tross alt ferdig utvokst. Kan det gå ut over veksten/skjelett, eller kan hu bli underernært på noen måte?

Skrevet

Hu kan selvsagt, men det skal ofte mye til :) At ribbeina kjennes veldig godt er ikke nødvendigvis noe faresignal, men slike utsagn er jo veldig subjektive så det er vanskelig å vite hva du legger i det når du beskriver det nå, hoftebein og ryggrad er hos noen mer utstikkende og fremtredende uansett vekt og mer ofte hos unghunder/valper iom at de er dårligere muskulert og det som hovedsaklig omgir disse skjelettområdene er store muskelgrupper. Er det en Bichon havanaise det er snakk om? Isåfall vil jeg tro at hun er over det meste av vekst og sånt uansett i en alder av 7 mnd, så noen stor krise er det neppe så lenge hun ikke er helt avmagret (og det er jo ikke bra uansett alder) og det er fare for generell helse, men siden du sier du ikke hadde vært bekymret om det hadde vært voksenhunden så regner jeg med at det ikke er så ille? 

Skrevet

Har du prøvd vom? Nyx var sånn som din, hun spiste kun om det var høyst nødvendig. Det kunne gå et par dager uten at hun gadd å spise.. Det så man på vekta, for hun veide kun 15 kg (14 på det verste). Hoftebein, ryggrad og ribbein var veldig utstikkende.

Jeg prøvde vom og nå spiser hun en kilo om dagen :P Hun går til og med og maser litt når det nærmer seg middagstid, for hun er så glad i maten nå. Vekta har gått opp til 16 kg, men har stoppet opp der. Nå er hun i god form og hverken tynn eller tjukk synes jeg :) 

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

Hu kan selvsagt, men det skal ofte mye til :) At ribbeina kjennes veldig godt er ikke nødvendigvis noe faresignal, men slike utsagn er jo veldig subjektive så det er vanskelig å vite hva du legger i det når du beskriver det nå, hoftebein og ryggrad er hos noen mer utstikkende og fremtredende uansett vekt og mer ofte hos unghunder/valper iom at de er dårligere muskulert og det som hovedsaklig omgir disse skjelettområdene er store muskelgrupper. Er det en Bichon havanaise det er snakk om? Isåfall vil jeg tro at hun er over det meste av vekst og sånt uansett i en alder av 7 mnd, så noen stor krise er det neppe så lenge hun ikke er helt avmagret (og det er jo ikke bra uansett alder) og det er fare for generell helse, men siden du sier du ikke hadde vært bekymret om det hadde vært voksenhunden så regner jeg med at det ikke er så ille? 

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

2 timer siden, Lunatic skrev:

Har du prøvd vom? Nyx var sånn som din, hun spiste kun om det var høyst nødvendig. Det kunne gå et par dager uten at hun gadd å spise.. Det så man på vekta, for hun veide kun 15 kg (14 på det verste). Hoftebein, ryggrad og ribbein var veldig utstikkende.

Jeg prøvde vom og nå spiser hun en kilo om dagen :P Hun går til og med og maser litt når det nærmer seg middagstid, for hun er så glad i maten nå. Vekta har gått opp til 16 kg, men har stoppet opp der. Nå er hun i god form og hverken tynn eller tjukk synes jeg :) 

Saga kan dessverre ikke spise vom og hundemat :( Hu får blodig diaré og oppkast av alt annet enn spesialfôret.. Hu gikk på vom og hundemat før, men det ble hu også mektig lei av. Mulig hu har vondt i magen og at det er derfor hu ikke vil spise, men veit jo ikke..

Skrevet
38 minutter siden, Tempus skrev:

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

Saga kan dessverre ikke spise vom og hundemat :( Hu får blodig diaré og oppkast av alt annet enn spesialfôret.. Hu gikk på vom og hundemat før, men det ble hu også mektig lei av. Mulig hu har vondt i magen og at det er derfor hu ikke vil spise, men veit jo ikke..

Æsj, ja da skjønner jeg. Høres ikke så bra ut :( men da har jeg dessverre ingen tips.. 

Skrevet
47 minutter siden, Tempus skrev:

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

Det at hun er slank/tynn allerede og fortsatt(?) går ned fordi hun ikke får i seg nok er jo absolutt bekymringsverdig. Ikke sikkert det er problematisk helt enda, men før eller siden må det jo stoppe, viss ikke er det jo absolutt ikke bra. Du sier hun ikke spiser i et par dager også kan hun spise et par måltider før hun tar en pause igjen, Hvor ofte serveres det mat?  Viss dere serverer to ganger om dagen feks så prøv å gå over på en gang, da kanskje hun blir å spise litt hver dag istedet fordi hun blir sulten mellom hver gang? Kanskje hun totalt sett spiser litt mer også.. Finnes det ingenting dere kan tilsette maten som dere vet om? Olje? Egg? noe som kan gi en god boost på kalorier uten å være så mye i mengde? Evt noe rent kjøtt/fisk e.l. som hun tåler? De har ikke noe våtfor el av dette spesialforet? kanskje hun liker det bedre? Det er ikke enkelt slikt, og spesielt ikke når det kan være noe galt/vondt som gjør det. En ting med friske hunder, de får jo som regel i seg nok, om enn det er lite, men ved sjukdom så kan de jo faktisk sulte ved matskålen. Håper det går seg til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...