Gå til innhold
Hundesonen.no

Tynn valp - ok?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Saga (7mnd) har blitt veldig tynn synes jeg. Hu sliter veldig med magen og går nå på Hills Z/D. Hu har tatt blodprøver og ultralyd, neste steg er nå koloskopi. Greia er at hu spiser omtrent ikke. De to første dagene syntes hu Hills var supert, men nå bare rygger hu. Hu går gjerne et døgn - halvannet uten mat for så å spise litt til et måltid eller to. Deretter går hu et døgn - halvannet igjen uten. Ribbeina kjennes veldig godt og hoftebeina og ryggrad stikker ut.

Er det farlig for en valp å bli så tynn? Hadde det vært vår voksne hadde jeg ikke vært bekymra, for hu er jo tross alt ferdig utvokst. Kan det gå ut over veksten/skjelett, eller kan hu bli underernært på noen måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu kan selvsagt, men det skal ofte mye til :) At ribbeina kjennes veldig godt er ikke nødvendigvis noe faresignal, men slike utsagn er jo veldig subjektive så det er vanskelig å vite hva du legger i det når du beskriver det nå, hoftebein og ryggrad er hos noen mer utstikkende og fremtredende uansett vekt og mer ofte hos unghunder/valper iom at de er dårligere muskulert og det som hovedsaklig omgir disse skjelettområdene er store muskelgrupper. Er det en Bichon havanaise det er snakk om? Isåfall vil jeg tro at hun er over det meste av vekst og sånt uansett i en alder av 7 mnd, så noen stor krise er det neppe så lenge hun ikke er helt avmagret (og det er jo ikke bra uansett alder) og det er fare for generell helse, men siden du sier du ikke hadde vært bekymret om det hadde vært voksenhunden så regner jeg med at det ikke er så ille? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd vom? Nyx var sånn som din, hun spiste kun om det var høyst nødvendig. Det kunne gå et par dager uten at hun gadd å spise.. Det så man på vekta, for hun veide kun 15 kg (14 på det verste). Hoftebein, ryggrad og ribbein var veldig utstikkende.

Jeg prøvde vom og nå spiser hun en kilo om dagen :P Hun går til og med og maser litt når det nærmer seg middagstid, for hun er så glad i maten nå. Vekta har gått opp til 16 kg, men har stoppet opp der. Nå er hun i god form og hverken tynn eller tjukk synes jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Malamuten skrev:

Hu kan selvsagt, men det skal ofte mye til :) At ribbeina kjennes veldig godt er ikke nødvendigvis noe faresignal, men slike utsagn er jo veldig subjektive så det er vanskelig å vite hva du legger i det når du beskriver det nå, hoftebein og ryggrad er hos noen mer utstikkende og fremtredende uansett vekt og mer ofte hos unghunder/valper iom at de er dårligere muskulert og det som hovedsaklig omgir disse skjelettområdene er store muskelgrupper. Er det en Bichon havanaise det er snakk om? Isåfall vil jeg tro at hun er over det meste av vekst og sånt uansett i en alder av 7 mnd, så noen stor krise er det neppe så lenge hun ikke er helt avmagret (og det er jo ikke bra uansett alder) og det er fare for generell helse, men siden du sier du ikke hadde vært bekymret om det hadde vært voksenhunden så regner jeg med at det ikke er så ille? 

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

2 timer siden, Lunatic skrev:

Har du prøvd vom? Nyx var sånn som din, hun spiste kun om det var høyst nødvendig. Det kunne gå et par dager uten at hun gadd å spise.. Det så man på vekta, for hun veide kun 15 kg (14 på det verste). Hoftebein, ryggrad og ribbein var veldig utstikkende.

Jeg prøvde vom og nå spiser hun en kilo om dagen :P Hun går til og med og maser litt når det nærmer seg middagstid, for hun er så glad i maten nå. Vekta har gått opp til 16 kg, men har stoppet opp der. Nå er hun i god form og hverken tynn eller tjukk synes jeg :) 

Saga kan dessverre ikke spise vom og hundemat :( Hu får blodig diaré og oppkast av alt annet enn spesialfôret.. Hu gikk på vom og hundemat før, men det ble hu også mektig lei av. Mulig hu har vondt i magen og at det er derfor hu ikke vil spise, men veit jo ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Tempus skrev:

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

Saga kan dessverre ikke spise vom og hundemat :( Hu får blodig diaré og oppkast av alt annet enn spesialfôret.. Hu gikk på vom og hundemat før, men det ble hu også mektig lei av. Mulig hu har vondt i magen og at det er derfor hu ikke vil spise, men veit jo ikke..

Æsj, ja da skjønner jeg. Høres ikke så bra ut :( men da har jeg dessverre ingen tips.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Tempus skrev:

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

Det at hun er slank/tynn allerede og fortsatt(?) går ned fordi hun ikke får i seg nok er jo absolutt bekymringsverdig. Ikke sikkert det er problematisk helt enda, men før eller siden må det jo stoppe, viss ikke er det jo absolutt ikke bra. Du sier hun ikke spiser i et par dager også kan hun spise et par måltider før hun tar en pause igjen, Hvor ofte serveres det mat?  Viss dere serverer to ganger om dagen feks så prøv å gå over på en gang, da kanskje hun blir å spise litt hver dag istedet fordi hun blir sulten mellom hver gang? Kanskje hun totalt sett spiser litt mer også.. Finnes det ingenting dere kan tilsette maten som dere vet om? Olje? Egg? noe som kan gi en god boost på kalorier uten å være så mye i mengde? Evt noe rent kjøtt/fisk e.l. som hun tåler? De har ikke noe våtfor el av dette spesialforet? kanskje hun liker det bedre? Det er ikke enkelt slikt, og spesielt ikke når det kan være noe galt/vondt som gjør det. En ting med friske hunder, de får jo som regel i seg nok, om enn det er lite, men ved sjukdom så kan de jo faktisk sulte ved matskålen. Håper det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...