Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saga (7mnd) har blitt veldig tynn synes jeg. Hu sliter veldig med magen og går nå på Hills Z/D. Hu har tatt blodprøver og ultralyd, neste steg er nå koloskopi. Greia er at hu spiser omtrent ikke. De to første dagene syntes hu Hills var supert, men nå bare rygger hu. Hu går gjerne et døgn - halvannet uten mat for så å spise litt til et måltid eller to. Deretter går hu et døgn - halvannet igjen uten. Ribbeina kjennes veldig godt og hoftebeina og ryggrad stikker ut.

Er det farlig for en valp å bli så tynn? Hadde det vært vår voksne hadde jeg ikke vært bekymra, for hu er jo tross alt ferdig utvokst. Kan det gå ut over veksten/skjelett, eller kan hu bli underernært på noen måte?

Skrevet

Hu kan selvsagt, men det skal ofte mye til :) At ribbeina kjennes veldig godt er ikke nødvendigvis noe faresignal, men slike utsagn er jo veldig subjektive så det er vanskelig å vite hva du legger i det når du beskriver det nå, hoftebein og ryggrad er hos noen mer utstikkende og fremtredende uansett vekt og mer ofte hos unghunder/valper iom at de er dårligere muskulert og det som hovedsaklig omgir disse skjelettområdene er store muskelgrupper. Er det en Bichon havanaise det er snakk om? Isåfall vil jeg tro at hun er over det meste av vekst og sånt uansett i en alder av 7 mnd, så noen stor krise er det neppe så lenge hun ikke er helt avmagret (og det er jo ikke bra uansett alder) og det er fare for generell helse, men siden du sier du ikke hadde vært bekymret om det hadde vært voksenhunden så regner jeg med at det ikke er så ille? 

Skrevet

Har du prøvd vom? Nyx var sånn som din, hun spiste kun om det var høyst nødvendig. Det kunne gå et par dager uten at hun gadd å spise.. Det så man på vekta, for hun veide kun 15 kg (14 på det verste). Hoftebein, ryggrad og ribbein var veldig utstikkende.

Jeg prøvde vom og nå spiser hun en kilo om dagen :P Hun går til og med og maser litt når det nærmer seg middagstid, for hun er så glad i maten nå. Vekta har gått opp til 16 kg, men har stoppet opp der. Nå er hun i god form og hverken tynn eller tjukk synes jeg :) 

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

Hu kan selvsagt, men det skal ofte mye til :) At ribbeina kjennes veldig godt er ikke nødvendigvis noe faresignal, men slike utsagn er jo veldig subjektive så det er vanskelig å vite hva du legger i det når du beskriver det nå, hoftebein og ryggrad er hos noen mer utstikkende og fremtredende uansett vekt og mer ofte hos unghunder/valper iom at de er dårligere muskulert og det som hovedsaklig omgir disse skjelettområdene er store muskelgrupper. Er det en Bichon havanaise det er snakk om? Isåfall vil jeg tro at hun er over det meste av vekst og sånt uansett i en alder av 7 mnd, så noen stor krise er det neppe så lenge hun ikke er helt avmagret (og det er jo ikke bra uansett alder) og det er fare for generell helse, men siden du sier du ikke hadde vært bekymret om det hadde vært voksenhunden så regner jeg med at det ikke er så ille? 

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

2 timer siden, Lunatic skrev:

Har du prøvd vom? Nyx var sånn som din, hun spiste kun om det var høyst nødvendig. Det kunne gå et par dager uten at hun gadd å spise.. Det så man på vekta, for hun veide kun 15 kg (14 på det verste). Hoftebein, ryggrad og ribbein var veldig utstikkende.

Jeg prøvde vom og nå spiser hun en kilo om dagen :P Hun går til og med og maser litt når det nærmer seg middagstid, for hun er så glad i maten nå. Vekta har gått opp til 16 kg, men har stoppet opp der. Nå er hun i god form og hverken tynn eller tjukk synes jeg :) 

Saga kan dessverre ikke spise vom og hundemat :( Hu får blodig diaré og oppkast av alt annet enn spesialfôret.. Hu gikk på vom og hundemat før, men det ble hu også mektig lei av. Mulig hu har vondt i magen og at det er derfor hu ikke vil spise, men veit jo ikke..

Skrevet
38 minutter siden, Tempus skrev:

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

Saga kan dessverre ikke spise vom og hundemat :( Hu får blodig diaré og oppkast av alt annet enn spesialfôret.. Hu gikk på vom og hundemat før, men det ble hu også mektig lei av. Mulig hu har vondt i magen og at det er derfor hu ikke vil spise, men veit jo ikke..

Æsj, ja da skjønner jeg. Høres ikke så bra ut :( men da har jeg dessverre ingen tips.. 

Skrevet
47 minutter siden, Tempus skrev:

Vår voksne, havanaisen, er også slank men langt ifra så tynn som Saga. Saga er en blandingshund, så vi vet ikke helt hvor stor hu blir. Hu er rundt 8.5kg nå. Hadde gått ned ca 200 gram på en måneds tid. 

 

Det at hun er slank/tynn allerede og fortsatt(?) går ned fordi hun ikke får i seg nok er jo absolutt bekymringsverdig. Ikke sikkert det er problematisk helt enda, men før eller siden må det jo stoppe, viss ikke er det jo absolutt ikke bra. Du sier hun ikke spiser i et par dager også kan hun spise et par måltider før hun tar en pause igjen, Hvor ofte serveres det mat?  Viss dere serverer to ganger om dagen feks så prøv å gå over på en gang, da kanskje hun blir å spise litt hver dag istedet fordi hun blir sulten mellom hver gang? Kanskje hun totalt sett spiser litt mer også.. Finnes det ingenting dere kan tilsette maten som dere vet om? Olje? Egg? noe som kan gi en god boost på kalorier uten å være så mye i mengde? Evt noe rent kjøtt/fisk e.l. som hun tåler? De har ikke noe våtfor el av dette spesialforet? kanskje hun liker det bedre? Det er ikke enkelt slikt, og spesielt ikke når det kan være noe galt/vondt som gjør det. En ting med friske hunder, de får jo som regel i seg nok, om enn det er lite, men ved sjukdom så kan de jo faktisk sulte ved matskålen. Håper det går seg til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...