Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt ved fri ved fot.... Trenger innspill!


Nuttenufff
 Share

Recommended Posts

Trenger litt hjelp nå. 

Hunden min har en kjempegod kontakt med meg ved holdt og små forflytninger(90 grader osv.).  Hun sitter og ser på meg hele tiden.   HAr imidlertid ikke denne kontakten ved bevegelse, hun ser ikke på meg og går litt for langt bak.  

Jeg lurer på hvordan jeg kan trene inn en god kontakt ved bevegelse også?   Vi har benyttet klikker på holdt og det funket kjempebra!  Takknemlig for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er "på plass"-kommandoen hennes? Søker hun til siden din?

Har du jobbet med baklengs marsj? Mange hunder synes det er lettere å holde kontakten når du går bakover med ansiktet mot dem. Gå sakte bakover med hunden i bånd, klikk for kontakt. Øk gradvis tempo og legg inn vendinger etterhvert. Når hun har god kontakt kan du snu deg, men senk kriteriene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleit med det samme, og eg trente då ved og ta eit og eit skritt om gangen.

Eit skritt med fin kontakt = belønning. To skritt, fem skritt, tre skritt, sju skritt, osv... Men er viktig og ikkje øke skrittmengden for raskt, og kun korte økter. Og sjølvsagt superduper belønning, sånn at det blir ein kjempekul øvelse :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye tips til hvordan du skal klikke det inn annet enn at du evt prøver å gå bare et skritt, evt bare klikk med en gang du begynner å bevege deg om hunden fortsatt ser på deg da? Eller fortsett å gå og klikk om/når hunden kaster et blikk på deg. Eller evt prøv å juks litt med en smattelyd eller noe og klikk om hunden ser på deg? Andre kontaktøvelser, feks som den simira beskriver kan jo også være en fin plass å starte. At hunden går for langt bak hadde jeg over hodet ikke bekymret meg for enda, det er et luksusproblem og går seg nok til selv. :) 

Jeg bruker lokking under innlæring for å få rett posisjon og for å holde konsentrasjon. Putter godbit i handa å lar hunden gå å prøve å ta den. Da får jeg hunden der jeg vil og kan styre den ganske godt, kjekt også mtp bakpartskontroll. Siste tilskudd i flokken som driver å skal lære seg ting nå har en tendens til å dette ut mellom hver belønning så her har jeg noen godbiter i høyre hånd som hun får se at jeg legger over i venstre med en gang etter at hun har fått ta den jeg hadde der. Altså jeg holder posisjonen på venstrehanda der hun når den og kan putte snuten sin oppi og bøyer meg over for å legge i ny god bit så hun hele tiden får fulgt med og jeg får holdt konsentrasjonen så hun får jobbe mer sammenhengende og det blir litt mer flyt i det. Kanskje jeg snakker litt også "se her da" "oi, mere godbiter" osv for å gjøre det litt ekstra spennende. Neste steg for meg er som regel omvendlokking. Putte leke eller godbit for den del, i venstrehånda og plassere den på utsiden av hundens hode. Starter da bare i utgangsstilling og klikker/gir belønningssignal når hunden ser på meg så får den forsyne seg. Når den skjønner det så prøver jeg et steg frem og belønner det om hunden holder fokus. Evt om det blir for vanskelig så får man belønne før et steg om hunden bare er med frem litt så kan man klikke med en gang. Også øker vi på gradvis. Når de først skjønner poenget kan man som regel gå ganske langt ganske tidlig iom at det er synlig leke og høy motivasjon, selv om de ikke får den før jeg sier det :) 

Ser nå at du har svart at det går bra med litt, men at hun detter ut om du går litt lengre, hva om du bare fortsetter å går når hun detter ut? Vil hun se opp på deg igjen senere? Isåfall kan du jo klikke med en gang hun ser opp igjen :) Jeg sleit mye med å komme videre med pensjonisten her hjemme (når hun var yngre), vi kunne gå litt, men så stoppet det. Vi jobbet og jobbet, men kom liksom aldri over en viss grense, husker ikke akkurat hvor langt det var vi kunne gå, men det var ikke så veldig langt. Så var det noen som spurte meg på trening hva som skjedde om jeg bare fortsatte å gå, så da prøvde jeg det og hunden hentet seg fint inn igjen og kunne helt tydelig gå mye mye lengre enn det jeg hadde trodd. Så kanskje er løsningen så enkel  :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Malamuten, har godbiten i hånda så de fotfølger hånda, da har jeg kontroll på hele kroppen til hunden og kan være streng med posisjonen og plasseringen allerede fra første skritt. Etter hvert tar jeg bare hånda litt bakover på ryggen slik at den ikke er rett foran hunden, og det går veldig bra. Har aldri hatt noe problem med kontakten, og har heller aldri trent direkte på det, bare slik som jeg beskreiv nå. Når jeg trener inn fri ved fot så er jeg streng på kravene helt fra begynnelsen, men da går vi heller veldig gå skritt i en god fri ved fot enn mange skritt med en hund som ikke gidder. Jeg har fått hunder som går veldig bra fri ved fot ved å bruke denne metoden.

 

Kjeder hunden din seg? Har du prøvd å bare gå noen skritt rett fram før det kommer en kjempebelønning? Jeg tror du må gå litt tilbake i treningen din og øke forventningen til hunden ved å gi gode belønninger for å gå rett fram, få skritt om gangen. I begynnelsen trener jeg bare ett og ett skritt før jeg gradvis bygger på med flere skritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...