Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase til en 19 åring


andreschj
 Share

Recommended Posts

3 minutter siden, andreschj skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke det er noen problem å ha noen hund som familiehund. Alle hunder liker kos og jeg tror de fleste individer vil kose deg uansett. 

Det er snakk om det ekstra som hunden egentlig burde få, men alt for mange ikke gir hundene.

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Synes dette var veldig passende sagt.

Men hvem hindrer deg i å teste ut det å ha hund først, mulig snuse litt på div hundesporter, for så å kanskje kjøpe en Rottweiler senere om du skille finne interessen for å drive med slikt? Labradoren er vel en hund som kan brukes, men ikke må..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

Signeres :) 

____

 

Det er en grunn til at jeg har rasen jeg har, jeg liker godt hundesport og hundetrening, men kjenner meg selv såpass at jeg aldri i verden kommer til å trene så mye og jevnlig som f.eks. en kelpie fortjener og vil være fornøyd med. Derfor har jeg finsk lapphund som er en hund med ganske mye lavere kapasitet noe som merkes godt i konkurranse etc (og selvsagt er kjedelig der og da), men som samtidig er fornøyd med lange perioder med bare turgåing i de periodene vi ikke får trent :) Så det kan være greit å kjenne litt på det og ha hund tenker jeg, og hva som skal til med de ulike rasene. Særlig som førstegangseier kan det være vanskelig å se for seg hvordan det blir liksom :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilken rase man velger er det også greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen, og kanskje heller legge lista litt lavere. Cavalieren min er et sånt tilfelle - i teorien en enkel selskapsrase - men hun er definitivt ikke en hund som har det bra kun med kos og tur (noe hun selvsagt også får). Blir hun understimulert begynner hun å lytte etter lyder å reagere på, som kan være ganske frustrerende når man bor i blokk... Men det er allikevel bare en bagatell sammenlignet med litt mer heftige raser, som kanskje reagerer med å rive ned huset eller spise naboungen (satt på spissen).

Når det er sagt så finnes det jo utallige ulike hunderelaterte aktiviteter man kan drive med, og du finner helt sikkert noe både du og hunden liker. Å være en del av et treningsmiljø er supert både for hund og eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig :) Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da :P

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Lola Pagola said:

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig :) Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da :P

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

Tusen takk for et veldig bra svar. Dette svaret satte jeg stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...