Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte valper?


Lizbeth

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner noen som hadde valper på tispene sine i juni 2005, og har allerede fått et nytt kull på dem nå i januar.

Er dette vanlig og forsvarlig, eller er det bare big business?

Hei

Som oppdretter selv så mener jeg at tispa skal ha løpetid mellom hvert kull. Min tispe har løpetid hver 10- 11 mnd. Jeg mener også at det er skrevet en regel om dette på Nkk. At tispen skal ikke parres på påløpende løpetid. (men er litt usikker) Men det mener jeg også er det beste for hunden. Jeg stiller også på utstilling og det er viktig å tenke på hundens beste før man avler på de, ikke av økonomiske grunner eller om utstillingsesongen kommer snart. Det er viktig at hunden får pause mellom kullene sine.

Kristin

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Veldig OT dette, men jeg slenger inn et innlegg likevel.

Når det gjelder diskusjonen om bruksegenskaper vs. eksteriør her inne, tror jeg begge sider har lukket ørene litt.

For når man avler på bruksegenskaper, avler man jo nettopp ikke på eksteriør som går mot dette. Og da setter man faktisk eksteriør ganske høyt, bare i motsats til utstillingsvariantene.

Kommer ikke på noen gode eksempler, men la oss si det er en hunderase som skal være hvit og langhåret.

Selv om man da avler bruks, ville man valgt en hvit, langhåret hund, fremfor en sort korthåret som kom frem av en feil (det ville sikkert ikke skje, men dere skjønner tegninga?).

Poenget blir jo bare at man "oppretter" sin egen standard, og dermed også eksteriør. En jaktlabbe skal jo IKKE se ut som dagens utstillinglabbe, og det går på eksteriør (eksteriøret gjør at de egner seg godt eller dårlig).

Jeg finner det merkelig at så mange har problemer med å forstå ordet helhet, og snakker så mye om prioriteringer, eksteriør først, bruks først... Helheten består jo i at bruksegenskaper og eksteriør går hånd i hånd - og for de sunne rasene stemmer dette. En eksteriørmessig (eller gemyttmessig) utypisk hund vil være bruksmessig dårlig, enkelt og greit.

Jeg tror altså ingen her inne mener (med unntak av en eller to - dem om det) mener at man skal bruke kjempestygge hunder i avl, eller bruksmessig ubrukelige hunder.

Man kan derimot fire litt på en av delene (bruk, eksteriøsr, gemytt) hvis man foretar en kombinasjon som forsterker det man "mangler".

Dette gjelder schäferen også (i mine øyne).

Schäferhundklubben ville si at jeg avlet lite rasetypisk i forhold til deres tolkning av standarden, om jeg skulle finne på å avle schäfer. Jeg ville avle etter eksteriør, men et helt annet eksteriør enn de vil ha, nemlig et sunt og funksjonelt. At de heller ikke avler stort på gemytt eller helse/bruksegenskaper hører med til historien, man da er vi langt ute på OT-viddene.

Skrevet

Men tilbake til tema:

Resultatet av et velfungerende kull (+div annet) vil du ikke kunne se om du ikke venter 1år+ og ser avkommene vokse til. DA har du mulighet til å se hva kombinasjonen(foreldrene) gir av avkom.

Selv så kommer jeg nok til å vente 2-3år før kull nr 2 (om det da blir) før jeg tar ett kull til på min nåværende tispe. (om det overhode blir flere kull på henne..)

Jeg mener det er riktig fremgansmåte av en oppdretter! Da først ser man hva avlsdyrene gir, og sitter ikke med 2 ubruklige kull som ikke gir noe til rasen..

Det kullet som ble født i juni har en helt annet far enn de som ble fødet i januar, så dette blir en helt annen kombinasjon. Så det spiller sikkert ikke noen rolle i dette tilfellet hvordan det første kullet blir.

Jeg tror tispen er en veldig bra hund, både med hensynt il gemytt og utseende.

Skrevet

Hei

Som oppdretter selv så mener jeg at tispa skal ha løpetid mellom hvert kull. Min tispe har løpetid hver 10- 11 mnd. Jeg mener også at det er skrevet en regel om dette på Nkk. At tispen skal ikke parres på påløpende løpetid. (men er litt usikker) Men det mener jeg også er det beste for hunden. Jeg stiller også på utstilling og det er viktig å tenke på hundens beste før man avler på de, ikke av økonomiske grunner eller om utstillingsesongen kommer snart. Det er viktig at hunden får pause mellom kullene sine.

Kristin

Jeg tror de har lov til å sette på igjen uten å ha en løpetid i mellom. Sånn har jeg forstått det nå.

Skrevet

Det kullet som ble fødet i juni har en helt annet far enn de som ble fødet i januar, så dette blir en helt annen kombinasjon. Så det spiller sikkert ikke noen rolle i dette tilfellet hvordan det første kullet blir.

Jeg tror tispen er en veldig bra hund, både med hensynt il gemytt og utseende.

Selv om det er to forjellige kombinasjoner så vet man ikke hva tispen gir før kullet vokser seg til. Så med mindre hun har kull fra før av som er over 1år. Så vet man ikke.

Tispen kan også være den eneste i ett kull med bra gemytt og utseende.. Har selv vært med på en parring med gode rasetypiske hunder-alt var tipp topp!! 2 stk ble avlivet pga gemytt 1-spondliose.. Dette av 8 avkom. Man vet aldri hva som dukker opp derfor er det lurt å vente og se!

  • 4 weeks later...
Skrevet

"Vel, labradorene som vinner på utstilling blir mer og mer kompakte (les tyngre) etterhvert som tida går, og de har mistet sin gode viltfinnerevne og ser slettes ikke ut som jakthunder. For ikke så veldig mange tiår siden var rasestandarden en helt annen, en rasetypisk labrador så ut som dagens jaktlabrador.

Hvis man vil ha en labrador som apporterende hund (det den faktisk er avlet til i utgangspunktet) så må man importere fra rasens opprinnelsesland eller vente tålmodig på valpeliste hos de få gode oppdretterne på jaktlabbe her i Norden. Vil du da mene at disse jaktlabrador oppdretterne er useriøse, siden de avler på hunder som i følge NKK ikke er rasetypiske? Men som er suverene i arbeidet de er avlet opp til.."

Mangen gode poeng, har også en jaktlabrador som jeg har overtatt da arb lysten ble for høy (les: mye lyd).

Imitt hode hadde vært flott om utstillingsfolka og jakt folka kunne komme til en enighet, dvs at de kunnet avlet frem en mellomtype (dual purpose) når det gjelder størrelse som kunne jobbe med høy intensitet slik som rasen i utgangspunktet var avlet frem til.

Må nok dessv si meg enig i mangen utstillings folk som mener at endel jakt labber ser mest ut som en blandingshund. Selvfølgelig er min lille Merethe på 22 kg verdens vakreste i mine øyne, men på utstilling har vi ikke noe å gjøre.

En bekjent har en tispe fra Laboeiras, en utrolig nydelig dual purpose type. Hun har både utsenede, men er ikke for tung + at hun har en fantastisk arb kapasitet. Gid det fantes flere slike!

Mvh Monica ;)

Skrevet

Godt at du sa det Monica!

Det beviser jo at det faktisk går an å kombinere dette - også på labrador. Begynnelsen av å kombinere slike linjer ville man da kanskje få noen valper med supre egenskaper - og et OK utseende - og noen valper motsatt. Ingen er helt ubrukelige på det ene eller det andre.

Til slutt vil rasen bli mere homogen som en og samme type - noen med bedre egenskaper/eksteriøe enn andre, men slik vil det jo alltid være.

Å avle på en virkelig stygg hund bare fordi den har et så fabelaktig temperament/jaktlyst/bruksegenskaper er i alle fall de fleste valpekjøperne lite tjent med. Men akkurat det samme omvendt - en "vakker idiot" orker man jo heller ikke å ha i hus...

Men i sin streven etter den perfekte brukshunden må man aldri glemme eksteriøret heller. Det er en grunn for at rasene har blitt avlet frem som de har - det er enklere å bruke mynder til hetsjakt enn en cavalier...

Det er også klart enklere å bruke en av de tib.tempelhundene som vokter på silkepute i ett tempel (dvs de skal ligge stille) - enn en halvvill border collie..

Og det at det finnes noen få innen en rase som faktisk får til dette *dual purpose' prosjektet burde jo vise fanatikerne (på den ene og andre siden) at det finnes absolutt muligheter for forbedring av rasen sin.

På min egen rase (bearded collie) får vi endel "pepper" fordi de har nå-til-dags fått så mye pels at de ikke kan brukes til noe som helst..

Det er jo selvsagt bare tøv - hvis man hadde hatt den flotteste, mest velpelsede championhunden boendes ute i fjøset (etter utst.karriæren) klippet den sammen med sauene på våren (som de faktisk gjorde før) - så hadde man ikke hatt en slik pels på den hunden. Den hadde blitt slitt av naturlig.

Hunden under selve pelsen er dog stort sett lik den langt mere kortraggede versjonen 50-tallet... Og man kan aldri vurdere en hunds mentale egenskaper utifra hvor pen den er (eller omvendt)..

Susanne

Skrevet

Godt at det ikke bare er jeg som tenker i andre baner når det gjelder oppdrett... da hadde vi ikke hatt tjenestehunder igjen i Norge.

Jeg har en klar mening om hva jeg ønsker å få fram med avl, tydligvis har Charlotte det også, begge (antaglivis) med god støtte av nåværende oppdrettere. Og man kan nå se hva slags raser det er og jeg tror nok dem begge bærer sitt karetaristisk rase- preg & gemytt. Så hva men velger å sette øverst på "prioritets" listen må jo være opp til den enkelte uten å bli sett på som "oppdretter" (div ikke en oppdretter & annet brukt ord i diskusjonen)

Hadde alle avlet med eksteriør som første prioritet så hadde nok vi ikke hatt mange spesialliserte (og vellfungerende) raser igjen!

Men tilbake til tema:

Resultatet av et velfungerende kull (+div annet) vil du ikke kunne se om du ikke venter 1år+ og ser avkommene vokse til. DA har du mulighet til å se hva kombinasjonen(foreldrene) gir av avkom.

Selv så kommer jeg nok til å vente 2-3år før kull nr 2 (om det da blir) før jeg tar ett kull til på min nåværende tispe. (om det overhode blir flere kull på henne..)

Jeg mener det er riktig fremgansmåte av en oppdretter! Da først ser man hva avlsdyrene gir, og sitter ikke med 2 ubruklige kull som ikke gir noe til rasen..

Heilt einig her!

At mange berre ser på utstillingsresultatene til foreldra når dei kjøper ein hund, meinar eg er totalt meinigslaust. Hunden bør vere brukande til andre ting enn berre å sjå flott ut inne i ein ring!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...