Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte valper?


Lizbeth

Recommended Posts

Skrevet

For å ta denne diskusjonen tilbake til topic:

Det er selvsagt komplett likegyldig for hunden hvorfor man velger å disponere fertiliteten hennes slik at hun får to kull på ett år, om man gjør det for å dra henne med på utstillinger, eller for å tjene penger. En frisk og rask tispe som ikke får et ekstremt stort kull og som føder normalt og uten komplikasjoner kan i sin beste alder ha to kull på to påfølgende løpetider uten at det er til skade for henne.

Det er ganske vanlig og kan være forsvarlig - uten at man kan sammenligne det med hva som ville skjedd i naturen. Der ville de fleste kull blitt betydelig redusert pga høy valpedødelighet, mange raser ville ikke kunne formere seg i det hele tatt pga parrings- og fødselsproblemer, og langt de færreste tisper ville overhode fått mulighet til å formere seg i flokken, uansett...

Om det er "big business"? Vel, det må ihvertfall være en ekstremt lettsolgt rase hvis oppdretter orker å sette på 4 kull på så kort tid, om han sitter igjen med et overskudd vet vel bare oppdretteren selv... Men der finnes enklere måter å bli rik på enn å drive seriøst med hund ;-)

Jeg vil ikke si så mye om hvilken rase det dreier seg om her, men det er ikke schnauzer. Jeg kan fortelle at den ene tispen tok keisersnitt i juni - det var 11 valper. To døde og 9 vokste opp. Denne gangen har hun halvparten.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Vell om du har en rasehund som ser ut som et dass i forrhold til standarden og en som er meget bra eksteriørmessig så vil du altså heller avle på den stygge hunden enn den som er bra eksteriør messig om den stygge gjør det brdre som brukshund??

Hvis om den stygge er knallbra bruksmessig UTEN TVIL!!!

Men jeg hadde gjerne vektlagt at partneren skal ha bedre ekteriør kvalitet. Men det er også forsjell på en som får 3.premie på utstilling og en som får 1.pr...

Men hvis jeg satt på en hund som helt klart hadde ekstremt gode bruksegenskaper så hadde jeg ikke tvilt ett sekund på det. MEN når har jeg en brukshund og selges til bruksfolk..

Dem kjøperene vektlegger gjerne ikke hvorlangt hunden har kommet i venstre-svingene og heller resultater på andre baner..

Hadde jeg fortsatt hatt miniatyrhund så hadde jeg nok tenkt anderledes. men siden jeg i starten på innleggene mine skrev om "mine rase" så er det nå det jeg snakke om :P

Men nå sier jeg takk for meg om akkurat dette tema siden det er ganske ot.

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså:

Jeg synes ikke noe om såkalt "back to back" breeding.

Pr. dags dato har jeg tilgode å høre ett vettugt argument for hvorfor man kjører back to back.......

Og en sjekk på ett utvalg raser på dogweb - så er det påfallende at denne "back to back" varianten kjøres på raser som er store i antall og svært lettomsettelig.............. og med mødre som hverken har vært på jaktprøve, utstilling eller noe annet........

Noen som hostet noe om økonomiske motiver???

NKK's etiske retingslinjer sier at en tispe ikke bør ha mer enn fem kull - men seriøst - hvor mange tisper er det som er så gode avlshunder at de MÅ ha fem kull????

Nok engang - en sjekk på dogwebben over en del store og noen små raser (antallsmessig) - det er ofte umeriterte hunder som har fem kull liksom.......

Noen flere som hostet økonomiske motiver???

Det som slår meg er at de meriterte hundene jeg har "funnet" i min "forskning" har ett, to og kanskje tre kull - og avkommene er også til dels meritert ......

Jeg leste en morsom ting som vi nylig trykket i Belgerbladet - definisjonen på en god avlshund: "Den gir store kull"

Driver man seriøst oppdrett så tyner man ikke mest mulig valper ut av en hund som ikke har noe å vise til - og man har ikke behov for å ha fem kull på en slik tispe med mindre man ønsker å finasiere sin hobby og faktisk trenger pengene.

En avlstispe som får fem skal være ****** bra og det skal anses som ett tap for rasen om den ikke får disse fem kullene - og jeg kjenner INGEN sånne hunder...

Hvordan måler man om en hund er en god avlshund?

Ved å se på avkommene - at valpene selges lett og oppdretter aldri hører noe mer er ingen indikasjon på at det er gode avkom. En god avlshund gir hunder som mentalt, eksteriørt og bruksmessig er BEDRE enn sine foreldre - og for å måle det så er man nødet til å følge opp, enten ved at man får valpekjøpere til å stille, til å bruke hundene osv. - og man må sørge for at valpekjøpere faktisk følger gitte anbefalinger for sjekk av helse når den tid kommer.

For nok engang - sjekker jeg på dogwebben disse tispene som har hatt fem kull (eller flere) så er fellesnevneren at svært få om NOEN av avkommene er røntget....??? Hvordan vet man da at hunden er en god avlshund - den spyr ut kull på 7-10 valper - valpene selges og man ser dem aldri igjen..... juhuuu...

Igjen - økonomiske motiver.......

Å forvente at alle vil stille, drive lp, agility, bruks eller lignende når de kjøper valp skjønner jeg også at er en smule for optimistisk - men man bør kunne forvente at oppdrettere følger opp valpekjøpere sånn at man får HD/AA røntget - og om disse tispene som får alle disse kulla var så ****** gode så burde vi vel strengt tatt kunne forvente at i alle fall noen få av avkommene hevdet seg ett eller annet sted??

Mulig jeg er dum ........ men min mening er at når ei tispe har hatt sitt første kull så burde det være karantene tid på to år før neste kull - og innen den tid burde ALLE avkom fra første kull være sjekket og funnet i orden fysisk og psykisk.

Av antallsmessig store raser burde det etter min mening være satt 3 kull som maks. Unntak - altså åpning for videre avl kunne vært gjort dersom tispen i tidligere kull har produsert avkom som har utmerket seg på en eller annen måte, for store raser (altså størrelse) som krever HD/AA status - burde man i tillegg ha ett krav om at MINST 90% av tidligere avkom måtte være røntget og antall infiserte i % ikke overstige gjennomsnittet for rasen.

For hannhunder - 2 års karantene etter tre kull - dersom resultatet blir bra kan det åpnes for flere......

Det er mulig jeg er sær - og jeg skjønner at det desverre ikke er gjennomførbart - men om min verden skulle være ideell så ville det vært sånn.

Skrevet

Jeg mener at alt er like viktig og at man må se på helheten. En oppdretter som prioriterer eksteriøret på siste plass er ingen god oppdretter i mine øyne.

Hva hjelper det å ha en hund med gode bruksegenskaper hvis den ikke likner på rasen, for å snu litt på flisa?

Husk at jeg er oppdretter og ikke bare en vanlig hundeeier. :P

Ja, det er mye bedre å ha en "stygg" hund med gode bruks egenskaper enn en "pen" hund som er dust i hodet.

Selv om du er oppdretter vil du vel ikke ha dumme hunder?

Skrevet

Ja, det er mye bedre å ha en "stygg" hund med gode bruks egenskaper enn en "pen" hund som er dust i hodet.

Selv om du er oppdretter vil du vel ikke ha dumme hunder?

Hvem har snakket om dumme hunder? Ikke jeg. Det er faktisk mulig å ha både pene og greie hunder, altså de kan være både pene av utseende og greie i hodet sitt.

Skrevet

Hvem har snakket om dumme hunder? Ikke jeg. Det er faktisk mulig å ha både pene og greie hunder, altså de kan være både pene av utseende og greie i hodet sitt.

Ja, hadde alle tenkt sånn! Hadde vært flott. Ikke at folk så så svart-hvitt på ting at det er ENTEN/ELLER og at ingenting kan gjøres for å redde f.eks de mest ekstreme schæferlinjene (for å bruke annet eksempel enn schæfer, hvis man avler ulvehund og avler kun på størrelse og ikke ser på gemyttet, så er det også feil).

Skrevet

Hvem har snakket om dumme hunder? Ikke jeg. Det er faktisk mulig å ha både pene og greie hunder, altså de kan være både pene av utseende og greie i hodet sitt.

Ja men hva er galt med å se på bruks egenskaper o.l. før ekstriør hvis det finens hunder som er greie i hpdet sitt og fine i ekstriøret, da er det jo greit å gå på bruks egenskaper førs da :P

Skrevet

Ja men hva er galt med å se på bruks egenskaper o.l. før ekstriør hvis det finens hunder som er greie i hpdet sitt og fine i ekstriøret, da er det jo greit å gå på bruks egenskaper førs da :P

Det er aldri greit å gå på bruksegenskaper før eksteriøret for en oppdretter. Men for en vanlig hundeeier er det sikkert greit å tenke slik. :P:P:P

Skrevet

Det er aldri greit å gå på bruksegenskaper før eksteriøret for en oppdretter. Men for en vanlig hundeeier er det sikkert greit å tenke slik. :P:P:P

Da er sikkert min oppdretter useriøs da, siden han avler rene jakt labradorer og ikke tykke utstillingshunder :rolleyes:

Når eksteriøret gir en lite funksjonell hund så bør faktisk bruksegenskapene være først prioritet.

Skrevet

Det er aldri greit å gå på bruksegenskaper før eksteriøret for en oppdretter. Men for en vanlig hundeeier er det sikkert greit å tenke slik. :P:P:P

Så tilbake til ett tidligere spm du ikke har besvart:

Hundekolen i Sverige, Robert Sørli, Forsvarets Hundeskole, Politi skolen, Førerhund skolen osv osv er "vandlige hundeeiere" ikke oppdrettere?

Jeg tror du må innse at ikke alle oppdrettere har samme mål som du har.

Å si at "følger du ikke min mening og mine mål" så er du ikke oppdretter er ikke det litt trangsynt?? <_<

Skrevet

Da er sikkert min oppdretter useriøs da, siden han avler rene jakt labradorer og ikke tykke utstillingshunder :rolleyes:

Når eksteriøret gir en lite funksjonell hund så bør faktisk bruksegenskapene være først prioritet.

Jeg vet ikke om din oppdretter er useriøs, men det er en uskreven regel at oppdrettere avler rasetypisk, og da går man ut fra rasestandarden. Kanskje du skulle lese rasestandarden for din rase?

Takk og lov at du ikke er oppdretter, for det kan du umulig være med en slik holdning.

Skrevet

Så tilbake til ett tidligere spm du ikke har besvart:

Hundekolen i Sverige, Robert Sørli, Forsvarets Hundeskole, Politi skolen, Førerhund skolen osv osv er "vandlige hundeeiere" ikke oppdrettere?

Jeg tror du må innse at ikke alle oppdrettere har samme mål som du har.

Å si at "følger du ikke min mening og mine mål" så er du ikke oppdretter er ikke det litt trangsynt?? <_<

Nå er det faktisk slik at jeg besvarer de spørsmålene som passer meg, ikke de som passer deg eller andre.

Spør på en ordentlig måte, så kanskje jeg svarer.

De aller fleste oppdrettere har som mål å avle rasetypisk, målet er at avkommene skal bli bedre enn foreldrene på alle måter. Og da kan man ikke nedprioritere noe så viktig som eksteriøret.

Skrevet

Takk Charlotte!

Jeg vet det er ot, men Aud:

Du vil ikke kalle profosjonelle hundekjørere som avler Alask Husky for oppdrettere siden dem er ute etter en hurtig, vell fungerende trekk hund?

Du vil ikke kalle Politiskolen/Statens hundeskole i Sverige for oppdrettere siden dem avler egenskaper og helse i høysete?

Det er nå slik at ikke alle er ute etter å avle utstillingshunder, men det betyr ikke at man går vekk fra det rasetypiske. Grunnen til at man avler er jo for å bevare eller forbedre. Når det med noen raser er problem med at dem IKKE fungerer til det opprinnlige (eks. Labrador) da må jo det jobbes med å forbedre rasen og somoftest så er jo det tilbake til det opprinnlige. En jakt labrador er jo fortsatt en labrador. Det samme er en Bruks(grå) schäfer. dem gode egenskapene man ønsker er satt i høysete når det gjelder avl og de fleste får jo faktisk rødet på utstilling (om ikke får dem blått som OGSÅ betyr at dem er godt innenfor rasestandaren!!!) Eller er du sterkt uenig i dette?

Kopi av mitt tidligere spm. Bare lurte på hva osm var feil med det? Og om du mener at alle bruksoppdrettere (tjenestehund, førerhund osv) ikke er oppdrettere. Pga det er slik jeg forstår din fremlegging av saken. Om jeg på noen måte "er skarp" så er det pga jeg engasjerer meg og lurer på hvor du setter en grense på hva om er oppdretter eller vandlig hunde eier. Det var alt jeg ville ha svar på...

Skrevet

Jeg vet ikke om din oppdretter er useriøs, men det er en uskreven regel at oppdrettere avler rasetypisk, og da går man ut fra rasestandarden. Kanskje du skulle lese rasestandarden for din rase?

Takk og lov at du ikke er oppdretter, for det kan du umulig være med en slik holdning.

Hehe, er ikke oppdretter enda nei. Men kennelnavnet er inne til godkjenning og stamtispa er i hus, så det er ikke så lenge til. Denne holdningen har nok alle jaktlabrador oppdrettere og de som har innsett at det finnes ting utenfor utstillingsringen som er verdt å satse på. Rasestandarden for min rase er feilaktig i forhold til det rasen er avlet opp til - derfor vil jeg få frem jaktlabradoren i Norge slik at det går an å bruke labradoren til jakt igjen. Disse faller utenfor dagens rasestandarden og rett inn i den gamle rasestandarden da labradoren så ut som en jakthund.

Her er en norsk utstillingschampion 1958:

tynn.jpg

Og her er en norsk utstillingschampion 1995:

fet.jpg

Skrevet

Til den som skrev dette:

<<Du vil ikke kalle profosjonelle hundekjørere som avler Alask Husky for oppdrettere siden dem er ute etter en hurtig, vell fungerende trekk hund?>>

OT. Jeg vil kalle slike hundekjørere for alt annet enn oppdrettere. Jeg har en klar mening om slike hundekjørere og om deres hundehold og hva de gjør med hundene sine, presser dem til flere av dem stryker med av utmattelse eller sykdom. Ja dette har jeg et klart ord for, og jeg tror de fleste av dere vet hva jeg kaller disse hundekjørerne. Men dette er som sagt OT, og kan vel ikkke diskuteres her, vil jeg tro.

Skrevet

Det er aldri greit å gå på bruksegenskaper før eksteriøret for en oppdretter. Men for en vanlig hundeeier er det sikkert greit å tenke slik. :D;):P

Det kommer selvsagt an på hva som er målet for avlsarbeidet ditt :rolleyes:

Dersom målet er å få utholdende, raske og sterke trekkhunder som aldri skal på en hundeutstilling så spiller det jo fint liten rolle hvordan hunden ser ut, erfaringen i sporet vil vise om du har lykkes...

Inntil BC ble godkjent som rase av FCI/KC så spilte det heller ingen rolle for skotske oppdrettere hvordan DE så ut, men de måtte være gode til å gjete og gjøre jobben sin...

De som oppdretter hunder i organiserte former etter standarder skrevne for å beskrive mer eller mindre veletablerte former må selvsagt ta hensyn til utseendet også, men man behøver faktisk ikke være eksteriør-interessert for å være oppdretter. En hundeoppdretter er en som aler opp hunder, uansett hva den enkelte måtte mene om motivasjonen for å gjøre det.

Skrevet

Til den som skrev dette:

<<Du vil ikke kalle profosjonelle hundekjørere som avler Alask Husky for oppdrettere siden dem er ute etter en hurtig, vell fungerende trekk hund?>>

OT. Jeg vil kalle slike hundekjørere for alt annet enn oppdrettere. Jeg har en klar mening om slike hundekjørere og om deres hundehold og hva de gjør med hundene sine, presser dem til flere av dem stryker med av utmattelse eller sykdom. Ja dette har jeg et klart ord for, og jeg tror de fleste av dere vet hva jeg kaller disse hundekjørerne. Men dette er som sagt OT, og kan vel ikkke diskuteres her, vil jeg tro.

Jeg synes det er rart hvordan du alltid går ut fra at alle vet hvem du er og hva du mener. Jeg gjør i alle fall ikke det, og regner med det er flere med meg.

Skrevet

Jeg synes det er rart hvordan du alltid går ut fra at alle vet hvem du er og hva du mener. Jeg gjør i alle fall ikke det, og regner med det er flere med meg.

Det gikk ikke på at jeg går ut fra at alle vet hvem jeg er, selv om nok mange gjør det. Av ordlyden i innlegget mitt regnet jeg med at de fleste skjønte at jeg ser på profesjonell hundekjøring som dyremishandling, det var _det_ jeg mente. Men så tenkte jeg at jeg skulle la være å si ordet dyremishandling for å ikke tirre opp enkelte. Men siden du ikke skjønte det, så skrev jeg det altså nå i dette innlegget.

Skrevet
Du vil ikke kalle profosjonelle hundekjørere som avler Alask Husky for oppdrettere siden dem er ute etter en hurtig, vell fungerende trekk hund?

Alaskan Huskies er jo blandingshunder da :D

Skrevet

Ja? Og? Er man ikke oppdretter om valpene som blir født ikke har NKK-reg.bevis, mener du?

Joo... sant det ;) Sorry.. Bare gløm det :D

Skrevet

Pr. definisjon så er jo alle som har et valpekull, det være seg en uønsket paring, blandingskull eller et topp rasekull, for oppdrettere å regne. Men jeg kaller det da gjerne "oppdretter" og oppdretter.

Skrevet

Det er aldri greit å gå på bruksegenskaper før eksteriøret for en oppdretter. Men for en vanlig hundeeier er det sikkert greit å tenke slik. ;):P:D

Somm Charlotte sier, da må hennes oppdretter være usæriøs da?

Som mottoet til NKK er, "Hund til glede og NYTTE".. Det funker lite i praksis hvis det plutselig er usæriøst å avle på nyttige hunder..

Skrevet

Godt at det ikke bare er jeg som tenker i andre baner når det gjelder oppdrett... da hadde vi ikke hatt tjenestehunder igjen i Norge.

Jeg har en klar mening om hva jeg ønsker å få fram med avl, tydligvis har Charlotte det også, begge (antaglivis) med god støtte av nåværende oppdrettere. Og man kan nå se hva slags raser det er og jeg tror nok dem begge bærer sitt karetaristisk rase- preg & gemytt. Så hva men velger å sette øverst på "prioritets" listen må jo være opp til den enkelte uten å bli sett på som "oppdretter" (div ikke en oppdretter & annet brukt ord i diskusjonen)

Hadde alle avlet med eksteriør som første prioritet så hadde nok vi ikke hatt mange spesialliserte (og vellfungerende) raser igjen!

Men tilbake til tema:

Resultatet av et velfungerende kull (+div annet) vil du ikke kunne se om du ikke venter 1år+ og ser avkommene vokse til. DA har du mulighet til å se hva kombinasjonen(foreldrene) gir av avkom.

Selv så kommer jeg nok til å vente 2-3år før kull nr 2 (om det da blir) før jeg tar ett kull til på min nåværende tispe. (om det overhode blir flere kull på henne..)

Jeg mener det er riktig fremgansmåte av en oppdretter! Da først ser man hva avlsdyrene gir, og sitter ikke med 2 ubruklige kull som ikke gir noe til rasen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...