Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks schæfer eller utstillings schæfer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vet jeg beveger meg inn på en "farlig" diskusjon, men jeg har rett og slett noen konkrete spørsmål om schæfer.

1. Vi har bestämt oss for og skaffe oss en schæfer, men ikke om det blir en såkalt bruks schæfer eller utstillings schæfer. Den vil i hovedsak være en familiehund, men også brukes til spor. Er også mye på lange turer i fjellet hvor hunden er en selvfølge og ha med. Vil det da være galskap og gå for en bruks schæfer? Krever den for mye i forhold til hva man kan klare og gi. Noen sier at den har en uendelig motor og trenger aktivisering konstant for og trives?

2. Har flere navn på gode oppdrettere av bruks schæfer, både i Norge og Sverige. Men har noen gode forslag til seriøse og flinke oppdrettere på den såkalte utstillings schæferen?

 

Daniel

Skrevet

Jeg ville gått for en vanlig shæfer, altså en slik utstillingshund. Vil tro en fra brukslinjer kan bli litt mye kun som familiehund /hobby sporhund... Eller skal dere virkelig satse på spor, og trene på høyt nivå?

Skrevet

Jeg tror jeg ville safet og gått for utstillingslinjet. Hvis du ikke har noe sterkt ønske om å få deg akkurat en bruksschäfer, så er en litt aktiv utstillingslinjet vel så bra. Helsa i begge leire er ganske lik. 

Jeg er nok ikke den mest aktive når det kommer til å trene hundesport og har brukslinjet. Det går veldig fint, men hun har omtrent utømmelig energi. Det er ikke det at hun blir rastløs eller "gal" av å ikke få gjøre noe hele tiden, hun blir jo fornøyd, men hun greier alltid litt mer. Ikke at det i utgangspunktet er noen plan om å faktisk slite henne ut. Målet er å gjøre henne fornøyd å gjøre aktiviteter hun synes er gøy(sistnevnte er ingen problem, ALT er kult mener hun). 

Min trenes i hovedsak i lydighet, og der er hun en racer. Det er jeg som setter begrensningene, ikke hunden. Det kan på sett og vis være en litt utrfordrende hund å trene. Ikke fordi hun ikke er lettlært, lettmotivert osv, men fordi det er en del drifter som skal kontrolleres. Spesielt unghundtiden var utfordrende med mye fokus på "hvordan man skal oppføre seg blant folk". 

Å trene spor er veldig bra, det er en aktivitet som passer til de aller fleste raser, fordi det er så naturlig. Man trenger ikke en brukshund for å trene hobbyspor, det kan de aller fleste, om ikke alle, raser får til bra på hobbynivå. Jeg synes at spesielt en bruksschäfer burde få oppleve gleden ved å trene litt mer "krevende" hundesporter i tillegg. Ikke fordi de nødvendigvis krever det(det finnes jo mange måter å mentalt stimulere en hund på), men fordi de synes det er så rasende gøy at det er synd å ikke la de få prøve. 

For en stund siden var jeg på et konkurranselydighetskurs, og bar meg litt over at frøkna mi blir så "høy". Hun synes trening er SÅ gøy, det skulle helst ha skjedd i går og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg for å prestere godt nok. Da sa instruktøren noe som var ganske treffende og som jeg har hengt ved etter det: Hvorfor kjøpe Ferrari om du bare skal kjøre i andre gir? 

  • Like 2
Skrevet

Som jeg har sagt til det kjedsommelige; en god schæferhund er også en god brukshund, uavhengig av form og farge. Ofte er det lettere å finne det man ønsker seg mtp mentalitet i en bruksschæfer fordi der er oppdrettere mer på hugget med kartlegging og ikke bare på å få hunden kjørt gjennom nødvendige titler/krav for avl. Man kan få MYE hund i en bruksschæfer fullstendig avhengig av linjer, og man kan også få det motsatte. Det samme gjelder showlinjene. Er du interessert i å trene enten det er hobby eller konkurranserettet så ville det være naturlig å se på de linjene hvor man faktisk legger ned en del jobb i nettopp hundens bruksdugelighet - og da er det vel gjerne like naturlig å gå på brukslinjer. 

  • Like 1
Skrevet

Helt enig Emilie, en god schæferhund er også en god brukshund, dette uavhengig av bruks eller show type. Men er et vanskelig valg og ta.

Skrevet

Men til tur og litt spor må det da være "tryggere" å gå for en litt mer moderat linje?

Plutselig ender man opp med en hund en ikke klarer å fylle behovene til på en skikkelig måte. Det kan umulig være gøy for hverken hund eller eier[emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Personlig hadde jeg gått for en bruksschæfer selv om jeg ikke skulle hatt så veldig stort fokus på brukssport.. Men jeg vet at jeg er aktiv nok til at den hadde trivdes uansett. Hvor aktive dere er kan jo ikke jeg svare på, men det er ikke sånn at mann må springe i skauen 4 timer daglig for at en bruksschæfer skal trives.. 

Hvorfor hadde jeg valgt bruksschæfer, fordi etter mitt inntrykk så er de stødigere mentalt og enklere å ha med å gjøre i hverdagen (de fra normale brukslinjer ihvertfall) og det at de er litt "mer" er for min del en stor fordel fordi ting da også blir lettere, selv om de kanskje krever/trenger/fortjener litt mer aktivitet. Når de har mye motor så er det jo lettere å aktivisere også, man får mye gratis og slipper å jobbe så hardt for det. Men det viktigste er at de på meg virker enklere i hverdagen. Bedre nerver/mot og stødigere mentalitet så man får litt mindre problemer med negativt stress, usikkerhet, utagering osv.  Adferdsproblemer er ofte mye større utfordring/problem enn å aktivisere nok.  

 

Skrevet

Takk for flere gode innspill. Er vel mer som taler for bruksschæfer for meg.

Da ikke fra de mest ekstreme linjene naturligvis. Det gjelder for og snakke godt med oppdrettere om min intensjon, slik at man kan finne et kull som kan passe. Har vært i kontakt med flere oppdrettere i Norge og Sverige som virker meget dyktige og forstår hva det er jeg er ute etter. Ene skulle snart ha et kull, men sa klart ifra om at det ikke var aktuelt for meg og få valp fra det kullet. Dette da det var som han sa meget skarpe foreldre :) Dette setter jeg stor pris på, det viser at de er seriøse og ikke selger deg hva som helst. Fikk heller info om neste planlagte kull som kunne være aktuelt.

 

Vil bruke tid på dette slik at jeg ikke går i "fella". Vet om en del som har fått hunder med hd, kløe og annet dritt og det håper jeg og unngå. Man er selvfølgelig ikke garantert og få en 100 % frisk hund, men med god bakgrunnsjekk av oppdretter og ikke minst stamtavle til forelderene i kullet så kan man vertfall føle seg trygg på at de har gjort alt for og få friske og sunne valper.

Skrevet

Jeg har vokst opp med bruks schæfere :) Det har vært familiehunder og har fungert fint på den måten. Vi er en turglad familie og hundene har vært med på alt. Siste schæferen er fra en kennel i sande i vestfold, den er foreldrene mine kjempe fornøyde med. Tror det var en politimann som dreiver den kennelen.

Tidligere har vi slitt med hd, ørebetennelse, skabb-lignende utslett(ikke skabb), kreft på schæferene jeg er vokst opp med. Og jeg kan si deg at med schæfer så blir det sykdom, det er fortsatt ikke en frisk rase, men det kommer seg. Hunden foreldrene mine har nå har foreløpig ikke hatt noe som helst av sykdommer. Men den er enda ung.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...