Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod i diareen


Recommended Posts

Skrevet

Hera hatt diare i en 3-4 dager. Og nå sa typen at det var blod i diareen. Kan dette ha med at det "sliter" på tarmene å har diare, eller er det noe galt? Vet jo med oss mennesker at hvis vi får blod i diareen må iv til legen.

Skrevet

Ta Hera til veterinæren du for sikkerhets skyld... Greit å ta med en avføringsprøve også. Diaré kan, som du sier, føre til slitasje av tarmveggene og dermed være naturlig årsak til blodspor. Men i og med at hun har hatt diaré over flere dager nå, kan det jo være noe alvorlig galt også. Om jeg var deg ville jeg sjekket det, just in case :(

Lykke til, og god bedring til Hera! :(

Skrevet

Hera hatt diare i en 3-4 dager. Og nå sa typen at det var blod i diareen. Kan dette ha med at det "sliter" på tarmene å har diare, eller er det noe galt? Vet jo med oss mennesker at hvis vi får blod i diareen må iv til legen.

Hvordan forer du hunden da? gir du henne mat som er lettfordøyelig for og bli kvitt diareen? Hunder kan få blod i avføringen av å gå med diare..Og da er det viktig og fore "riktig"(lettfordøyelig) en periode for og komme over "kneika"

Skrevet

takk for svar.

Jeg har foret normalt, noe jeg ikke skulle ha gjort. Pleier vanligvis å slutte å gi maten og koke ris hvis hun har det. Men ikke nå, merkelig nok når jeg tenker etter. Kan hende at når hun har hjerja med noen andre hunder disse dagene, og da pleier hun å få løs mage,og dermed ikke tenkt så mye over det, men ser jo nå at det er mer enn bare løs mage. Hun må ut om natten og så kommer det bare litt vann ut. Hun skal ikke få mat idag, bare ris. Hun var i søppla og stja en kasserolle med spagetti for noen dager siden, og dermed trodde jeg det var det hun fikk diare av, siden hun ikke tåler noe slags annen mat. Men når den har vart såpass lenge så vet jeg ikke helt. Og idag når det var litt blod i det også.. Men skal gi ris og se det an, og så kontakte veterinæren hvis det ikke blir noe bedring.

Skrevet

Mamma sin hund hadde blodig avføring..Fikk beskjed av vertinær`n å faste en dag..Og jeg tror kylling og fisk er mere lettfordøyelig enn ris(bare et lite tips :( )

Skrevet

Diego og hadde det for ikke så lenge siden.

Jeg fastet han først også ga han kylling, men det hjalp ikke.

Så gikk jeg til dyrlegen og han sa det kanskje kunne være forallergi, så nå går han på allergifor, noe som jeg tror han hjulpet.

(Diego er så opp og ned, noen dager frisk, andre dager litt dårlig i magen)

Men ingen sjangs det kan være forallergi?

(Diego gikk også på det samme foret lenge uten reaksjon, helt til plutselig han ble dårlig)

Skrevet

Forallergi.. vanskelig å vite sånnt. Hun har spist foret i over 1 år nå, uten problemer. De andre gangene har hun reagert iløpet av 1 sekk eller to. Har prøvd veldig mange forskjellige typer. Og så endte vi opp med det jeg bruker nå, som har fungert fint. Hun hadde sånn diare når hun var en 6 mnd tror jeg, da fikk hun allergifor i en periode samt noen tabeletter og så gikk det over. Men de tok prøver som ikke viste noe. Men så har hun veldig følsom mage da, så spiser hun litt mye bein feks. blir hun løs i magen, eller får tak i noe mat, eller får noe menneksemat. Vi får se hvordan det går.

Skrevet

er det mørkt eller lyst blod?

er det lyst så er de ikke farlig for da kan det komme på grunn av all pressingen for å få ut bæsjen og da er det lett å sprenge noen blodkar, er det mørkt så kommer det lengre innen i fra og kan være f.eks en rift i tarmen eller noe slikt og bør undersøkes.

Skrevet

Etter hva jeg så i dag, så var avføring fast å lysebrun...

(Altså bedre en før)

Så jeg holder fortsatt en knapp på spagettien...

Å at det holder på å ordne seg.... :blink:

Skrevet

er i tillegg lurt og se om blodet "ligger utenpå" bæsjen eller er inni på en måte....(her kommer sykepleieren frem, hehe) jo friskere blodet er og jo mer "utenpå" bæsjen det er jo mindre alvorlig er det i utgangspunktet... er blodet blandet i og er svartaktig kan det komme helt fra hundend mangesekk, og kan tyde på ulumskheter... dagens info: blod i avføringen = melena på latinsk :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...