Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod i diareen


Recommended Posts

Ta Hera til veterinæren du for sikkerhets skyld... Greit å ta med en avføringsprøve også. Diaré kan, som du sier, føre til slitasje av tarmveggene og dermed være naturlig årsak til blodspor. Men i og med at hun har hatt diaré over flere dager nå, kan det jo være noe alvorlig galt også. Om jeg var deg ville jeg sjekket det, just in case :(

Lykke til, og god bedring til Hera! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera hatt diare i en 3-4 dager. Og nå sa typen at det var blod i diareen. Kan dette ha med at det "sliter" på tarmene å har diare, eller er det noe galt? Vet jo med oss mennesker at hvis vi får blod i diareen må iv til legen.

Hvordan forer du hunden da? gir du henne mat som er lettfordøyelig for og bli kvitt diareen? Hunder kan få blod i avføringen av å gå med diare..Og da er det viktig og fore "riktig"(lettfordøyelig) en periode for og komme over "kneika"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar.

Jeg har foret normalt, noe jeg ikke skulle ha gjort. Pleier vanligvis å slutte å gi maten og koke ris hvis hun har det. Men ikke nå, merkelig nok når jeg tenker etter. Kan hende at når hun har hjerja med noen andre hunder disse dagene, og da pleier hun å få løs mage,og dermed ikke tenkt så mye over det, men ser jo nå at det er mer enn bare løs mage. Hun må ut om natten og så kommer det bare litt vann ut. Hun skal ikke få mat idag, bare ris. Hun var i søppla og stja en kasserolle med spagetti for noen dager siden, og dermed trodde jeg det var det hun fikk diare av, siden hun ikke tåler noe slags annen mat. Men når den har vart såpass lenge så vet jeg ikke helt. Og idag når det var litt blod i det også.. Men skal gi ris og se det an, og så kontakte veterinæren hvis det ikke blir noe bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego og hadde det for ikke så lenge siden.

Jeg fastet han først også ga han kylling, men det hjalp ikke.

Så gikk jeg til dyrlegen og han sa det kanskje kunne være forallergi, så nå går han på allergifor, noe som jeg tror han hjulpet.

(Diego er så opp og ned, noen dager frisk, andre dager litt dårlig i magen)

Men ingen sjangs det kan være forallergi?

(Diego gikk også på det samme foret lenge uten reaksjon, helt til plutselig han ble dårlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forallergi.. vanskelig å vite sånnt. Hun har spist foret i over 1 år nå, uten problemer. De andre gangene har hun reagert iløpet av 1 sekk eller to. Har prøvd veldig mange forskjellige typer. Og så endte vi opp med det jeg bruker nå, som har fungert fint. Hun hadde sånn diare når hun var en 6 mnd tror jeg, da fikk hun allergifor i en periode samt noen tabeletter og så gikk det over. Men de tok prøver som ikke viste noe. Men så har hun veldig følsom mage da, så spiser hun litt mye bein feks. blir hun løs i magen, eller får tak i noe mat, eller får noe menneksemat. Vi får se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det mørkt eller lyst blod?

er det lyst så er de ikke farlig for da kan det komme på grunn av all pressingen for å få ut bæsjen og da er det lett å sprenge noen blodkar, er det mørkt så kommer det lengre innen i fra og kan være f.eks en rift i tarmen eller noe slikt og bør undersøkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er i tillegg lurt og se om blodet "ligger utenpå" bæsjen eller er inni på en måte....(her kommer sykepleieren frem, hehe) jo friskere blodet er og jo mer "utenpå" bæsjen det er jo mindre alvorlig er det i utgangspunktet... er blodet blandet i og er svartaktig kan det komme helt fra hundend mangesekk, og kan tyde på ulumskheter... dagens info: blod i avføringen = melena på latinsk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...