Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod i diareen


Recommended Posts

Ta Hera til veterinæren du for sikkerhets skyld... Greit å ta med en avføringsprøve også. Diaré kan, som du sier, føre til slitasje av tarmveggene og dermed være naturlig årsak til blodspor. Men i og med at hun har hatt diaré over flere dager nå, kan det jo være noe alvorlig galt også. Om jeg var deg ville jeg sjekket det, just in case :(

Lykke til, og god bedring til Hera! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera hatt diare i en 3-4 dager. Og nå sa typen at det var blod i diareen. Kan dette ha med at det "sliter" på tarmene å har diare, eller er det noe galt? Vet jo med oss mennesker at hvis vi får blod i diareen må iv til legen.

Hvordan forer du hunden da? gir du henne mat som er lettfordøyelig for og bli kvitt diareen? Hunder kan få blod i avføringen av å gå med diare..Og da er det viktig og fore "riktig"(lettfordøyelig) en periode for og komme over "kneika"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar.

Jeg har foret normalt, noe jeg ikke skulle ha gjort. Pleier vanligvis å slutte å gi maten og koke ris hvis hun har det. Men ikke nå, merkelig nok når jeg tenker etter. Kan hende at når hun har hjerja med noen andre hunder disse dagene, og da pleier hun å få løs mage,og dermed ikke tenkt så mye over det, men ser jo nå at det er mer enn bare løs mage. Hun må ut om natten og så kommer det bare litt vann ut. Hun skal ikke få mat idag, bare ris. Hun var i søppla og stja en kasserolle med spagetti for noen dager siden, og dermed trodde jeg det var det hun fikk diare av, siden hun ikke tåler noe slags annen mat. Men når den har vart såpass lenge så vet jeg ikke helt. Og idag når det var litt blod i det også.. Men skal gi ris og se det an, og så kontakte veterinæren hvis det ikke blir noe bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego og hadde det for ikke så lenge siden.

Jeg fastet han først også ga han kylling, men det hjalp ikke.

Så gikk jeg til dyrlegen og han sa det kanskje kunne være forallergi, så nå går han på allergifor, noe som jeg tror han hjulpet.

(Diego er så opp og ned, noen dager frisk, andre dager litt dårlig i magen)

Men ingen sjangs det kan være forallergi?

(Diego gikk også på det samme foret lenge uten reaksjon, helt til plutselig han ble dårlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forallergi.. vanskelig å vite sånnt. Hun har spist foret i over 1 år nå, uten problemer. De andre gangene har hun reagert iløpet av 1 sekk eller to. Har prøvd veldig mange forskjellige typer. Og så endte vi opp med det jeg bruker nå, som har fungert fint. Hun hadde sånn diare når hun var en 6 mnd tror jeg, da fikk hun allergifor i en periode samt noen tabeletter og så gikk det over. Men de tok prøver som ikke viste noe. Men så har hun veldig følsom mage da, så spiser hun litt mye bein feks. blir hun løs i magen, eller får tak i noe mat, eller får noe menneksemat. Vi får se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det mørkt eller lyst blod?

er det lyst så er de ikke farlig for da kan det komme på grunn av all pressingen for å få ut bæsjen og da er det lett å sprenge noen blodkar, er det mørkt så kommer det lengre innen i fra og kan være f.eks en rift i tarmen eller noe slikt og bør undersøkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er i tillegg lurt og se om blodet "ligger utenpå" bæsjen eller er inni på en måte....(her kommer sykepleieren frem, hehe) jo friskere blodet er og jo mer "utenpå" bæsjen det er jo mindre alvorlig er det i utgangspunktet... er blodet blandet i og er svartaktig kan det komme helt fra hundend mangesekk, og kan tyde på ulumskheter... dagens info: blod i avføringen = melena på latinsk :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...