Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skrevet

Sklimatter på parketten. kanskje ikke så det dekker alt, men i det minste så han får noen "koridorer" å gå på.

Hunden blir ikke å leve evig, men om livskvaliteten er ok med bittelitt tilrettelegging burde man gjøre det. Såpass skylder man gamlinger ;)

  • Like 2
Skrevet
8 timer siden, car0lain skrev:

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skal jeg si deg noe snålt: sånn blir eldstemann her også når han går på Karsivan! Jeg trodde ikke det var derfor i starten,startet å gi fordi han har litt forkalkninger og er 10 år, litt stiv og støl og sånn. Gikk på Karsivan en stund, skle på gulvet (kjøpte huset med disse gulvene i 2009) raste ned trappene og slo seg - helt forferdelig. Antisklimatter overalt men han var redd gulvet og trappene var vanskelig selv med antiskli,raste utfor hver dag. Så tok jeg ham av Karsivanen og han ble normal igjen. Jeg trodde ikke på at det var grunnen men etter å ha gjort ett nytt forsøk på medisinen og tatt ham av nok en gang må jeg bare si at jeg tror det er derfor. Hvor dumt det enn høres. Han får heller være stiv og sammenvokst,for økt blodgjennomstrøming har vel kanskje gjort at han har beveget seg litt annerledes og fått problemer? Ikke vet jeg,og jeg vet hvor dumt det virker :)

Skrevet

Hadde og brukt tepper/matter på gulvet i stier der han går. Kanskje Back on track-dekken er fint for han for å myke opp litt? 
Hadde ikke tenkt avliving om han fungerer fint ute, kan holde seg i aktivitet, og at det er gulv som er hovedproblemet. Det er nokså lett å tilrettelegge der heldigvis :) Skal han gå på smertestillende hele livet eller var dette noe over en periode? 

Skrevet

Kjøpte sklisikre sokker, som funket kjempebra :-)

 

Men, nå virker det som han har blitt verre igjen generelt.. :-( Veldig ustø i bakparten, og det hender han bare synker sammen. Klarer å tisse og å gjøre fra seg, men det hender han mister balansen. Har siden mandag også hatt problemer i trappa som hittill har gått greit. Har siden tirsdag hatt han nede så han skal slippe trappa for å se om det hjelper, men jeg synes ikke han har blitt så mye bedre.. Er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Vil jo selvfølgelig prøve alt jeg kan, men jeg vil heller ikke at det skal gå for langt.. :-(

Skrevet

Så trist å høre at han har blitt dårligere :(

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Min hund har sterk grad, men har foreløpig ikke så sterke symptomer som din. Vi har bestemt oss for å heller si stopp før enn senere. Med mindre vi velger operasjon, så vet vi at hoftene bare kommer til å bli dårligere og at hunden kommer til å ha smerter. Derfor er det viktig for meg å vite at vi ikke lar hunden lide unødig. Samtidig vil man ikke gi opp for tidlig heller.

Hvis du bestemmer deg for å la han slippe nå så kan det være det beste for hunden. MEN, det kan også tenkes at ting som trening i vann, kiropraktorbehandling, eller rett og slett styrketrening kan hjelpe. For å være på den sikre siden så går det an å bestille time hos en veterinær som driver med rehabilitering, så får du høre.
:hug: 

Skrevet

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Skrevet
1 minutt siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Så trist, men det var nok det riktige valget å ta. Kondolerer :hug:

Skrevet
24 minutter siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Det høres ut som et klokt og riktig valg, selv om jeg kan forestille meg at det føles veldig vondt akkurat nå. :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...