Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skrevet

Sklimatter på parketten. kanskje ikke så det dekker alt, men i det minste så han får noen "koridorer" å gå på.

Hunden blir ikke å leve evig, men om livskvaliteten er ok med bittelitt tilrettelegging burde man gjøre det. Såpass skylder man gamlinger ;)

  • Like 2
Skrevet
8 timer siden, car0lain skrev:

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skal jeg si deg noe snålt: sånn blir eldstemann her også når han går på Karsivan! Jeg trodde ikke det var derfor i starten,startet å gi fordi han har litt forkalkninger og er 10 år, litt stiv og støl og sånn. Gikk på Karsivan en stund, skle på gulvet (kjøpte huset med disse gulvene i 2009) raste ned trappene og slo seg - helt forferdelig. Antisklimatter overalt men han var redd gulvet og trappene var vanskelig selv med antiskli,raste utfor hver dag. Så tok jeg ham av Karsivanen og han ble normal igjen. Jeg trodde ikke på at det var grunnen men etter å ha gjort ett nytt forsøk på medisinen og tatt ham av nok en gang må jeg bare si at jeg tror det er derfor. Hvor dumt det enn høres. Han får heller være stiv og sammenvokst,for økt blodgjennomstrøming har vel kanskje gjort at han har beveget seg litt annerledes og fått problemer? Ikke vet jeg,og jeg vet hvor dumt det virker :)

Skrevet

Hadde og brukt tepper/matter på gulvet i stier der han går. Kanskje Back on track-dekken er fint for han for å myke opp litt? 
Hadde ikke tenkt avliving om han fungerer fint ute, kan holde seg i aktivitet, og at det er gulv som er hovedproblemet. Det er nokså lett å tilrettelegge der heldigvis :) Skal han gå på smertestillende hele livet eller var dette noe over en periode? 

Skrevet

Kjøpte sklisikre sokker, som funket kjempebra :-)

 

Men, nå virker det som han har blitt verre igjen generelt.. :-( Veldig ustø i bakparten, og det hender han bare synker sammen. Klarer å tisse og å gjøre fra seg, men det hender han mister balansen. Har siden mandag også hatt problemer i trappa som hittill har gått greit. Har siden tirsdag hatt han nede så han skal slippe trappa for å se om det hjelper, men jeg synes ikke han har blitt så mye bedre.. Er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Vil jo selvfølgelig prøve alt jeg kan, men jeg vil heller ikke at det skal gå for langt.. :-(

Skrevet

Så trist å høre at han har blitt dårligere :(

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Min hund har sterk grad, men har foreløpig ikke så sterke symptomer som din. Vi har bestemt oss for å heller si stopp før enn senere. Med mindre vi velger operasjon, så vet vi at hoftene bare kommer til å bli dårligere og at hunden kommer til å ha smerter. Derfor er det viktig for meg å vite at vi ikke lar hunden lide unødig. Samtidig vil man ikke gi opp for tidlig heller.

Hvis du bestemmer deg for å la han slippe nå så kan det være det beste for hunden. MEN, det kan også tenkes at ting som trening i vann, kiropraktorbehandling, eller rett og slett styrketrening kan hjelpe. For å være på den sikre siden så går det an å bestille time hos en veterinær som driver med rehabilitering, så får du høre.
:hug: 

Skrevet

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Skrevet
1 minutt siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Så trist, men det var nok det riktige valget å ta. Kondolerer :hug:

Skrevet
24 minutter siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Det høres ut som et klokt og riktig valg, selv om jeg kan forestille meg at det føles veldig vondt akkurat nå. :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...