Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med sterk grad av HD, forkalkninger og brudd i hofteskålen.


car0lain
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklimatter på parketten. kanskje ikke så det dekker alt, men i det minste så han får noen "koridorer" å gå på.

Hunden blir ikke å leve evig, men om livskvaliteten er ok med bittelitt tilrettelegging burde man gjøre det. Såpass skylder man gamlinger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, car0lain skrev:

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skal jeg si deg noe snålt: sånn blir eldstemann her også når han går på Karsivan! Jeg trodde ikke det var derfor i starten,startet å gi fordi han har litt forkalkninger og er 10 år, litt stiv og støl og sånn. Gikk på Karsivan en stund, skle på gulvet (kjøpte huset med disse gulvene i 2009) raste ned trappene og slo seg - helt forferdelig. Antisklimatter overalt men han var redd gulvet og trappene var vanskelig selv med antiskli,raste utfor hver dag. Så tok jeg ham av Karsivanen og han ble normal igjen. Jeg trodde ikke på at det var grunnen men etter å ha gjort ett nytt forsøk på medisinen og tatt ham av nok en gang må jeg bare si at jeg tror det er derfor. Hvor dumt det enn høres. Han får heller være stiv og sammenvokst,for økt blodgjennomstrøming har vel kanskje gjort at han har beveget seg litt annerledes og fått problemer? Ikke vet jeg,og jeg vet hvor dumt det virker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde og brukt tepper/matter på gulvet i stier der han går. Kanskje Back on track-dekken er fint for han for å myke opp litt? 
Hadde ikke tenkt avliving om han fungerer fint ute, kan holde seg i aktivitet, og at det er gulv som er hovedproblemet. Det er nokså lett å tilrettelegge der heldigvis :) Skal han gå på smertestillende hele livet eller var dette noe over en periode? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte sklisikre sokker, som funket kjempebra :-)

 

Men, nå virker det som han har blitt verre igjen generelt.. :-( Veldig ustø i bakparten, og det hender han bare synker sammen. Klarer å tisse og å gjøre fra seg, men det hender han mister balansen. Har siden mandag også hatt problemer i trappa som hittill har gått greit. Har siden tirsdag hatt han nede så han skal slippe trappa for å se om det hjelper, men jeg synes ikke han har blitt så mye bedre.. Er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Vil jo selvfølgelig prøve alt jeg kan, men jeg vil heller ikke at det skal gå for langt.. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at han har blitt dårligere :(

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Min hund har sterk grad, men har foreløpig ikke så sterke symptomer som din. Vi har bestemt oss for å heller si stopp før enn senere. Med mindre vi velger operasjon, så vet vi at hoftene bare kommer til å bli dårligere og at hunden kommer til å ha smerter. Derfor er det viktig for meg å vite at vi ikke lar hunden lide unødig. Samtidig vil man ikke gi opp for tidlig heller.

Hvis du bestemmer deg for å la han slippe nå så kan det være det beste for hunden. MEN, det kan også tenkes at ting som trening i vann, kiropraktorbehandling, eller rett og slett styrketrening kan hjelpe. For å være på den sikre siden så går det an å bestille time hos en veterinær som driver med rehabilitering, så får du høre.
:hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Så trist, men det var nok det riktige valget å ta. Kondolerer :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Det høres ut som et klokt og riktig valg, selv om jeg kan forestille meg at det føles veldig vondt akkurat nå. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...