Gå til innhold
Hundesonen.no

Fettkuler


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Hei!

Setteren har to fettkuler som ligger tett sammen på brystet. Da jeg først oppdaget de var de små med litt mellomrom, men nå har de vokst seg store som to halve golfballer. Veterinæren har kjent på de flere ganger og sagt det er fettkuler og ingenting å bekymre seg for, men så var jeg tilfeldigvis hos en annen veterinær som syns det var rart at det ikke hadde blitt tatt prøver av de. Hvor sikker skal en veterinær være før man sier det er en fettkul uten å ha tatt prøver? 

Og hvor "plagsomme" skal de være før man fjerner de? Må de opereres bort, eller kan de tappes? Fjernet fettkul på forrige setter, men da lå han i narkose pga noe annet uansett. De har vokst seg store og "fine" nå, og huden på den ene har blitt litt mørk, men det ser ut til at veksten på de har stagnert. Blir jo bekymret for om det er noe annet..

Tenker å få tatt prøver av de asap bare så det er sagt, men tenkte bare spørre :) 

Skrevet
2 minutter siden, Christine skrev:

Hei!

Setteren har to fettkuler som ligger tett sammen på brystet. Da jeg først oppdaget de var de små med litt mellomrom, men nå har de vokst seg store som to halve golfballer. Veterinæren har kjent på de flere ganger og sagt det er fettkuler og ingenting å bekymre seg for, men så var jeg tilfeldigvis hos en annen veterinær som syns det var rart at det ikke hadde blitt tatt prøver av de. Hvor sikker skal en veterinær være før man sier det er en fettkul uten å ha tatt prøver? 

Og hvor "plagsomme" skal de være før man fjerner de? Må de opereres bort, eller kan de tappes? Fjernet fettkul på forrige setter, men da lå han i narkose pga noe annet uansett. De har vokst seg store og "fine" nå, og huden på den ene har blitt litt mørk, men det ser ut til at veksten på de har stagnert. Blir jo bekymret for om det er noe annet..

Tenker å få tatt prøver av de asap bare så det er sagt, men tenkte bare spørre :) 

Er litt spesielt at de ikke er sjekket, ja. Veterinæren sjekket alltid kulene på vår gamle schäfer, hun hadde mye fettkuler, og fikk innimellom kuler vi ikke var helt sikre på. Å finne ut om det er en fettkul er normalt ganske lett.

Hvis det er ei tispe ville jeg spesielt ha vært bekymret for jursvulster.

Fettkuler kan tømmes, men de kommer ofte tilbake igjen, så hvis man vil fjerne de permanent må de fort fjernes kirurgisk.

Guest Christine
Skrevet
13 minutter siden, Tuvane skrev:

Er litt spesielt at de ikke er sjekket, ja. Veterinæren sjekket alltid kulene på vår gamle schäfer, hun hadde mye fettkuler, og fikk innimellom kuler vi ikke var helt sikre på. Å finne ut om det er en fettkul er normalt ganske lett.

Hvis det er ei tispe ville jeg spesielt ha vært bekymret for jursvulster.

Fettkuler kan tømmes, men de kommer ofte tilbake igjen, så hvis man vil fjerne de permanent må de fort fjernes kirurgisk.

Jeg har egentlig aldri tenkt tanken på at de bør sjekkes før den andre veterinæren virket litt forundret over at det ikke var tatt prøver av de. Har spurt vår faste veterinær flere ganger om de samme kulene samt andre fettkuler, så slo meg egentlig til ro med det. 

Men hvor vanlig er det at de vokser seg så store ila kanskje et års tid? Alle som koser med hunden får jo sjokk når de kommer til brystet.

Har fundert på om de skal fjernes eller ei, men med den størrelsen de har nå heller jeg mer og mer mot å fjerne til tross for at jeg ikke vil legge han i narkose "unødig". De virker ikke å plage han noe i hverdagen og på tur med sele som ligger på, men de er ikke pene å se på, samt at jeg nesten er blitt redd for at han skal tryne å slå hull på de.. 

Guest lijenta
Skrevet

i gamledager så kjente veten bare på kulene og sa det var forskjell på hvordan dem hang i det underliggende om det var fettkul eller svulst. 

Skrevet

Hei! Forrige hunden min fjernet endel fettkuler når de ble store. Nok på størrelsen utfra hva din har nå vil jeg tro. Da var det helt  klart fettkuler vi merket det godt da undersøkte de. Så hadde hun et par små som holdt seg veldig små. Frøkena jeg har nå fikk for et par mnd siden en kul på hofta jeg straks kjente på den mente ikke var fettkul da var helt  annnerledes enn fettkulene jeg har kjent på. Det var rett så tok biopsi. Fikk ikke helt tydelig resultat men,var ikke kreft heldigvis mere enn form for cyste tror vi. Den har vokst på kort tid så på fredag ble den operert bort og tatt ny biopsi for se om fikk mere væske ut av den nå. Operasjonen gik veldig bra samme kveld var hun klar for lang tur trodde hun! Nå også litt utfordring ikke la hun herje vilt i all fine snøen vi har fått :) Hun har også 2 bittesmå fettkuler som har vært små lenge satser på de fortsetter sånn. Lykke til hva dere finner ut om kulene.

Skrevet

Schæferen min hadde to fettkuler på hodet da jeg fikk henne 2.5 år gammel. De sprakk og ble borte da vi gikk over til råforing/menneskemat og hun hadde aldri noen siden.

Skrevet

Første hunden min en bcblanding fikk fjernet flere fettkuler da han var 9 år gammel. To ble ikke fjernet for de lå sånn til at man måtte ha et langt snitt og veterinæren mente at det da var bedre å la de være, disse to ble det tatt prøver av for å være sikker på at de ikke var noe annet enn fettkuler. 

De andre ble fjernet fordi de vokste og fordi de lå sånn til at de kom i veien for musklaturen når han beveget seg. Veterinæren sa at det kom an på hvor de lå og hvor store de var om de fjernet dem. Generelt sa hun at hun foretrakk å fjerne de mens de var mindre for da ble snittene små og operasjonen mindre så hundene kom seg igjen fortere. (Jeg synes nemlig sånne ting er fascinerende, derfor spurte jeg trehundretusen spørsmål :P Fikk være med å se på utstryk av prøvene også - glinset, så det var veldig tydelig fett)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...