Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - problem og suksess?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger å høre noen suksesshistorier mtp hunder som har blitt kvitt sin seperasjonsangst / mistrivsel alene, altså har endret seg til å akseptere/slappe av en arbeidsdag hjemme. Er det noen som har det? I så fall hvordan var den før og nå, og hvordan gikk prosessen til?

Vår hund flyttet til oss når han var 10 mnd (er nå snart 2 år), og var ikke veldig vant å være alene, men det han hadde funket visstnok  greit, men da stort sett sammen med andre hunder .

Han har hos oss hele tiden vist sterk misnøye med å være alene, men det har vi løst med at han har vært med sambo på jobb. Det kan han dessverre ikke lengre og nå er vi plutselig i en ganske akutt og vanskelig situasjon som jeg er veldig usikker på hvordan vi skal handtere.

Her er litt om hvordan han er alene/ historikk:

Vi har hele tiden trenet på at han skal lære å være alene, men dessverre ikke systematisk og vært  flinke nok. Han får ikke fotfølge oss, må bli igjen inne i stua når vi går etter posten/  kort tur,  blir plassert inne på loftet (hvor han er alene) når vi er hjemme eller er ute kortere stunder.

Når vi er hjemme to etasjer under han og han hører oss så er han stort sett stille, eller om han piper/bjeffer/uler får han beskjed om å være stille og da gir han seg. Mens om vi er ute, så har vi hørt at han bjeffer/uler.

Vi har siste tiden hatt kamera  som vi kunne ha fulgt med på han via mobilen.  Og igjen, når han hører vi er hjemme er han mest stille, men da ser vi at han kan stå eller sitte helt rolig og bare vente på oss uten å legge seg ned i opptil 1, 5 time.  Han er ikke stresset og urolig i kroppsspråket sitt, men han ser «deppa» ut, henger med hodet og slapper ikke av.

Når vi er ute av huset blir det etter hvert mer uro, hopper litt mer opp og ned mellom sofa og dør, men ellers mye det samme, ganske rolig kroppsspråk, MEN da er han vokal i tillegg. Det er jevn uling og bjeffing om en annen, med korte opphold. I helgen var vi borte fra han i 2, 5 time og da holdt han på sånn hele tiden, uten å ligge ned i mer enn et par min maks tipper jeg.

Vi har håpet på (og fremdeles gjør) at han skal vokse seg tryggere og at det skal løse seg etter hvert, men er litt småfortvilet nå når vi har kniven litt på strupen. Jeg lurer veldig på om vi bør bare fortsette med korte stunder og ikke presse det, eller om vi kan ta det «på  den harde måten», at han bare må lære seg å takle det, la han være alene og at det sånn kommer til å ordne seg.. Hele meg stritter i mot sistnevnte, og jeg er veldig redd att det skal bli mye verre om vi gjør det sånn, men samtidig føler jeg meg ganske lost.. Vi har hatt hund med seperasjonsangst før, og vet hvor det sliter både på eier og hund, så vil ikke havne der igjen. Situasjonen nå er på langt nær så ille som med tidligere hund, og jeg vet ikke om det kan kategoriseres som seperasjonsangst heller, eller bare at han mistrives sterkt alene. Han er veldig lite selvstendig.

Han er forresten ikke i bur, dette er noe jeg ikke ønsker heller, men tanken er jo der om det er noe vi bør prøve i en overgangsperiode (i bilen kan han fint ligge rolig alene). Han er også på et avlukket rom uten utsikt ut. Nede i stuen har han kun vært korte stunder alene da jeg tenker lukket rom er bedre da det er mye vinduer i stuen og følge med ut fra og han kan være voktete. Lurer dog på om det er verdt å prøve da det er der vi mest oppholder oss og han kanskje er mest komfertabelt.

Dette ble langt, MEN:

Tilbake til innledningen, så er jeg veldig i behov av å høre noen som har hatt lykkelig slutt på tilsvarende problem, litt optimisme rett og slett! :)

Og veldig gjerne noen tanker og tips om dere har erfaring eller kunnskap om temaet. 

Skrevet
41 minutter siden, Sprettballen skrev:

Du kan jo lese litt i tråden jeg startet i fjor sommer om vår utfordring med hjemme alene :)

 

Der var det litt å lese, får gjøre det senere :) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...