Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - problem og suksess?


tmp
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger å høre noen suksesshistorier mtp hunder som har blitt kvitt sin seperasjonsangst / mistrivsel alene, altså har endret seg til å akseptere/slappe av en arbeidsdag hjemme. Er det noen som har det? I så fall hvordan var den før og nå, og hvordan gikk prosessen til?

Vår hund flyttet til oss når han var 10 mnd (er nå snart 2 år), og var ikke veldig vant å være alene, men det han hadde funket visstnok  greit, men da stort sett sammen med andre hunder .

Han har hos oss hele tiden vist sterk misnøye med å være alene, men det har vi løst med at han har vært med sambo på jobb. Det kan han dessverre ikke lengre og nå er vi plutselig i en ganske akutt og vanskelig situasjon som jeg er veldig usikker på hvordan vi skal handtere.

Her er litt om hvordan han er alene/ historikk:

Vi har hele tiden trenet på at han skal lære å være alene, men dessverre ikke systematisk og vært  flinke nok. Han får ikke fotfølge oss, må bli igjen inne i stua når vi går etter posten/  kort tur,  blir plassert inne på loftet (hvor han er alene) når vi er hjemme eller er ute kortere stunder.

Når vi er hjemme to etasjer under han og han hører oss så er han stort sett stille, eller om han piper/bjeffer/uler får han beskjed om å være stille og da gir han seg. Mens om vi er ute, så har vi hørt at han bjeffer/uler.

Vi har siste tiden hatt kamera  som vi kunne ha fulgt med på han via mobilen.  Og igjen, når han hører vi er hjemme er han mest stille, men da ser vi at han kan stå eller sitte helt rolig og bare vente på oss uten å legge seg ned i opptil 1, 5 time.  Han er ikke stresset og urolig i kroppsspråket sitt, men han ser «deppa» ut, henger med hodet og slapper ikke av.

Når vi er ute av huset blir det etter hvert mer uro, hopper litt mer opp og ned mellom sofa og dør, men ellers mye det samme, ganske rolig kroppsspråk, MEN da er han vokal i tillegg. Det er jevn uling og bjeffing om en annen, med korte opphold. I helgen var vi borte fra han i 2, 5 time og da holdt han på sånn hele tiden, uten å ligge ned i mer enn et par min maks tipper jeg.

Vi har håpet på (og fremdeles gjør) at han skal vokse seg tryggere og at det skal løse seg etter hvert, men er litt småfortvilet nå når vi har kniven litt på strupen. Jeg lurer veldig på om vi bør bare fortsette med korte stunder og ikke presse det, eller om vi kan ta det «på  den harde måten», at han bare må lære seg å takle det, la han være alene og at det sånn kommer til å ordne seg.. Hele meg stritter i mot sistnevnte, og jeg er veldig redd att det skal bli mye verre om vi gjør det sånn, men samtidig føler jeg meg ganske lost.. Vi har hatt hund med seperasjonsangst før, og vet hvor det sliter både på eier og hund, så vil ikke havne der igjen. Situasjonen nå er på langt nær så ille som med tidligere hund, og jeg vet ikke om det kan kategoriseres som seperasjonsangst heller, eller bare at han mistrives sterkt alene. Han er veldig lite selvstendig.

Han er forresten ikke i bur, dette er noe jeg ikke ønsker heller, men tanken er jo der om det er noe vi bør prøve i en overgangsperiode (i bilen kan han fint ligge rolig alene). Han er også på et avlukket rom uten utsikt ut. Nede i stuen har han kun vært korte stunder alene da jeg tenker lukket rom er bedre da det er mye vinduer i stuen og følge med ut fra og han kan være voktete. Lurer dog på om det er verdt å prøve da det er der vi mest oppholder oss og han kanskje er mest komfertabelt.

Dette ble langt, MEN:

Tilbake til innledningen, så er jeg veldig i behov av å høre noen som har hatt lykkelig slutt på tilsvarende problem, litt optimisme rett og slett! :)

Og veldig gjerne noen tanker og tips om dere har erfaring eller kunnskap om temaet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...