Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfasthet


Petra

Recommended Posts

Jeg satt akkurat og leste en diskusjon på et annet forum om skuddfasthet, og begynte å lure litt på hva som egentlig menes med dette. Hvor mye har en hund "lov" til å reagere på et skudd før den ikke kan kalles skuddfast?

Så vidt jeg har skjønt blir momentet ofte (alltid?) testet ved at hund og eier leker med en kong, skuddene blir avfyrt og hundens reaksjon observert, stemmer det?. Er det greit at hunden skvetter litt, slipper kongen og ser seg rundt, for så å avreagere og gjenoppta leken etter rimelig tid, og hva er i så fall rimelig tid? Eller skal den nærmest blokkere på kongen og knapt nok lee på et øre når skuddet faller? Vil hundens generelle lekelyst påvirke hvor fort den gjenopptar leken, og dermed hvorvidt den oppfattes som skuddfast?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva definisjonen på "skuddfasthet" er, men jeg legger i det at hunden avreagerer fort etter at skuddet går, og at den opptar det den holdt på med kjapt deretter.

Jeg som har jakthund, er avhengig av at bikkja ikke får fnatt og stikker til skogs etter at skuddet går; jeg forventer at hunden blir hos meg og ikke er negativt stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man tar utgangspunkt i et resultatskjema fra en funksjonsanalyse, så har hunden lov til å vise sterke oppmerksomhetssignaler, men de skal avta etter hvert skudd, og hunden skal gjennoppta virksomheten igjen. Da bedømmes den som skuddfast, og får bestått skudd.

På **** så leker man med hunden. Så skytes det, og de observerer hva hunden gjør, og så skal man leke med den igjen. Husker ikke hvor mange skudd som blir avfyrt. Mener at hunden også skal stå passiv under et par av skuddene før man starter å leke igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svarene! Da er det altså lov å reagere litt, så lenge den avreagerer igjen forholdsvis kjapt. Jeg hadde av en eller annen grunn fått for meg at hunden helst skulle være så opptatt av kongen at den ikke reagerte i det hele tatt, og hadde litt problemer med å skjønne hvordan det kunne være spesielt ideelt. Selv skvetter jeg skyhøyt, men tror da ikke jeg er skuddredd av den grunn :(

En ting til: vil hundens lekelyst påvirke resultatet? Jeg ser for meg at en hund med totalt kongdilla vil ta opp igjen leken fortest mulig, mens en som synes en kong er litt kjedelig får mer lyst til å sjekke hvor den rare lyden (altså skuddet) kom fra. Men den trenger jo ikke å ha blitt noe mer skremt av skuddet av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( hadde min hund overhodet ikke leet ørene på en skarp lyd, så ville jeg nok blitt bekymret for hørselen ja! Det er vel graden av reaksjon og hvor fort hunden avreagerer en slik test går ut på antar jeg. Noen hunder registrerer at det skjer noe for så å fortsette med sitt, andre igjen blir så satt ut at de ikke klarer å komme til hektene igjen før lenge etterpå.

Jeg hadde engang en aktia inu som skulle trenes til ettersøkshund. Den var så skuddredd at den stakk tvert til skogs og fikk den store skjelven... mens min nåværende ettersøkshund helst vil springe etter skuddet i sin iver etter å finne en hjort i andre enden :( .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva definisjonen på "skuddfasthet" er, men jeg legger i det at hunden avreagerer fort etter at skuddet går, og at den opptar det den holdt på med kjapt deretter.

Jeg som har jakthund, er avhengig av at bikkja ikke får fnatt og stikker til skogs etter at skuddet går; jeg forventer at hunden blir hos meg og ikke er negativt stresset.

På MH er det hvertfall flere skudd. Jeg mener huske jeg talte til 4 på min sin test - hvorav to var passive,og to aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

to var passive,og to aktive

Jeg skal til Sverige i april på MH med Amigogutten og det ser jeg frem til med glede!

Vet jo at skudd er med i testen, men lurte på hva du mente med to passive og to aktive? Er de passive når hunden sitter i ro og ikke gjør noe, og de aktive er mens han leker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal til Sverige i april på MH med Amigogutten og det ser jeg frem til med glede!

Vet jo at skudd er med i testen, men lurte på hva du mente med to passive og to aktive? Er de passive når hunden sitter i ro og ikke gjør noe, og de aktive er mens han leker?

Ja, Odin skulle sitte i ro på to, og leke med meg på to av skuddene...han var derimot så avslappet, at han la seg ned når han skulle sitte...til alles fornøyelse.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine passive skudd (MH i Sverige) så skulle hunden gå i løs line, uten komando og gjøre som den ville.... Blaze valgte å spise en pinn og legge seg ned å gnage på den etter det første passive skuddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nok dommere utdannet til å Mh teste i Norge. Det er en av årsakene. Det krever dommer, testleder og 2 figuranter. Og alle må ha riktig utdannelse... få er det av dem alle.

I Trondheim så er det vell arrangert noen gjennom året og N.Ridgback.Klubb arrangerer også noen. Gå inn på Nkk sine sider så får du en oversikt. Det blir faktisk arrangert endel! Men det er dyrt pga dem som HAR utdannelse kommer langveis fra, det er 4 stk så det koster litt.

Litt oppdatering:

Det arrangeres 14 Mh-tester i norge dette året: NKK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt oppdatering:

Det arrangeres 14 Mh-tester i norge dette året: NKK

Takk for info! Grunnen til at vi skal til Sverige har nok litt med å gjøre at flere av valpene i kullet befinner seg der, og oppdretter har booket plass til hele gjengen. For endel av vitsen var å gjøre testen på kullet samlet, etter hva jeg forstod.

Så dyrt var det heller ikke sånn sett (400 kroner), men så kommer jo reisa og overnattinga i tillegg da... men vi tar det som en liten "ferie" - alle familiene skal samles om lørdagskvelden og bare preike STABIJHUND :P Gleder meg masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Guest Jonna

bare lurer på en ting. har man lov å snakke til og rose hunden under en slik test?

Ikke med mindre testleder sier du får lov til å gjøre det, Mye av poenge er at hunden skal prøve å løse momentene uten fører støtte. Klarer den ikke det så får du beskjed om å "hjelpe" hunden din ved å rope på den. Mer skal du ikke gjøre, du skal bare rope/snakke til hunden din på en slik måte at den kommer til deg. Sier testleder at du skal rose hunden din: ja da skal du gjøre nettopp det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det. Jeg har nettopp vært på MH i Sverige og der skal føreren være passiv. Bare holde i båndet og slippe det alt etter direktivene fra testlederen. Og som JeanetteH sier -når testlederen sier at du skal rose, så gjør du det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuddfasthet:

Har liksom lurt på selv, hva skuddfasthet egentlig er... Men er i bunn og grunn (sånn i det praktiske liv) kommet til den konklusjon at en hund som er skuddfast, den kan godt reagere på en ny, gjerne litt skarp og ubehagelig lyd, men skal etterhvert koble lyden ut og akseptere den som en del av miljøet den befinner seg i. Den avreagerer, sånn innen rimelighetens grenser, uten særlig hjelp fra eieren. Kort&godt ;) .

Jeg har selv en rase hvor lyd-følsomhet kan være en hyppig forekommende dysfunksjon. Min hund har egentlig aldri reagert utpreget mye på høye og ubehagelige yder, og det forekom meg ikke spesielt ovverraskende at hun bestod med god margin på både skudd-testen og skrammel-testen under FA. Slikt tror jeg man danner seg en god magefølelse av, uten å være på MH eller FA test. En hund som girer seg urimelig mye opp av ulike hverdags-lyder, har ikke særlig god avreageringsevne (generelt sett?)

bare lurer på en ting. har man lov å snakke til og rose hunden under en slik test?

Joda, under testen kan man godt rose og snakke til hunden. Men det skal IKKE skje før test-leder sier klart ifra. En test skal gi hunden tid til på egenhånd å finne ut av situasjonen (sjekke nysgjerrighet), og den skal optimalt sett løse situasjonen selv (avreagere). Hunden gis rikelig tid til dette. Men går det FOR lang tid, kan hundens eier gripe inn med litt hjelp og oppmuntring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Rimelig tid":

Vet ikke om det finnes noen fasit på hva "rimelig tid" er... Men på den testen vi gjennomførte var det snakk om avreaksjon i forhold til reaksjon. Det må være et rimelig forhold der. Hvis den observerbare reaksjon er sånn "passelig" skal hunden kunne avreagere raskt. På skrammel-testen (kjetting nedover en blikk-plate) reagerte min hund med prompte nysgjerrrighet. Hun avreagerte veldig fort på denne. Det var snakk om to-tre sekunder. På kjelken var reaksjonen hennes mye mer graverende. Hun reagerte med truende signaler i lang tid, før hun til slutt trakk seg unna situasjonen. Hun brukte noe lenger tid på å avreagere på dette momentet. Kanskje ett minutt - eller to (jeg husker ikke helt)...

Hunden ble også sjekket hele tiden underveis mellom momentene på FA, om hun hadde noen gjenstående "uavreagerthet". Hun ble klapset på rumpa bakfra, for å sjekke om hun hadde lagret opp stress og skvettenhet. Dette er små detaljer som sier mye om hundens evne til å avreagere skikkelig på belastninger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunden ble også sjekket hele tiden underveis mellom momentene på FA, om hun hadde noen gjenstående "uavreagerthet". Hun ble klapset på rumpa bakfra, for å sjekke om hun hadde lagret opp stress og skvettenhet. Dette er små detaljer som sier mye om hundens evne til å avreagere skikkelig på belastninger

Hvis dette er tilfelle at dommerne klasket henne på rompa bakfra under testen så hadde jeg levert en skriftlig klage til NKK - dette skal IKKE forekomme og det er INGENTING og jeg gjenter INGENTING som sier noe om at dette skal gjøres. Dommerne skal lese hunden i testmomentene og intet annet.

Jeg kjenner jeg blir rasende når jeg leser det du skriver.... og da mener jeg RASENDE - dette er faktisk IKKE reglementert.

Hverken dommer eller testleder skal gjøre noe som helst med hunden din foruten det som står i regelverket, dvs. testleder skal holde igjen hunden din på flokktilhørighetbiten der du skal løpe avgårde - og så skal testleder leke med hunden din til å begynne med og thats it........

Jeg håper hunden din sto på testen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette er tilfelle at dommerne klasket henne på rompa bakfra under testen så hadde jeg levert en skriftlig klage til NKK - dette skal IKKE forekomme og det er INGENTING og jeg gjenter INGENTING som sier noe om at dette skal gjøres. Dommerne skal lese hunden i testmomentene og intet annet.

Jeg kjenner jeg blir rasende når jeg leser det du skriver.... og da mener jeg RASENDE - dette er faktisk IKKE reglementert.

For ordens skyld må det nevnes at den testen vi gjennomgikk var uoffisiell. Den bygger på mye av de samme momentene som den offisielle FA. Jeg går utfra at du sikter til likhetsprinsippet her? Men som sagt, denne testen var uoffisiell og kommer ikke med i noen statistikk

Hverken dommer eller testleder skal gjøre noe som helst med hunden din foruten det som står i regelverket, dvs. testleder skal holde igjen hunden din på flokktilhørighetbiten der du skal løpe avgårde - og så skal testleder leke med hunden din til å begynne med og thats it........

Dette med fysisk berøring skjedde helt på slutten etter de tyngste belastningene. Det var snakk om lett berøring, og jeg fikk forklaring på hvorfor. Dommeren ville forsikre seg om at hunden var helt avreagert før skuddene.

Jeg håper hunden din sto på testen

Jo takk, hunden fikk lov å gjennomføre alle momentene og fikk "anbefalt" på papiret

Vipsen; fikset quoter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hvis hunden kun reagerer på skudd som den får rett i fleisen, men ikke andre skarpe lyder som den evt. måtte høre til dagligdags som f.eks. torden, raketter osv.? Mye godt avlsmateriale som går til spille når man fokuserer på hundens forhold til skudd på kloss hold, i stedet for å fokusere på godt gemytt, sosiale egenskaper, god helse osv. Ikke rart det blir mye innavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hva hvis hunden kun reagerer på skudd som den får rett i fleisen, men ikke andre skarpe lyder som den evt. måtte høre til dagligdag som f.eks. torden, raketter osv.? Mye godt avlsmateriale som går til spille når man fokuserer på hundens forhold til skudd på kloss hold, i stedet for å fokusere på godt gemytt, sosiale egenskaper, god helse osv. Ikke rart det blir mye innavl.

Vell nå har det seg slik at avler man brukshund så er det slik at bruksmomentene inneholder skudd. Ergo er hunden skudd redd så får du ingen brukshund eller tjenestehund. (Og om jeg husker rett så er det vell skudd på motprøven i IPO også??)

Eller jakthunder som er ubruklige pga skudd redsel?

Hvorfor skal man da avle på skudd redde hunder når dem da ikke kan brukes til det formåle? Da er jo hele avlen en "vits" syns jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell nå har det seg slik at avler man brukshund så er det slik at bruksmomentene inneholder skudd. Ergo er hunden skudd redd så får du ingen brukshund eller tjenestehund. (Og om jeg husker rett så er det vell skudd på motprøven i IPO også??)

Eller jakthunder som er ubruklige pga skudd redsel?

Hvorfor skal man da avle på skudd redde hunder når dem da ikke kan brukes til det formåle? Da er jo hele avlen en "vits" syns jeg..

Skjønner veldig godt hva du mener. Naturligvis er det viktig at en jakthund eller en brukshund ikke er skuddredd. Men hva med alle schäferne og dobermennene som brukes som "hobbyhunder" og som ikke trener på et så veldig høyt nivå eller bare som fungerer som familiehunder og turkamerater, som stryker på f.eks K-test (som alle alvshunder av visse raser må gjennom for å godkjennes). Genmaterialet skrumper jo betraktelig inn. Det er jo langt fra alle schäfere og dobermenn som benyttes i brukshundarbeid. Og med tanke på all den sykdommen som florer blant enkelte raser så bør man ikke rynke på nesen selv om hunden ikke reagerer som forventet når den får et skudd avfyrt ved siden av seg. Synes det er andre verdier som kommer foran "skuddfasthet". Har selv en hund som ikke er godkjent grunnet "ikke skuddfast", har også hatt en hund som faktisk var det de fleste vil kalle skuddredd. og forskjellen er ganske stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder som TILSYNELATENDE reagerer greit på høye lyder i dagliglivet, men som stryker på en skuddtest, kan risikere å videreføre mindre ønskede egenskaper til sitt avkom.

Det har også med avreaksjon, miljøtrening, tidlig sosialisering etc. Ikke sant: En hund som ikke ville fått bestått på skuddfasthet senere, vokste imidlertid opp i et maksimalt bra miljø der det var mye lyd rundt i den aller tidligste valpeperioden, og fikk mange impulser opp gjennom valpe- og unghundstid fra en eier som visste hvordan det skulle miljøtrenes. Kanskje avreagerer den riktig så bra for det, og har en solid porsjon gå på-vilje, noe som også spiller inn.

Denne hunden kan "lure" deg til å tro at dette går så bra så... men hva hvis disse valpene da arver den dårlige belastbarheten, men ikke får det optimale oppvekstmiljøet og bare "vanlige" eiere som ikke er så bevisst på tidlig trening - så kan DISSE valpene bli såpass ille at selv normale bylyder er enormt skremmende.

Skuddfasthet er ganske så arvelig, og nettopp DERFOR blir det lagt vekt på i ulike brukshundprøver, utstillingstester av mot (på schäfer) etc. Schäfer var en av de rasene med best statistikk på skuddfasthet, såvidt jeg husker - men det er klart: Bruker man ikke godkjente tisper i avl, eller tisper som er blitt "trent" til å tåle lyder eller som tåler lyder når de er i aktivitet... så spiller det en rolle også.

Det er derfor man i den svenske MH-testen, som nå er laget i norsk vri også, legger vekt på OGSÅ skuddfasthet - at man kjenner status her - sammen med en rekke egenskaper som alle er gull verdt NETTOPP I DAGLIGLIVET. MH-testen er ingen "brukshundtest", det ser man jo gjennom at for eksempel Ridgebackklubben er aktive i å få gjennomført MH-er her i Norge, det er en HUNDEtest.

Vitsen er objektive prøver. Enhver oppdretter vil ha en god "unnskyldning" på lager for tispa eller hannen som ikke tåler skudd så godt - at "den ble skremt" eller whatever. Men dette er stort sett bare tull... eller rettere sagt: Hunden har en for LAV terskel for å bli skremt, mens en hund med god mental status når det gjelder skuddfasthet vil tåle mer før den blir skremt "for godt".

Har kjent jakthunder som i unge, aktive år TILSYNELATENDE er skuddfaste, fordi de elsker jakten høyt og har ungdommelig gåpåmot. Når de blir eldre, har de samme hundene blitt redusert til noen dagliglivets pyser - som synes ethvert smell er skummelt, til å bli helt satt ut og skjelvende. Da har terskelen deres blitt "kamuflert" av gåpåmotet og jaktiveren - og det er dumt. Derfor tester man hundene mot slutten av prøven, for å se hvordan det EGENTLIG er.

De som har laget prøvene, har sett flere hunder enn de fleste av oss... og jeg følger nok dem. En hund som ikke passerer en test, bør heller ikke settes i avl. Det er bedre at én hund får en liten smell, enn at en hel rase kan ta skade av avl på mentalt ikke tilfredsstillende hunder - sånn apropos Turid Rugaas, som er imot slike tester.

Når det gjelder det egentlige spørsmålet: Før du går en test, prøv å se film fra slike tester, mange oppdrettere har video av tidligere hunders tester kanskje - ikke minst svenske oppdrettere. Veldig nyttig, fordi du ser hvordan du bør oppføre deg :) Være rolig, behersket, klare å slappe litt av, HØRE på det testleder faktisk sier (ikke så lett når man er oppskjørtet!), slippe båndet når man skal, virke rolig og oppmuntrende når det trengs for å få hunden borttil eventuelt. Du kan jo også rose hunden MELLOM hvert av momentene, eller virke litt dagligdags - så det roer ting til. Bare du ikke "maser" opp den mer. Snakk med oppdretter, de kan gi mer instruks!

Det de ønsker å se, er hvordan hunden reagerer ETTER skuddene. Det er på MH flere graderinger; som omfatter de som bare fortsetter leken uten å holde opp, og videre over til de som blir påkjent. To av dem er godkjent, tre er ikke det, såvidt jeg husker uten skjema foran meg.

De som er ekstremt gjenstands/lekfokusert eller bare driter i skudd, vil fortsette en lek. De som slipper opp, sjekker med blikk, og som du SÅ får igang i lek igjen, de får også godkjent. De som ikke ORKER eller KLARER å fortsette leken, fordi de enten blir overfokusert på skuddet (noe som kan skje for trente jakthunder eller IPO-hunder som blir giret av smellet, som ligner det figurant bruker), eller fordi de blir så påkjent og belastet at de ikke fikser å gå tilbake til å være avslappet og leken igjen.... de blir IKKE godkjent.

Siden leken i seg selv kan være en mental "krykke" og kamuflere ting, så tar man også en sjekk på hvordan hunden oppfører seg når den står passiv. Noen hunder som er trent til "skikkelig lek", kan fokusere sånn på det at de ikke "merker" noe annet. Derfor den passive delen. Disse skal man så få i lek igjen. Det som er, er at det ofte er VELDIG tydelig på de hundene som er påkjent... at de er det. Du ser det på blikk, holdning, at de klenger litt på eier, selv om det er alt. Så drevne dommere lar seg ikke "lure".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjelder det ikke livet å avle videre på min hund, jeg er helt fornøyd med henne som hun er :) Jeg har imidlertid forhørt meg med flere vetrinærer om dette med K-test og svarene er entydige; K-test har ingenting å si, flere av schäferhundene som glatt går gjennom en skuddtest kan være så skarpe at de bare skulle vært sendt til de evige jaktmarker.

Skuddreddhet er ikke så arvelig, miljø har også veldig mye og si og det at redsel for skudd kan trenes bort hos de fleste hunder illustrerer dette. Jeg kunne også, som så veldig mange andre trent hunden min til å bli vant med skudd og bestått en evt. test, er da hunden en helt annen?

Det er jo stor forskjell på "ikke skuddfast" og "skuddredd". Og hvis en skuddtest skal kunne felle for en topp hund, så er det bare å innse at genmaterialet krymper. Fordømmer ikke slike tester, men det er jo faktisk forskjell på en hund som reagerer og en hund som friker helt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...