Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellesdekk klasse 2


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Nærmer seg debuten i klasse 2 lydighet med unghunden min på 2 og halvt år. De 3 siste gangene vi har trent fellesdekk har jeg begynt å få en hund som setter seg opp hun forflytter seg ikke. Jeg går tilbake og legger henne ned noen ganger kommer jeg frem fra gjemmestedet mitt også og sier ligg og da adlyder hun med engang. Men som sagt dette er en øvelse som hun kan og vi har tidligere fått 8,5 opp til 10 i denne øvelsen i klasse 1. 

Jeg klarer ikke bestandig å være like rolig selv om jeg vet at jeg bør. For jeg har en hund som melder seg ut med engang jeg blir for hard. Men som sagt debuten nærmer seg og mer og mer konkurranse nerver får jeg. 

Hvordan kan jeg gå frem for å trene på øvelsen og få henne trygg igjen her? Har brukt eldstemann som er veldig stødig på fellesdekk for å trygge henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner når hun legger seg og før jeg går ifra. Trener jeg bare fellesdekk med den andre hunden min kommer jeg frem litt innimellom og belønner at hun ligger og går ifra igjen. 

Trener jeg med andre ligger hun ut tiden sin også belønner jeg ved siden av henne før oppsitte. Jeg kommer ikke tilbake inn i mellom for jeg er litt redd for å ødelegge for de andre. 

Belønner også oppsitte med å rygge bakover og leker med henne og frigjør henne. 

Når hun setter seg opp sitter hun rolig men hun kikker veldig etter meg i den retningen der jeg forsvant. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke trent oppsitt, og ikke løst henne ut med lek. 

Kun belønne rolig og lenge mens hun ligger. Stryke henne mens du gir henne godbiter eller lar henne slikke i seg et eller annet. Belønn dobbelt så lenge som du pleier, minst, men du skryter med rolig stemme. Belønn så lenge at hun bare ligger rolig og koser seg og nesten har glemt at hun måtte ligge ganske stille og vente først, så tar du rolig på båndet og sier kom e.l. 

Slik trente jeg da jeg måtte bestå 5 min fellesdekk m/skjult fører og forstyrrende hund etter 2 min. Når du trener med andre, så snakk med de på forhånd og avklar at det er greit for dem at du gjør som du vil med din hund. Så lenge de ikke er i en startfase bør de bare se på det som en god forstyrrelse. De konsentrerer seg om sin hund, du om din. Tiden økte jeg veldig gradvis. Og jeg sluttet med å komme frem og gå bort og belønne, det eneste jeg gjorde var å komme frem og rose. Beting rosen til belønningen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd med omvendt lokking? Hunden din kan jo i utgangspunktet fellesdekk, så det eneste du ønsker å endre er oppsitten hennes. Omvendt lokking kan kanskje gi henne det fokuset hun har behov for, noe hun må konsentrere seg på, slik at hun ikke setter seg opp :)

Eneste grunnen til at jeg ikke har stilt med min pelsdott er nemlig pga fellesdekken. Meget urolig og utålmodig liten sak som ikke helt ser poenget med å ligge der i en evighet. Men ved å legge en godbit (leke ble for sterk) et stykke foran henne, så har hun fått et helt annet fokus og vi er kommet mye lenger enn noen gang før :) Venter på lov til å få ta godbiten, fremfor å lure på hvor jeg er blitt av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omventlokking blir en hjelp du senere må slite med å ta bort. 

Når hunden setter seg opp etter en viss tid så kan hun jo egentlig ikke fellesdekk. Hun kan det i to min når du står rett fremfor henne. Det er mye vanskeligere å ligge lengre, og at du forsvinner. Jeg ville begynt med å gå delvis skjult, og derfra kan du rose henne (med stemmen). Etter en stund går du tilbake og belønner som jeg skrev istad. Utvid tiden gradvis, og varier tiden. Og tren hver dag, gjerne to ganger om dagen! Men bare en dekk om gangen. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo nesten få trent med andre som ikke er din hund også(og det har du jo), men samtidig få belønnet før hun reiser seg for å bygge trygghet i den nye øvelsen. Det er tross alt ganske stor forskjell på at du står synlig og at du er i skjul. Spør de du trener med, og kjør dekk sammen med de som er stødige nok til at det går bra at du går frem å belønner under veis :) Om hun reiser seg så kan det også være et godt poeng å slutte å ta oppsitter etter dekken, ihvertfall en stund, og belønne ned at hun ligger. Med godbiter, lek eller begge dele :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at hun kan fellesdekk for 1 og halvt år siden bestod hun jo appellen i NRH som beskrevet skjult fører 5 minutter. Men så hoppet jeg av fra NRH for jeg som fører var ikke klar for det. 

Har også bestått ferdselsprøven og da la hun jo også mens jeg stod med ryggen til og en annen hund gikk programmet. 

I hele høst har vi trent fellesdekk i hall med andre og da har jeg gått ifra. Det har gått helt fint. 

Men det er de siste gangene kom vel egentlig etter at jeg trente fellesdekk ute når det var kaldt. Mulig at det ble for kaldt og hun har hele tiden vært slik kan en øvelse godt og jeg har trent på andre øvelser også plutselig tar vi frem øvelsen igjen og hun kan ikke gamle øvelsen så godt igjen. Det å gå tilbake i øvelser hun kan er ikke noe nytt lengre.

Men har fått mange tips nå så får teste de ut og se litt hvordan det fungerer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg svaret av instruktøren min hvor feilen ligger og hva jeg kan gjøre videre. 

Jeg har trent mye avstand klasse 2 øvelsen der jeg har belønnet oppsitte og jeg har belønnet mye oppsitte i fellesdekken. 

Må gå litt tilbake og belønne at hun ligger avstand 5 meter og øk gradvis. Gjøre henne trygg igjen på øvelsen. Ikke belønne oppsitte i fellesdekk men frigjøre bakover. Godt å ha noen i rundt seg som kjenner både meg og hunden min godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...