Gå til innhold
Hundesonen.no

Uling når vi går fra hunden


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Hunden min uler når vi drar fra ham. Jeg vet ikke om det er hver eneste dag (men det kan kanskje naboen svare på... Bor i rekkehus), men i dag har vi brukt sleep talk recorder og tatt opp når han uler. Når vi bruker webcam og jeg har fulgt med/tittet innom ligger han alltid og sover eller har lekt med lekene sine, og stort sett gitt seg etter maks tre ul hvis han ulte i det hele tatt. Så jeg har til nå ikke trodd at dette har vært noe problem. Naboene våre har ikke sagt et pip unntatt når vi spør dem, men hun er hjemme i barselpermisjon og jeg synes det er flaut om hunden vår bråker så mye at det er plagsomt. Ikke er det noe kult om han ikke har det bra heller. 

I dag har vi tatt opp 27 ul mellom kl 07.44 og 10.21. Det er altså ikke konstant, men 8 til å begynne med, og så tre-fire innimellom før han ga seg helt. I dag ble det dessuten litt krøll i rutinen da vi dro, så han rakk å bestemme seg for at han skulle være med. 

Hva kan jeg egentlig gjøre? Han får frossen kong å jobbe med, har leker og vann, fast rutine, er innestengt i gangen og har et svært bein å tygge på utover dagen når tyggebehovet melder seg.

Siden han gir seg og det alltid ser greit ut på webcam, er dere enige i at han ikke har separasjonsangst, men kjeder seg og vil være med? Er det sannsynlig at dette vil gi seg etterhvert og er litt etterdønninger etter jula hvor han ikke var så mye alene?

Hvis det er sånn at han egentlig har separasjonsangst og bør være med i bilen får vi et problem om sommeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er mengdetrening som skal til ja, neppe seperasjonsangst siden han roer seg. Ene salukien min er litt sånn, kan synge litt, men bare han blir vant med å være alene litt igjen så går det seg fort til. 

Snakk med naboen og forklar saken? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint med beroligende svar! :) Jeg har litt noia for dette etter å ha hatt en hund som ikke greide å være alene... Og har ikke lyst til å plage naboene heller. Vi får ta en prat med dem, ja :) 

Vi får vel begynne å sette opp webcam for en periode igjen så vi kan be ham være stille når han setter i gang... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mild seperasjonsangst. Grim kan finne på å ule en sjelden gang, og de gangene jeg overhører det er det helt klart sorg i tonen. Han har hva jeg kaller mild seperasjonsangst - Han kan være alene og gjør ikke noe ut av det (annet enn de gangene han uler), men han LIKER det ikke. Fysisk rolig, men indre uro. Om det gir noen mening. Jeg tror de aller fleste hunder har det sånn egentlig, med mindre de er av den mer selvstendige typen. Det er ikke så mye å få gjort med det. 

Kunne det vært bedre for han å ikke ligge i gangen? Ved utgangsdøren ligger de ofte litt mer på vakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om vi har noe annet sted han kan være... Han har spist litt inventar opp gjennom valpetida, så jeg stoler ikke helt på ham. Har til og med ferska ham på å gnafse på ei sofapute mens jeg satt ved siden av ham en gang, og gangen er stedet vi får ryddet best... Alternativet er et bur i underetasjen, men det er kanskje ikke noe bedre alternativ. Det kan jo selvsagt prøves, en helgedag hvor det ikke trenger å bli en full arbeidsdag i bur...

Hadde på kamera i dag. Begynte å ule litt tre ganger, men ga seg med en gang jeg snakket til ham. Ellers har han spist kong, kastet lekene rundt i gangen og tygget på beinet sitt før han sovnet. Ikke noe mer styr resten av dagen så vidt jeg så. Nå gikk riktignok kameraet tom for batteri litt over ett, da... Men fram til da var det ikke mer styr. 

Men jeg er helt med på at han ikke liker å være alene, det er jo helt klart. Han er jo ingen utpreget selvstendig type heller. Helt vanlig klengeterv, vil jeg si. 

Her er et screenshot fra i dag da. Det ser jo rolig ut:

Screenshot_2016-01-14-12-35-57.thumb.png

Vinduet er forresten frostet, så det er ikke mulig å se noe ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...