Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I morgen er det en uke siden jeg avlivet min hittil siste hund. Raia ble litt over 6 år, og måtte avlives pga sterke smerter i hoftene (HD-grad D). Dagliglivet er tomt og trist nå, selv om kattepusen på 14 år prøver å veie opp for det. Livet uten hund blir et mer stillesittende liv, helt klart! I 12 år sammenhengende har jeg hatt Schæfer, bare 4 dagers opphold fra hannen Xantos til tispa Raia. Jeg skal få meg ny hund, uten tvil, men det er jo mange raser jeg kunne tenke meg da. Labrador og Golden står høyest på lista, men hva med en Briard eller en annen røytefri rase? Tenk å slippe all pelsen som samler seg i krokene! Boxere er jo morsomme de også..... Og Rottweilere! De ligger nær Schæfere i mentalitet har jeg hørt? (Har hatt fire av rasen) En Cocker Spaniel hadde kanskje vært aktuell også.... Har vært i kontakt med ulike omplasseringssteder og lagt igjen beskjed, venter på svar. Dette har jammen vært en merkelig uke, komme hjem til tomt hus (ok da, katta tropper jo alltid opp!), kunne gå fra middagsbordet uten å ha en forventningsfull hund i hælene. Merkelig, men samtidig litt godt??? Flere med denne erfaringen? Hvor lenge klarte du deg uten hund?

 

Skrevet

Har ikke prøvd det enda bortsett fra en dag/kveld når jeg skal reise vekk og har levert hunden(e) til passer, helt forferdelig. Håper jeg alltid har minst en i hus. Vi har jo flere så da er det nok liten sannsynlighet for at vi blir helt uten uansett.

Skrevet

Jeg kjenner igjen følelsen.... Nå var det sambo som dro med den forrige hunden vår for å avlive.... En god stund før vi tok avgjørelsen, sa han "vi skal ikke ha hund igjen!". Jeg ville ha ny hund, men tenkte at jeg måtte jo respektere det.... 

En halvtime etter at han kom hjem fra veterinæren, hadde han sendt meg tre linker på valper til salgs eller kull som var ventet...

Jeg trengte tid på å tro på at han faktisk mente det, og å kunne "snu" igjen selv når jeg hadde brukt så lang tid på å godta at det ikke skulle bli ny hund... Men innen det hadde gått ti dager, var valpene i det ene kullet født (på samme dato som hunden vi nettopp hadde avlivet, så jeg tror det var "meant to be" ;) )  

Sommerferie var bestilt, opprinnelig med gammel hund, men vi ville ikke ta med valp på ferie med en gang vi hadde hentet henne. Det betydde at vi var drøyt 11 uker uten hund før vi hentet den nye. Det var veldig blandede uker.... Jeg savnet den forrige så jeg ble gnagd innvendig. Samtidig var det en ufattelig lettelse å ikke gå og tenke på henne hele tiden (vi gjorde det på slutten, hun ble dement og fikk angst, og jeg hadde dårlig samvittighet for hvordan hun hadde det HELE tiden...) Det var også en lettelse å ikke være bundet på samme måte, å ikke måtte ut i all slags vær osv...

Jeg tror nok det er vanlig med blandede følelser når man har sagt farvel til en hund...

Vi valgte samme rase på nytt, og har ikke angret på det. Og for å gjøre kaoset komplett, så har vi nå TO.... Så selv om det var utrolig deilig med "friheten" med ikke å ha hund, så er jeg veldig glad for at sambo snudde og ville ha hund igjen allikevel...

Skrevet

3,5 år..... venter fortsatt...

Men for meg skjedde forandringen pga endring i livssituasjonen og jeg måtte finne harmonien og plass i livet igjen til hund. Nå er jeg klar, men det tar tid å finne seg en når man er kresen :D .

Skrevet

Jeg har vært uten hund i 1,5 år nå og syns egentlig det er helt greit. Har lyst på hund igjen, men aner ikke når det blir. Med den livssituasjonen jeg har nå er det greit å ikke ha hund, selv om jeg savner selskapet på tur og hjemme i blant. Nå har jeg mulighet til å gjøre andre ting og prioritere annerledes enn jeg gjorde da jeg var hundeeier, og i denne fasen av livet er det egentlig veldig ålreit. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...