Gå til innhold
Hundesonen.no

valp sammen med usikker hund


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hei dere. 

Vi har tilbringt jula på ei lita hytte sammen med svigermor og hennes mann. De har en japansk spisshund hann på 6 år. Han er usikker på andre hannhunder og freser og hisser seg i forbindelse med det (høres ut som en lemen). 

Vi begynte med å la de bli kjent med hverandre via at vi bare gikk tur sammen og ikke lot de hilse så mye på hverandre. Vår malamute valp tenker bare lek lek lek hele tiden så han står helst på to i båndet for han vil bort å leke. Etter hvert gikk begge fint uten å bry seg om hverandre.

så var vi en overnatting på hytta med dem. Da valgte vi å bytte på at en var ute/inne/oppe på soverom om gangen og holdt dem helt adskilt i frykt for den lille skulle bli sint på valpen vår å gjøre han usikker.

Slik har vi gjort det en stund. Men når vi ankom hytta lille julaften så slapp vi bare hundene løse ut fra bilene. Det gikk faktisk utrolig greit. Jeg var LIVREDD for den lille skulle skade vår svære hund mentalt. Jeg jobber og jobber så godt jeg kan for å få en hund som kan gå sammen med andre hunder uten problemer. 

Jeg fikk ikke med meg at min mann og de andre hadde vare latt hundene finne utav det. Jeg hadde nok nekta i frykt.

men det var utrolig å se at det gikk såpass bra. Vår hund gar aldri vist noe tegn til sinne. Men han er jo bare 5 mnd da. Så den andre hunden godtar han nok litt mer pga det.

De fikk være løse ute sammen en stund og så tok vi de inn. Vår vil bare leke hele tiden men den andre vil helst ikke være med. Ved brå overganger der de kom brått på hverandre og når vår hund ble litt for intens med lekinga, kunne den andre hunden vise sitt temperament og si i fra. Frese og knurre og flekke tenner og prøve å hoppe på vår som fortsatt bare står og logrer med ørene rett frem og en kropp som signaliserer lek på hele seg.

De hadde to ganger på noen dager der han føyk på ham (ikke noe alvorlig og ble raskt avbrutt) for å gi beskjed. Vår hubd forstår visst ikke alvoret og viser ingen tegn på å trekke seg unna. Så kan de ligge ved siden av hverandre og sove etterpå å gjerne slikke snutene på hverandre :)

Vi passet på hele tiden og ved minste knurr fra den andre satt vi den på plass og så prøvde vi å få vår hund til å la den andre få litt fred. Ikke lett. Hehe. Men vi synes dette var greiere enn å måtte bytte på hvem såm fikk vær med oss.

så det jeg lurer på. Så lenge vår hund ikke viste noe som helst tegn på usikkerhet. Kan dette likevel være nok til å ødelegge han mentalt mtp framtidig omgang med hunder?

Og hvordan kan han lære at han ikke alltid MÅ leke med andre hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hovedregel vil jeg si at de beste oppdragerne er andre hunder. De kan hundsk, det kan ikke vi, og de kan irettesette hverandre på mer effektive og forståelige måter enn vi kan. MEN det forutsetter at den som irettesetter er god i hundespråk, og det er det ikke alle som er. Derfor må man se an individene. Blir valpen satt grenser for på en måte som for han er forståelig, vil det ikke føre til frykt senere. Og slik du beskriver oppførselen, så er valpen din en som nå tester grenser, og den eldre prøver å sette fortelle hvor de grensene går, og at de ikke skal overskrides. Respekteres ikke det, kan den eldre gå hardere til verks, men så lenge det er innenfor normalrammene, slik at valpen forstår, så skal en normalt utrustet valp tåle det uten å få varige mén. Husk at valpelisensen hans nå er i ferd med å gå ut på dato, og en voksen hund kan dersom den føler at den ikke blir respektert, bli ganske hardhendt. Det kan se veldig brutalt ut for oss, men så lenge det skjer på riktig måte, rent hundsk, så vil en ikke normal valp ta skade av det.

Jeg har flere ganger sett Ayla prøve å sette grenser for større unghunder. Ayla er jo bitteliten, men hun blir normalt respektert når hun sier fra likevel. Men så har vi den 1-årige hannen nedi veien her, blanding av elghund og jämthund, som har null antenner. Han har hittil ikke fått oppdragelse, verken av folk eller hunder, og Ayla sliter med å få han til å høre når han blir for ivrig og voldsom i leken. Hun begynte med demping, før hun gikk over til knurring og glefsing i lufta. Sist de møttes, gikk hun til slutt opp på to og glefset han på nesa. Da la han seg rett ned på magen, så det var tydelig et veldig klart signal for han. Men som den unghunden han er, så satt ikke leksa lenge, og han måtte fortsette å teste grenser. På et tidspunkt klikker det nok på plass i hodet hans, akkurat som de vil gjøre med din. Testing av grenser er en del av oppveksten, også for hunder, men etterhvert som de modnes i hodet, så vil grensetting fra andre hunder underveis ramle lenger frem i bevissheten, og gjøre jobben sin. Og da vil de skjønne hva som er lov og ikke. Bare tenk tilbake til egen pubertet. Det vi lærte da, hadde jo liten innvirkning på de fleste av oss der og da, men dukket opp i bevissheten da vil ble mer modne. Jeg tror at på slike ting er det ikke mye forskjell på mennesker og dyr ;) 

Vil også legge til at valpen plukker opp dine følelser. Dersom du er nervøs og oppfører deg, i hans øyne, rart når dere møter andre hunder, så vil det påvirke hans syn på situasjonen, og han vil etter hvert adoptere din nervøsitet. Så etter min mening, har det større sjanse til å skape problemer i forhold til andre hunder, enn at en annen hund oppdrar han på hundevis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :) er veldig logisk som du sier. Han trenger å lære litt grenser da han er på hele tiden. Så lenge han blir satt på plass og det ikke bare er en random hund som vi møter på tur som klikker på han så vil det være greit. Han vet ikke hvor stor han er heller så litt av det ligger der. Hehe. Stor intens leken valp. Det hadde jeg også vært skeptisk til om jeg var en liten hund. Hehe.. 

men da fortsetter vi nok å ha dem sammen så lenge vi kan når vi er med dem å ser hva det utvikler seg til når han begynner å miste lisensen.

jeg synes det er greit han skal lære at han ikke trenger leke med alle heller. Da han begynner å bli vanvittig sterk som malamuten han er med sine 28 kg allerede. 

Men tusen takk for råd. Jeg er nok ikke en nervøs eller redd i møte med andre hunder. Synes det er gøy med hver hund vi møter da vi får trening i å gå forbi enten ved rolig øvelse eller fokus på kontakt med meg :) så jeg går all inn for fokus på trening i møte med andre hunder. Eneste var at de ga beskjed om hvordan den bikkja kunne være så da ble jeg skeptisk på å slippe di sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...