Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Recommended Posts

Skrevet

Da jeg var 9 år fikk jeg min første hund i julegave. Det var selvsagt ingen overraskelse. Fant selv "riktig rase" (muttern hadde bestemt at det ble en strihåret dachs eller ingenting) fra en annonse i aftenposten, med et kull til redusert pris. Vi var og så på valpene, valgte ut, og fikk lov til å hente valpen på julaften, selv om han bare var 7 uker da.

Når kvelden kom ble valpen lagt i en hjemmesnekret seng ved siden av senga mi. Det syntes ikke knøttet var noe stas, og sutret og tisset på gulvet. Da begynte jeg å grine, fordi jeg innså at livet aldri kom til å bli det samme med ansvar for en hund :P

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes det er så og si umulig å si én gave som har betydd mest for meg. Jeg har fått så mye bra opp gjennom årene som har betydd mye for meg. Et annet problem er at jeg ikke alltid husker hva jeg fikk til jul og hva jeg fikk til bursdagen da de to dagene bare er med 8 dager i mellom :P

I tillegg har jeg fått noen veldig gode "gaver" utenom jul og bursdag. Slik som ridekurs, min farfars gamle globus, bestas (oldemors) spisestue i flammebjørk, det siste paret med ullsokker farmor strikket til meg før hun brått og uventet gikk vekk.

En som har satt varige spor var tillatelsen til å få en egen hund på 17-års dagen min. Kullet ble født 24 dager seinere og når valpene var 2 mnd hentet jeg hjem min hund. Ingen andre hunder har vel betydd så mye for meg å få i hus. Men ingen andre har gitt meg så store og varige sorger heller. Min andre hund var således en langt bedre hund, og en hund jeg savner mye mer.

I år fikk jeg en vakker nål/brosje av kjærestemannen med tre Siberians på. Den er jeg veldig glad for. Jeg er også veldig glad i den første bursdagsgaven han gav meg. En ring som er et replikat av en sølvring funnet fra år 300 i Norge. Den betyr at han allerede da forstod og kjente meg veldig godt.

  • Like 2
Skrevet

Åh, vanskelig! Jeg har fått så mange fantastiske julegaver opp igjennom. Jeg husker fremdeles følelsen av å pakke opp barbiehest eller lego-sett hvor man kunne bygge stall (og med hester og små mennesker og saler og bøtter og alt mulig tilbehør!). Eller da jeg fikk nye ridebukser. Men noe av det jeg har blitt mest rørt av å få var første julen jeg og samboer ga hverandre gaver. Jeg aaante ikke hva han hadde funnet på, men det viste seg å være fjellsko. Jeg hadde nemlig vært med han på jakt tidligere på høsten samme år, og da måtte jeg låne fjellsko av en venninne, og nevnte i forbifarten at jeg liker best å gå med de som er lave. Så han hadde funnet lave sko i riktig størrelse - og bare det at han husket at det var noe jeg trengte, uten at jeg hadde ønsket meg det, og hva slags type jeg likte best - det var bare så fint! Jeg elsker når folk kjenner meg!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...