Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Da jeg var 9 år fikk jeg min første hund i julegave. Det var selvsagt ingen overraskelse. Fant selv "riktig rase" (muttern hadde bestemt at det ble en strihåret dachs eller ingenting) fra en annonse i aftenposten, med et kull til redusert pris. Vi var og så på valpene, valgte ut, og fikk lov til å hente valpen på julaften, selv om han bare var 7 uker da.

Når kvelden kom ble valpen lagt i en hjemmesnekret seng ved siden av senga mi. Det syntes ikke knøttet var noe stas, og sutret og tisset på gulvet. Da begynte jeg å grine, fordi jeg innså at livet aldri kom til å bli det samme med ansvar for en hund :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så og si umulig å si én gave som har betydd mest for meg. Jeg har fått så mye bra opp gjennom årene som har betydd mye for meg. Et annet problem er at jeg ikke alltid husker hva jeg fikk til jul og hva jeg fikk til bursdagen da de to dagene bare er med 8 dager i mellom :P

I tillegg har jeg fått noen veldig gode "gaver" utenom jul og bursdag. Slik som ridekurs, min farfars gamle globus, bestas (oldemors) spisestue i flammebjørk, det siste paret med ullsokker farmor strikket til meg før hun brått og uventet gikk vekk.

En som har satt varige spor var tillatelsen til å få en egen hund på 17-års dagen min. Kullet ble født 24 dager seinere og når valpene var 2 mnd hentet jeg hjem min hund. Ingen andre hunder har vel betydd så mye for meg å få i hus. Men ingen andre har gitt meg så store og varige sorger heller. Min andre hund var således en langt bedre hund, og en hund jeg savner mye mer.

I år fikk jeg en vakker nål/brosje av kjærestemannen med tre Siberians på. Den er jeg veldig glad for. Jeg er også veldig glad i den første bursdagsgaven han gav meg. En ring som er et replikat av en sølvring funnet fra år 300 i Norge. Den betyr at han allerede da forstod og kjente meg veldig godt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, vanskelig! Jeg har fått så mange fantastiske julegaver opp igjennom. Jeg husker fremdeles følelsen av å pakke opp barbiehest eller lego-sett hvor man kunne bygge stall (og med hester og små mennesker og saler og bøtter og alt mulig tilbehør!). Eller da jeg fikk nye ridebukser. Men noe av det jeg har blitt mest rørt av å få var første julen jeg og samboer ga hverandre gaver. Jeg aaante ikke hva han hadde funnet på, men det viste seg å være fjellsko. Jeg hadde nemlig vært med han på jakt tidligere på høsten samme år, og da måtte jeg låne fjellsko av en venninne, og nevnte i forbifarten at jeg liker best å gå med de som er lave. Så han hadde funnet lave sko i riktig størrelse - og bare det at han husket at det var noe jeg trengte, uten at jeg hadde ønsket meg det, og hva slags type jeg likte best - det var bare så fint! Jeg elsker når folk kjenner meg!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...