Gå til innhold
Hundesonen.no

Flatcoated,toller ++ erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aussie og labrador, og selv om du ikke nevner labradoren så hadde jeg vurdert å ta en titt på den rasen også. Min første egne hund var en labrador, som jeg fikk når jeg var 11 år gammel, og hun lever den dag i dag (hun blir 14 år til sommeren). Grunnen til at jeg skaffet meg labrador var fordi jeg ønsket meg en allsidig hund som jeg kunne bruke til alt, og som jeg kunne teste mange forskjellige hundesporter med. Jeg tror ikke jeg kunne ha fått en mer allsidig hund til den type bruk. Hun er født med en fantastisk konsentrasjonsevne og er utrolig enkel å motivere. Jeg ville teste agility med henne, så vi testet det, tok bronsemerket og startet i et par konkurranser, men det var ikke noe for oss. Hun har også gått mye blodspor og menneskespor, og har opprykk til C-spor, men det vi virkelig likte å trene var lydighet, og hun kom til slutt opp i eliteklassen. Det er en utrolig allsidig rase som jeg anbefaler på det sterkeste, så fremt man ikke ønsker å konkurrere på mesterskapsnivå i lydighet eller agility. Det er også en rase som jevnt over er veldig gode familiehunder og med godt gemytt, og rasen har ikke like mange mentale brister som f.eks toller eller aussie. 

Dersom du velger en aussie, så er det veldig viktig at du setter deg godt inn i ulike linjer. Jeg syns det er ganske stor variasjon innen rasen: et fåtall er veldig daffe, noen er "midt i mellom" og mange sliter med altfor mye stress. Noen har god konsentrasjons- og samarbeidsvilje, mens andre ikke. Mange er svært sosiale, men man finner også en del aussier som er reserverte ovenfor fremmede. En del aussier har mye ressursforsvar og vakt i seg, mens andre har lite, men også dette er en veldig allsidig rase som kan brukes til det meste. Aussien er en relativt frisk rase, men de er små klovner i en hundekropp og må "oppleves". For oss som syns personligheten til aussier er sjarmerende, så er det en super hund, men for mange kan nok den freidige og frekke personligheten bli litt for mye ;) 

Skrevet

Takler fint litt bjeffing nå og da, men er mer innendørs det er viktig da jeg bor i rekkehus og har nabo rett ved siden av meg. Den hunden jeg har nå høres ut som en evigvarende alarm til en stund etter folk har kommet inn og satt seg ned, og det er slitsomt for alle. Dette er riktignok et mer atferds problem, men har ihvertfall selv helt klart et ønske om minst mulig bjeffing innendørs, selv om alt er nok mindre en tøtta jeg har nå[emoji14]

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet
Jeg har aussie og labrador, og selv om du ikke nevner labradoren så hadde jeg vurdert å ta en titt på den rasen også. Min første egne hund var en labrador, som jeg fikk når jeg var 11 år gammel, og hun lever den dag i dag (hun blir 14 år til sommeren). Grunnen til at jeg skaffet meg labrador var fordi jeg ønsket meg en allsidig hund som jeg kunne bruke til alt, og som jeg kunne teste mange forskjellige hundesporter med. Jeg tror ikke jeg kunne ha fått en mer allsidig hund til den type bruk. Hun er født med en fantastisk konsentrasjonsevne og er utrolig enkel å motivere. Jeg ville teste agility med henne, så vi testet det, tok bronsemerket og startet i et par konkurranser, men det var ikke noe for oss. Hun har også gått mye blodspor og menneskespor, og har opprykk til C-spor, men det vi virkelig likte å trene var lydighet, og hun kom til slutt opp i eliteklassen. Det er en utrolig allsidig rase som jeg anbefaler på det sterkeste, så fremt man ikke ønsker å konkurrere på mesterskapsnivå i lydighet eller agility. Det er også en rase som jevnt over er veldig gode familiehunder og med godt gemytt, og rasen har ikke like mange mentale brister som f.eks toller eller aussie.

Labrador har jeg ikke vurdert så mye, ene grunnen er at jeg ikke liker pelsen så godt(ja,jeg er litt vanskelig), andre er at de jeg har møtt har vært litt for daffe for meg, er på sikkert individuelt det også selvfølgelig, men for meg som favoriserer agility føles det feil. Har vært inne på tanken på border collie, har ønsket meg det siden jeg var mye yngre,men har sett så mye "rart" og hørt mye rart så er så innmari skeptisk. Men har vel mye med eierne å gjøre kanskje. Har hatt bc/kelpie blanding og det var den mest fantastiske hunden. Blir uansett rase å være nøye på å sjekke hvordan foreldre er og slikt, og er også derfor jeg søker svar på noen spørsmål her inne :)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...