Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring på godt voksen hund


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En 7.5 år gammel hannhund som aldri har vært overhormonell, alltid grei å snakke til og som det normalt sett skal ekstremt mye til før stresser seg opp. Han har bodd i hus med tisper med løpetid uten problemer og har gått godt over ens med de to andre hannhundene i huset uten problemer (3 år og 7 mnd gamle) hele tida. De siste to-tre ukene har han endret adferd totalt. Han har blitt ekstremt opptatt av å snuse på de to andre hannhundene og jukke på dem. Han på 3 år har etterhvert satt grenser og sakt i fra til han, så nå er det stort sett yngstemann det går ut over. Han tar ikke tilsnakk/er så opphengt at han glemmer kommandoer (som han kan godt) med en gang. Han stresser seg voldsomt opp på det. Jeg kan ikke gå på do en gang uten å putte han på et annet rom, for om jeg ikke følger med, så henger han på ryggen på unghunden eller prøver seg på 3 åringen. 3 åringen forstår ikke adferden hans og blir usikker på hvor han har han hen. 

Han har fått dårlig pels, matt og fet. Testiklene hans har krympet noe og har fått forskjellig størrelse. Noen ganger har jeg funnet utvanna blodflekker etter han, som jeg regner med kommer fra penis, men kan ikke se noe blod i urinen. Han er undersøkt nøye hos veterinær, men har ikke tatt blodprøver. Har ikke funnet noe galt. Nå fikk han satt kastreringschip på fredag som en kriseløsning og brannslukking, rett og slett av hensyn til de to andre hundene i huset. Om det vil ha effekt vet jeg jo ikke, men det løser neppe årsaken til endringene og veterinæren var litt usikker på hva som kunne være årsaken, for symptomene henger ikke helt på grep. Så da spør jeg her om det er noen som har vært borti noe lignende? Det er jo ikke snakk om en ung hund her. Det er en 7,5 år gammel veldig stabil hund som plutselig har endret seg totalt til å bli et jukkende stressmonster.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
20 minutter siden, Krutsi skrev:

har dere sjekket prostataen?

Ja. Prostata var helt norma.

18 minutter siden, Line skrev:

Jeg ville fått tatt blodprøver også jeg. 

Det er vel neste punkt på programmet, men veterinæren var litt skeptisk til om man ville finne noe der. Nå fikk han jo chip, så testosteronnivået kan ikke måles. Men uansett må det jo ha en årsak? Chipen var som sagt en kriseløsning og håp om kjapp bedring for de andre hundene sin del. Det går veldig ut over dem sånn som det er nå, selv om jeg selvfølgelig passer på og skille dem når jeg ikke er oppmerksom.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Pelsendring kan jo også ha bakgrunn i stoffskifte for eksempel, så jeg ville tenkt at det var logisk å ta blodprøver jeg. Om ikke annet så for å definitivt eliminere enkeltsykdommer.

Skal få gjort det. Pelsendringene kan også stamme fra et misslykka forskifte for noen mnd siden da. Prøvde å bytte for på han (til noe han har gått greit på før), men han reagerte med kløe og styr, så jeg bytta tilbake til proplan. Men nå har han gått på proplan igjen i nesten 3 mnd, så negative effekter etter et forbytte burde jo gått over nå. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker jo at jeg ville tatt blodprøve før chip, for å sjekke alle nivåer. Det virker jo som at det er noe hormonelt. Overgangsalderen...?

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Skrevet
3 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

Skrevet
6 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Høres uansett ut som en eller annen balanse i kroppen ikke er som den skal, og det kan jo være en sammenheng mellom flere faktorer.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

De er ikke borte, de har blitt mindre og forskjellig størrelse. Han har fortsatt begge på plass :hmm:

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Men endringer på testiklene antar jeg vil være en sterk indikator på hormonrelatert problem? Håper du finner ut av det, og holder oss oppdatert!

Det kan i følge veterinæren være en indikator på kreft også, men da er normalen senket testosteronproduksjon, ikke økt. Men det er jo selvfølgelig mulig ta det er flere ting som spiller inn her samtidig også.

Skrevet

Men kanskje det er en minsket testosteronproduksjon som bidrar til at han føler at han "mister" kontrollen, og driver med kontrollerende riing - og at det ikke er direkte hormonelt betinget? Ok - nå  bare tenker jeg høyt og har overhodet ingen belegg for det altså :) 

Skrevet

Men at testiklene minker, tyder det på mindre testosteron, ikke mer.. 

At han jokker osv, er jo ikke nødt å være pga økt, men pga en endring.. 

Ene tispa her er lettjokkende hvis hun selv eller en av de andre tispene har løpetid, eller får det straks.. Det er heller ikke stress eller lignende, kun pga hormonene og luktene..

Skrevet

Kan mindre testosteron føre til at han er mer stresset da, og jukker som en stressreaksjon? Man vet jo fra før at testosteron kan ha mye å si på atferd hos en hund. Testosteron gjør hunden tøffere, så hvis han f.eks. har fått en reduksjon pga. et eller annet(siden testiklene er blitt mindre), kan det jo tenkes at det skaper kaos i hodet og resulterer i stress. Kanskje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...