Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring på godt voksen hund


Guest Snusmumrikk
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

En 7.5 år gammel hannhund som aldri har vært overhormonell, alltid grei å snakke til og som det normalt sett skal ekstremt mye til før stresser seg opp. Han har bodd i hus med tisper med løpetid uten problemer og har gått godt over ens med de to andre hannhundene i huset uten problemer (3 år og 7 mnd gamle) hele tida. De siste to-tre ukene har han endret adferd totalt. Han har blitt ekstremt opptatt av å snuse på de to andre hannhundene og jukke på dem. Han på 3 år har etterhvert satt grenser og sakt i fra til han, så nå er det stort sett yngstemann det går ut over. Han tar ikke tilsnakk/er så opphengt at han glemmer kommandoer (som han kan godt) med en gang. Han stresser seg voldsomt opp på det. Jeg kan ikke gå på do en gang uten å putte han på et annet rom, for om jeg ikke følger med, så henger han på ryggen på unghunden eller prøver seg på 3 åringen. 3 åringen forstår ikke adferden hans og blir usikker på hvor han har han hen. 

Han har fått dårlig pels, matt og fet. Testiklene hans har krympet noe og har fått forskjellig størrelse. Noen ganger har jeg funnet utvanna blodflekker etter han, som jeg regner med kommer fra penis, men kan ikke se noe blod i urinen. Han er undersøkt nøye hos veterinær, men har ikke tatt blodprøver. Har ikke funnet noe galt. Nå fikk han satt kastreringschip på fredag som en kriseløsning og brannslukking, rett og slett av hensyn til de to andre hundene i huset. Om det vil ha effekt vet jeg jo ikke, men det løser neppe årsaken til endringene og veterinæren var litt usikker på hva som kunne være årsaken, for symptomene henger ikke helt på grep. Så da spør jeg her om det er noen som har vært borti noe lignende? Det er jo ikke snakk om en ung hund her. Det er en 7,5 år gammel veldig stabil hund som plutselig har endret seg totalt til å bli et jukkende stressmonster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
20 minutter siden, Krutsi skrev:

har dere sjekket prostataen?

Ja. Prostata var helt norma.

18 minutter siden, Line skrev:

Jeg ville fått tatt blodprøver også jeg. 

Det er vel neste punkt på programmet, men veterinæren var litt skeptisk til om man ville finne noe der. Nå fikk han jo chip, så testosteronnivået kan ikke måles. Men uansett må det jo ha en årsak? Chipen var som sagt en kriseløsning og håp om kjapp bedring for de andre hundene sin del. Det går veldig ut over dem sånn som det er nå, selv om jeg selvfølgelig passer på og skille dem når jeg ikke er oppmerksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Line skrev:

Pelsendring kan jo også ha bakgrunn i stoffskifte for eksempel, så jeg ville tenkt at det var logisk å ta blodprøver jeg. Om ikke annet så for å definitivt eliminere enkeltsykdommer.

Skal få gjort det. Pelsendringene kan også stamme fra et misslykka forskifte for noen mnd siden da. Prøvde å bytte for på han (til noe han har gått greit på før), men han reagerte med kløe og styr, så jeg bytta tilbake til proplan. Men nå har han gått på proplan igjen i nesten 3 mnd, så negative effekter etter et forbytte burde jo gått over nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker jo at jeg ville tatt blodprøve før chip, for å sjekke alle nivåer. Det virker jo som at det er noe hormonelt. Overgangsalderen...?

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men mindre og ugjevn størrelse på testikler henger jo ikke sammen med økt hormonproduksjon? Tvert i mot. Og det er ikke bare litt mer hormoner. Han er helt manisk :hmm:

Høres uansett ut som en eller annen balanse i kroppen ikke er som den skal, og det kan jo være en sammenheng mellom flere faktorer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, simira skrev:

Ikke nødvendigvis økt? På en side tenker jeg at det er ganske rart at det er ikke er synlig når endringen er såpass drastisk. Men så er det rimelig stor forkjell på Kovu med og uten chip også... Testiklene har ikke krøpet opp i buken, det ville vel dyrlegen ha kjent?

De er ikke borte, de har blitt mindre og forskjellig størrelse. Han har fortsatt begge på plass :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 minutter siden, simira skrev:

Men endringer på testiklene antar jeg vil være en sterk indikator på hormonrelatert problem? Håper du finner ut av det, og holder oss oppdatert!

Det kan i følge veterinæren være en indikator på kreft også, men da er normalen senket testosteronproduksjon, ikke økt. Men det er jo selvfølgelig mulig ta det er flere ting som spiller inn her samtidig også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kanskje det er en minsket testosteronproduksjon som bidrar til at han føler at han "mister" kontrollen, og driver med kontrollerende riing - og at det ikke er direkte hormonelt betinget? Ok - nå  bare tenker jeg høyt og har overhodet ingen belegg for det altså :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at testiklene minker, tyder det på mindre testosteron, ikke mer.. 

At han jokker osv, er jo ikke nødt å være pga økt, men pga en endring.. 

Ene tispa her er lettjokkende hvis hun selv eller en av de andre tispene har løpetid, eller får det straks.. Det er heller ikke stress eller lignende, kun pga hormonene og luktene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan mindre testosteron føre til at han er mer stresset da, og jukker som en stressreaksjon? Man vet jo fra før at testosteron kan ha mye å si på atferd hos en hund. Testosteron gjør hunden tøffere, så hvis han f.eks. har fått en reduksjon pga. et eller annet(siden testiklene er blitt mindre), kan det jo tenkes at det skaper kaos i hodet og resulterer i stress. Kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...