Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som angriper.


Ulvinne

Recommended Posts

Hvis en hund helt uten forvarsel angriper en annen hund,hva er galt?

Mener dere dette kan være feil fra eier eller genetisk betinget?

Har hunder noe kroppssignal som vi ikke oppdager,slik at det vi ser på som et angrep helt uten forvarsel,mål og mening kanskje ikke er slik i det hele tatt?

kan være dette ble litt rotete men håper dere forstår hva jeg mener. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm Ulvinne, ble veldig veldig generelt det spørsmålet der - skjønt det berører jo interessante temaer i massevis!

Jeg tror at stortsett angriper aldri en hund uten forvarsel - at det er noen tegn i forkant som man simpelthen ikke får med seg. Basenjier kan feks virke slik - men etterhvert ser man jo - at javisst signaliseres det her - men det kan gå fort og signalene kan være svært så små (feks en liten endring i øreposisjon sammen med at halen senkes bittelitt ved rota - de har jo krøllhale så haleføring er ikke så greit å se..)

Å skylde på eier sånn uten videre, synes jeg heller ikke alltid er rettferdig - hvor "lettantennelig" en hund ligger mye i genetikken - både som rase og som individ. Eier kan imidlertid lastes for ikke å ha satt seg inn akkurat den hundetypen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var litt poenget at det skulle være genrelt:)

Det minste tegnet jeg har sett hos en hund rett før den angriper er at pupilene ble litt utvidet og den ble bittelittegranne rakere i nakken.

Men skal de ikke la den andre hunden få mulighet til og trekke seg unna og dempe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var litt poenget at det skulle være genrelt:)

Det minste tegnet jeg har sett hos en hund rett før den angriper er at pupilene ble litt utvidet og den ble bittelittegranne rakere i nakken.

Men skal de ikke la den andre hunden få mulighet til og trekke seg unna og dempe?

Det var det minste tegnet DU så ja :)

Men, det er litt misforstått det at "alle" hunder er så reale og greie at de bruker hele spekteret av signaler før de går til fysisk angrep på andre hunder, for det er det slettes ikke alle hunder som gjør.. Hvorfor kommer an på mange ting, det kan være noe den er disponert for gjennom avl, noe den har lært fordi den har gått med andre hunder som har oppført seg sånn, den kan være mentalt tilbakestående (hunder kan også være det) sånn at den rett og slett ikke "veit bedre" osv..

Vanskelig å ta en generell diskusjon på noe som kan ha så mange forskjellige grunner til samme type atferd, hvor lite blir helt feil, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund helt uten forvarsel angriper en annen hund,hva er galt?

Mener dere dette kan være feil fra eier eller genetisk betinget?

Har hunder noe kroppssignal som vi ikke oppdager,slik at det vi ser på som et angrep helt uten forvarsel,mål og mening kanskje ikke er slik i det hele tatt?

kan være dette ble litt rotete men håper dere forstår hva jeg mener. :)

Skal prøve å svare etter evne slik jeg ser det.

Hvis en hund helt uten forvarsel angriper en annen hund,hva er galt?

Det kommer ann på mange ting, som nevnt i de andre spørsmålene under, men kanskje først og fremst situasjonen. Om en hund er i en situasjon som er truende vil siste utvei for en normal hund være å angripe eller rømme.

Mener dere dette kan være feil fra eier eller genetisk betinget?

Noe kan være genetisk, masse kan være lært. Om det er eiers feil, nei, ikke nødvendigvis. Om en hund angriper en voldsperson å redder eieren fra å bli skadet sier vi at har hunden gjort en god gjerning. Men atferden i seg selv blir et problem når hunden ikke klarer å skille på venn eller fiende. Om eieren har lært hunden eller forsterket hunden for å angripe å dette har kommet ut av proporsjoner vil det være eierens feil.

Har hunder noe kroppssignal som vi ikke oppdager,slik at det vi ser på som et angrep helt uten forvarsel,mål og mening kanskje ikke er slik i det hele tatt?

Hunder har et kroppsignal det er slik de kommuniserer. De er veldig snakkesalige. Om man filmer møter med andre hunder og kan spille det av flere ganger vil vi oppdage mengder av signaler. De deles inn i avstandsøkende og avstandsminkende. Nå er det selvfølgelig slik at noen hunder ikke viser alle signalene og det kan være fordi de har blitt straffet for å vise de. Det kan også være fordi de ikke har hatt god nok omgang med "normale" hunder, kanskje har de blitt angrepet å lært at angrep er beste forsvar. Feks. knurring. Dette er et sterkt advarene signal som noen straffer, det som kan skje er at hunden slutter å bruke dette signalet. Det som kommer etter knurring er skinnangrep, hunden biter, ofte ikke hardt, men kontant. Om den nå ikke tør bruke knurring som advarsel vil den gå rett til biting. En eller annen gang vil hunden enten forsvare seg eller rømme. Om den ikke har muligheten til å rømme vil den forsvare seg. Så kan man si at noen hunder tar imot "juling" uten å rømme eller forsvare seg. Ja noen hunder gjør dette lenge, men så plutselig en dag biter hunden, den forsvarer livet sitt, hva den lærer av det vil resultatet av handlingen avgjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund helt uten forvarsel angriper en annen hund,hva er galt?

Mener dere dette kan være feil fra eier eller genetisk betinget?

Har hunder noe kroppssignal som vi ikke oppdager,slik at det vi ser på som et angrep helt uten forvarsel,mål og mening kanskje ikke er slik i det hele tatt?

kan være dette ble litt rotete men håper dere forstår hva jeg mener. :(

Dette er nok genetisk betinget, eller skal jeg si rasebetinget. De aller fleste gir et lite tegn før de flyr i synet på en annen hund. Men det er mange som ikke engang klarer å lese sin egen hund. Dette lille tegnet trenger ikke være et knurr, selv om det er det mest vanlige tegnet før angrep. Det kan være en liten vibrering på den ene overleppen, så svakt at kun eieren ser det.

Eieren kan neppe lastes for at en hund flyr i synet på en annen hund tllsynelatende uten forvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund helt uten forvarsel angriper en annen hund,hva er galt?

Mener dere dette kan være feil fra eier eller genetisk betinget?

Har hunder noe kroppssignal som vi ikke oppdager,slik at det vi ser på som et angrep helt uten forvarsel,mål og mening kanskje ikke er slik i det hele tatt?

Vel, dersom hunden i øvrig er frisk og har hatt en normal oppvekst, så mener jeg at angrep uten grunn er tegn på at noe er galt. For "normale" bikkjer skal ikke fly i flint uten videre.

Men om det er eierens feil eller om det kan ligge i genene er vanskelig å svare på uten at man har sett den aktuelle situasjonen.

F.eks kan det være eierens feil hvis h*n har undertrykket hundens normale kroppsspråk på en slik måte at det normale reaksjonsmønsteret (dempning, advarende knurring osv) er borte, slik at bikkja må ty til kraftigere lut dersom den skal si i fra? For å dra sammenligningen over til oss tobeinte - den blir en trykkoker som til slutt eksploderer dersom det ikke finnes rom for ventilering!

Genetisk sett finnes det hunderaser som har større mot, angrepsvillighet og vokter- og flokkinstinkter enn andre raser - og det skal kan hende mindre til før disse reagerer kraftig.

Og det finnes også enkeltindivider blant ALLE raser som er "triggerhappy" og skyter fra hoften...

Når det gjelder kroppsspråk så er hunden et fantastisk skue - det er uendelig med informasjon den gir sine omgivelser som vi mennesker kun klarer å oppfatte en brøkdel av. Men hundene skjønner tegninga godt - det ser man på møter mellom fremmede hunder hvor snart de finner ut av rangordningen seg imellom.

Noen hunderaser har pga sitt utseende større eller mindre suksess i sitt kroppsspåk; jeg tenker f.eks på halekuperte hunder som ikke har like god kommunikasjonsevne siden halen er borte vekk, hunder med massevis av hår i ansiktet som ikke kan vise munnbevegelser/øyne/ører skikkelig, hunder som har mange rynker i fjeset som kan virke litt truende på andre hunder osv. osv.

Når alt kommer til alt - jeg mener at enhver normalt utrustet hund vil gi et eller annet signal i forkant av et angrep - og det kan være så lite og umerkelig at vi ikke oppfatter det. Derfor skjer det vel også en del uhell/skader på oss mennesker som ikke skjønner tegninga. Men en annen hund vil garantert oppfatte budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva hvis hunden som blir angrepet ikke har fluktmulighet?

Altså at den ikke har noen mulighet til og komme unna den andre hunden?

Så det den gjør er og legge seg flat,snu hodet så langt vekk den klarer og se en helt annen retning?

Og den andre hunden alikevel angriper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har man et problem kan du si.... :( For når den underlegne legger seg flatt og tilkjennegir alle tegn på fullstendig overgivelse, så SKAL den andre gi seg dersom den er normal i toppetasjen... Man sparker ikke den som ligger nede heter det, og hunder er nokså rettferdige i så henseende mener jeg.

Så dersom den bare fortsetter angrepet slik at det hele ender i forferdelse - så er det en viktig sperre i hodet på hunden som mangler. En slik hund ville jeg aldri i verden ha stolt på etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva hvis hunden som blir angrepet ikke har fluktmulighet?

Altså at den ikke har noen mulighet til og komme unna den andre hunden?

Så det den gjør er og legge seg flat,snu hodet så langt vekk den klarer og se en helt annen retning?

Og den andre hunden alikevel angriper?

For endel mennesker kan det se ut som om den ene hunden har overgitt seg, mens den i virkeligheten ikke har overgitt seg helt. Slik merker hunder, mens endel mennesker ikke legger merke til slike små detaljer. Mange tror at bare hunden legger seg på ryggen og snur litt på hodet, så har den overgitt seg, men den hunden som har overtaket vil merke om den som ligger under bare later som, eller om den virkelig har overgitt seg helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et eksempel: ot..kind of..

Min Akita skulle sette Lokes mamma(Corso)på plass da han er eldre og mente at hun var for brå med hans adopterte Loke.

Corsomamma skulle ha seg frabedt innblanding i valpeoppdragelse(egentlig bøllet hun mest)

Akitagutt sirkulerte

stilte seg imellom og ga rolig beskjed om at dette her burdte gå roligere for seg.

Så snudde han seg bort og fikk et angrep fra siden.

Uten å angripe med tenner fikk han denne store hunden i bakken.

Hun lå,men jeg og eier så at dette var skuespill.

"se nå,se nå..sa vi.."

Hun var overmannet kun ved labbebruk,og han la seg delvis oppå henne.

Hun knurret fortsatt lavt og hadde øyenkontakt,han reiste seg litt,men sto fortsatt over..med en gang han fjernet seg i en rolig bestemt avvikende bevegelse,hoppet hun opp med nytt angrep rett i hodet.

En hund som har lært at angrep er beste forsvar trenger ikke å være syk i hodet,men det er ikke vanlig at en hund bare fyker på en annen hund.

En slags duell i form av sirkulering/måling,og en liten maktkamp er det jeg har sett.

Sånn at de får gjort seg opp hvem som de vil slåss,eller bare roe seg..sutre litt og overse.

Passet på ei tispe..hun føk utav bilen før jeg fikk tak i henne og tatt på bånd,og stormet rett bort og angrep en hund uten og i det hele tatt ha stoppet opp og vurdert den først.Hun løp som ei kule.

Jeg hadde ikke satt pris på det,men ville heller sagt at et dyr er et dyr,og at man ikke kan forvente så fryktelig mye rettferdighet og normal atferd i alle situasjoner.Hunden har sikkert en grunn til det.

Dårlig erfaring,så den føler at den må angripe eller bare hat mot enkelte hunder som mulig har mobbet den før.

Eller hunden til en vennine som angriper labrador/flatcoat da hun ble angrepet som valp av en blanding eller en av rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...