Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De siste ukene har hundene vært desperat sultne. Monti helt klart mest, men til og med DIll, som før ikke rørte tørrfor en gang, knasker i seg ALT. I går kastet han seg over en gulrot, helt snålt. 

De har blitt foret på V&H med laks begge to, hele livet. Kan ikke forstå hvorfor det plutselig metter så lite. Dette har også litt dårlig stemning, de blir anspente og kan ta seg en diskusjon om de minste matbiter. Mulig det har blitt en slags greie at de skal ha maten selv og at de bare virker mer sultne? 

Kan også nevne at Monti har hatt en kort periode med kortison for en stund siden, Dill en kort periode med Rimadyl. Kan dette være grunnen og i så fall hvor lang tid tar det før ting normaliserer seg?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Skrevet
5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

Guest Belgerpia
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

 

Aner ikke, men det er en merkbar endring - puddelen har alltid vært sist ferdig - hun suger nå inn maten, og frallen som jeg synes spiser fort er sist for tiden. Det ENESTE som har endret seg litt hjemme nå i høst er at vi har gått mindre turer fordi jeg har vært i så dårlig form. Det KAN forklare at maten blir dagens høydare på en måte. Kanskje prøve å øke den fysiske delen (hvilket frister lite når det regner sideveis) og se om det hjelper litt. Men noe er rart.

 

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Vinterdepresjon og trøstespising?

Jeg skulle til å foreslå et dårlig parti med V&H, men dere kjøper kanskje ikke fôr sammen...? :P

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Guest Belgerpia
Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Skrevet
Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Du får rapportere tilbake! 

Skrevet

Her og har det vært klart mindre mental aktivisering i høst, og syns også Thorvaldsen er hakket mer gira på mat enn før. Det blir jo mindre godbiter etc. Jeg har egentlig ikke tenkt veldig over det, men når du sier det så ligner det jo litt egentlig. Håper å komme i gang med mer trening etter nyttår nå, så håper det hjelper :) 

Skrevet

Issi er også helt gal etter mat, hun har vært det et par måneder. Før vi overtok henne spiste hun nesten ikke, nå leiter hu etter mat hele tida. Ute blir hu mer og mer umulig å få kontakt med fordi hu snuser rundt og leter etter noe spiselig. Aner ikke hva det kommer av, så har dessverre ikke noen tips. 

  • Like 1
Skrevet

Hunder behøver mer mat når de utsettes for kulde og under røyteperiode, generelt sett da kroppen bruker energi på dette og å holde kroppen varm.

Skrevet
10 timer siden, Yellow skrev:

Hunder behøver mer mat når de utsettes for kulde og under røyteperiode, generelt sett da kroppen bruker energi på dette og å holde kroppen varm.

Tja, joda. Men de har da ikke vært sånn før. Det er heller ikke spesielt kaldt her, mange plusgrader. Men kan jo være at en kombinasjon av mye av dette fører til økt sult. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...