Gå til innhold
Hundesonen.no

Økt sult hos begge hundene


soelvd
 Share

Recommended Posts

De siste ukene har hundene vært desperat sultne. Monti helt klart mest, men til og med DIll, som før ikke rørte tørrfor en gang, knasker i seg ALT. I går kastet han seg over en gulrot, helt snålt. 

De har blitt foret på V&H med laks begge to, hele livet. Kan ikke forstå hvorfor det plutselig metter så lite. Dette har også litt dårlig stemning, de blir anspente og kan ta seg en diskusjon om de minste matbiter. Mulig det har blitt en slags greie at de skal ha maten selv og at de bare virker mer sultne? 

Kan også nevne at Monti har hatt en kort periode med kortison for en stund siden, Dill en kort periode med Rimadyl. Kan dette være grunnen og i så fall hvor lang tid tar det før ting normaliserer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg har samma greia med mine - de har altid vært glad i mat, men nå er det helt absurd hvor sultne de er. Frallen står på kortison, så det kan forklares - men puddel og belger er jo helt innhole begge to. Noah har tydeligvis så mye glede av å spise at han, etter at skåla er tom, går til vannskåla og "spiser" vann - litt for å fortsette den gode følelsen liksom.
Igjen - han har alltid vært glad i mat, men nå er de helt absurd.

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, soelvd skrev:

Tror du det kan bli en slags, av mangel på bedre ord, rar sinnstemning? En hund spiser voldsomt og da gjør resten det og? Høres jo litt snålt ut, men..

 

Aner ikke, men det er en merkbar endring - puddelen har alltid vært sist ferdig - hun suger nå inn maten, og frallen som jeg synes spiser fort er sist for tiden. Det ENESTE som har endret seg litt hjemme nå i høst er at vi har gått mindre turer fordi jeg har vært i så dårlig form. Det KAN forklare at maten blir dagens høydare på en måte. Kanskje prøve å øke den fysiske delen (hvilket frister lite når det regner sideveis) og se om det hjelper litt. Men noe er rart.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Vinterdepresjon og trøstespising?

Jeg skulle til å foreslå et dårlig parti med V&H, men dere kjøper kanskje ikke fôr sammen...? :P

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 minutter siden, soelvd skrev:

Nei, det gjør vi neppe :P Og vi har fått fra flere partier uansett, så det er ikke det heller. De har forøvrig, som belgerpia sine, fått litt mindre mosjon denne høsten pga min form. Mindre LP og sånn i alle fall, kanskje det skapet et "hiv" etter andre ting. :P En ormekur skader i alle fall ikke uansett.

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Jeg håper det ligger i mangel på aktivisering, og at det går over når jeg gjør en liten innsats i forhold til det. Det er helt tydelig at det er en sånn "feel good" følelse når de spiser og de vil gjerne fortsette med det. Så da får det stå mer trim og trening på programmet en liten stund så får vi se.

 

Du får rapportere tilbake! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her og har det vært klart mindre mental aktivisering i høst, og syns også Thorvaldsen er hakket mer gira på mat enn før. Det blir jo mindre godbiter etc. Jeg har egentlig ikke tenkt veldig over det, men når du sier det så ligner det jo litt egentlig. Håper å komme i gang med mer trening etter nyttår nå, så håper det hjelper :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi er også helt gal etter mat, hun har vært det et par måneder. Før vi overtok henne spiste hun nesten ikke, nå leiter hu etter mat hele tida. Ute blir hu mer og mer umulig å få kontakt med fordi hu snuser rundt og leter etter noe spiselig. Aner ikke hva det kommer av, så har dessverre ikke noen tips. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Yellow skrev:

Hunder behøver mer mat når de utsettes for kulde og under røyteperiode, generelt sett da kroppen bruker energi på dette og å holde kroppen varm.

Tja, joda. Men de har da ikke vært sånn før. Det er heller ikke spesielt kaldt her, mange plusgrader. Men kan jo være at en kombinasjon av mye av dette fører til økt sult. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...