Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer uten stamtavle?


Duke
 Share

Recommended Posts

Jeg er rimelig enig og klar over det Joachim og Margrete sier. 

De flotteste hundene jeg har møtt er hunder som har god kontakt med eierne og som faktisk får den oppmerksomheten de trenger. 
Og hver gang man ser dårlige hunder så skjønner man som regel hvorfor når man møter eieren. 

Og denne feilen er jeg fult ut bestemt på å ikke gjøre. 

Jeg tror jeg skal fokusere på showlinjene først og fremst, og vurdere bruks på siden. Jeg må lese og høre litt mer meninger om forskjellen osv. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en enkel regel her: Avl uten stamtavle = useriøs. Dersom noen driver avl på hunder uten stamtavle er det ofte en grunn til det, enten har heller ikke foreldrene stamtavle, foreldrene oppfy

Godt tenkt :) Personlig ville jeg nok sett i retning av hvit gjeterhund jeg da. For schæferen blir ikke bedre i rygg og bein om de kommer fra ett oppdrett som ikke registrerer i NKK. Det er så mye

Problemet med uregistrerte hunder er jo at du ikke kan sjekke hvor seriøse de er. Du må bare ta deres ord på at hundene og slekta er friske. Og det er så mange som lyver, eller som ikke aner hva de sn

Jeg har hatt like mange hunder av utstillingslinjer som brukslinjer å føler derfor jeg kan uttale meg litt om forskjellene ;) For meg er ikke aktivitetsnivået den største forskjellen. Begge typer klarer fint noen rolige dager uten å gå på veggen. Den største forskjellen er driftene. Brukslinjene har sterkere drifter i forhold til jakt, lekelyst, forsvarslyst, kamplyst og også mye lavere terskler for å utløse disse egenskapene. Derfor kreves det mer lydighet på en hund fra brukslinjer. Samtidig er de ofte noe mer viljesterke, mer selvstendige og litt hardere som gjør at en må være en litt smartere hundetrener. Et noe høyere aktivitetsnivå mens de er valper og unghunder er det, men det stabiliserer seg gjerne når de blir voksne.

Min erfaring er at brukslinjene er friskere. Dette finnes det ingen statistikker på dessverre, så det kan jo kun bli en påstand. Forskjellen ligger ikke i antall syke hunder/klø hunder, men graden av det sånn som jeg ser det. Man finner hunder fra brukslinjer med "lett" klø problematikk, men det er mer sjeldent med hunder med kroniske ørebetennelser, analfistler, store sår, hudutslett osv. Slike store hudproblemer på brukslinjer finnes stort sett over et par hannhunder som ble brukt mye en periode (dessverre). Når det kommer til skjelettlidelser er det mye enklere å få oversikt på brukslinjene siden oppdretterne generelt er flinkere til å røntge og også er flinkere til å være mer åpne. Det samme gjelder mentaltesting og bruksprøver - oppdretterne fra brukslinjer tester mer og er åpne om resultatene.

Når det kommer til å selge hunder til ferske folk som "bare" skal ha en tur og familiehund tror jeg de fleste seriøse oppdrettere ikke selger. Jeg har solgt flere hunder til ferske folk, men da krever jeg at de skal være i et miljø med kompetanse på brukshunder hvor de trener sine hunder aktivt. Jeg har også helt sluttet å selge hannhunder til "førstegangs brukslinje kjøpere", erfaringen tilsier at det ofte blir en for stor utfordring og blir mere prakk enn glede for både oss og valpekjøper. Men det betyr ikke at andre har like høye krav som oss. De linjene vi har nå har mye kamplyst, er forholdsvis selvstendige og har mye hardhet noe jeg mener ikke egner seg for annet en aktivt bruk. Mens andre oppdrettere har mer fokus på førerorjenterte og litt mykere hunder men fortsatt med gode drifter. Jeg ville gått for en oppdretter som har slike linjer. Jeg så Molars var nevnt her og det er ikke en oppdretter jeg ville anbefalt om man skal ha seg en førstegangs brukshund, det er en oppdretter som avler hunder som egner seg bedre for de med litt mer erfaring. Mine linjer stammer fra Molarslinjer så det er hunder og linjer jeg kjenner godt, de fleste linjene de går for i dag er brukshunder med stor B.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Margrete @Duke  Jeg har kanskje "sett meg litt blind" på skjeve rygger. Men da vi var på en schæfer utstilling tidligere i år og fikk se hundene "in action" så var det mange som gikk med rompa i bakken omtrent og jeg ble litt skremt av det :P Men det har kanskje mer med vinklene i beina å gjøre?

Uansett så er selvfølgelig helsen viktigst, men synes det er vanskelig å finne informasjon om andre ting enn Hd og Ad på hjemmesidene til oppdretterne. 

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase, og vi har blitt enige om schæferen. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P  

Vi bor i Bergen, men er ofte i Stavanger også, så en kennel i Hordaland eller Rogaland hadde vært ypperlig. Men vi er villige til å kjøre lengre for den "perfekte kennelen".:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man kun planlegger å bli aktiv i lydighet/spor etc, og ikke er det pr i dag, burde man se etter hunder i "mellomklasse" på aktivitetsnivå.

Ikke gå for typiske brukshunder med mindre man er dedikert aktive allerede.

Plan er plan, og veien derifra og til å være aktiv i 10-14 år er større enn mange tror

Postet via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...