Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer uten stamtavle?


Duke
 Share

Recommended Posts

Jeg er rimelig enig og klar over det Joachim og Margrete sier. 

De flotteste hundene jeg har møtt er hunder som har god kontakt med eierne og som faktisk får den oppmerksomheten de trenger. 
Og hver gang man ser dårlige hunder så skjønner man som regel hvorfor når man møter eieren. 

Og denne feilen er jeg fult ut bestemt på å ikke gjøre. 

Jeg tror jeg skal fokusere på showlinjene først og fremst, og vurdere bruks på siden. Jeg må lese og høre litt mer meninger om forskjellen osv. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en enkel regel her: Avl uten stamtavle = useriøs. Dersom noen driver avl på hunder uten stamtavle er det ofte en grunn til det, enten har heller ikke foreldrene stamtavle, foreldrene oppfy

Godt tenkt :) Personlig ville jeg nok sett i retning av hvit gjeterhund jeg da. For schæferen blir ikke bedre i rygg og bein om de kommer fra ett oppdrett som ikke registrerer i NKK. Det er så mye

Problemet med uregistrerte hunder er jo at du ikke kan sjekke hvor seriøse de er. Du må bare ta deres ord på at hundene og slekta er friske. Og det er så mange som lyver, eller som ikke aner hva de sn

Jeg har hatt like mange hunder av utstillingslinjer som brukslinjer å føler derfor jeg kan uttale meg litt om forskjellene ;) For meg er ikke aktivitetsnivået den største forskjellen. Begge typer klarer fint noen rolige dager uten å gå på veggen. Den største forskjellen er driftene. Brukslinjene har sterkere drifter i forhold til jakt, lekelyst, forsvarslyst, kamplyst og også mye lavere terskler for å utløse disse egenskapene. Derfor kreves det mer lydighet på en hund fra brukslinjer. Samtidig er de ofte noe mer viljesterke, mer selvstendige og litt hardere som gjør at en må være en litt smartere hundetrener. Et noe høyere aktivitetsnivå mens de er valper og unghunder er det, men det stabiliserer seg gjerne når de blir voksne.

Min erfaring er at brukslinjene er friskere. Dette finnes det ingen statistikker på dessverre, så det kan jo kun bli en påstand. Forskjellen ligger ikke i antall syke hunder/klø hunder, men graden av det sånn som jeg ser det. Man finner hunder fra brukslinjer med "lett" klø problematikk, men det er mer sjeldent med hunder med kroniske ørebetennelser, analfistler, store sår, hudutslett osv. Slike store hudproblemer på brukslinjer finnes stort sett over et par hannhunder som ble brukt mye en periode (dessverre). Når det kommer til skjelettlidelser er det mye enklere å få oversikt på brukslinjene siden oppdretterne generelt er flinkere til å røntge og også er flinkere til å være mer åpne. Det samme gjelder mentaltesting og bruksprøver - oppdretterne fra brukslinjer tester mer og er åpne om resultatene.

Når det kommer til å selge hunder til ferske folk som "bare" skal ha en tur og familiehund tror jeg de fleste seriøse oppdrettere ikke selger. Jeg har solgt flere hunder til ferske folk, men da krever jeg at de skal være i et miljø med kompetanse på brukshunder hvor de trener sine hunder aktivt. Jeg har også helt sluttet å selge hannhunder til "førstegangs brukslinje kjøpere", erfaringen tilsier at det ofte blir en for stor utfordring og blir mere prakk enn glede for både oss og valpekjøper. Men det betyr ikke at andre har like høye krav som oss. De linjene vi har nå har mye kamplyst, er forholdsvis selvstendige og har mye hardhet noe jeg mener ikke egner seg for annet en aktivt bruk. Mens andre oppdrettere har mer fokus på førerorjenterte og litt mykere hunder men fortsatt med gode drifter. Jeg ville gått for en oppdretter som har slike linjer. Jeg så Molars var nevnt her og det er ikke en oppdretter jeg ville anbefalt om man skal ha seg en førstegangs brukshund, det er en oppdretter som avler hunder som egner seg bedre for de med litt mer erfaring. Mine linjer stammer fra Molarslinjer så det er hunder og linjer jeg kjenner godt, de fleste linjene de går for i dag er brukshunder med stor B.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Margrete @Duke  Jeg har kanskje "sett meg litt blind" på skjeve rygger. Men da vi var på en schæfer utstilling tidligere i år og fikk se hundene "in action" så var det mange som gikk med rompa i bakken omtrent og jeg ble litt skremt av det :P Men det har kanskje mer med vinklene i beina å gjøre?

Uansett så er selvfølgelig helsen viktigst, men synes det er vanskelig å finne informasjon om andre ting enn Hd og Ad på hjemmesidene til oppdretterne. 

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase, og vi har blitt enige om schæferen. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P  

Vi bor i Bergen, men er ofte i Stavanger også, så en kennel i Hordaland eller Rogaland hadde vært ypperlig. Men vi er villige til å kjøre lengre for den "perfekte kennelen".:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man kun planlegger å bli aktiv i lydighet/spor etc, og ikke er det pr i dag, burde man se etter hunder i "mellomklasse" på aktivitetsnivå.

Ikke gå for typiske brukshunder med mindre man er dedikert aktive allerede.

Plan er plan, og veien derifra og til å være aktiv i 10-14 år er større enn mange tror

Postet via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...