Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer uten stamtavle?


Duke
 Share

Recommended Posts

Jeg er rimelig enig og klar over det Joachim og Margrete sier. 

De flotteste hundene jeg har møtt er hunder som har god kontakt med eierne og som faktisk får den oppmerksomheten de trenger. 
Og hver gang man ser dårlige hunder så skjønner man som regel hvorfor når man møter eieren. 

Og denne feilen er jeg fult ut bestemt på å ikke gjøre. 

Jeg tror jeg skal fokusere på showlinjene først og fremst, og vurdere bruks på siden. Jeg må lese og høre litt mer meninger om forskjellen osv. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en enkel regel her: Avl uten stamtavle = useriøs. Dersom noen driver avl på hunder uten stamtavle er det ofte en grunn til det, enten har heller ikke foreldrene stamtavle, foreldrene oppfy

Godt tenkt :) Personlig ville jeg nok sett i retning av hvit gjeterhund jeg da. For schæferen blir ikke bedre i rygg og bein om de kommer fra ett oppdrett som ikke registrerer i NKK. Det er så mye

Problemet med uregistrerte hunder er jo at du ikke kan sjekke hvor seriøse de er. Du må bare ta deres ord på at hundene og slekta er friske. Og det er så mange som lyver, eller som ikke aner hva de sn

Jeg har hatt like mange hunder av utstillingslinjer som brukslinjer å føler derfor jeg kan uttale meg litt om forskjellene ;) For meg er ikke aktivitetsnivået den største forskjellen. Begge typer klarer fint noen rolige dager uten å gå på veggen. Den største forskjellen er driftene. Brukslinjene har sterkere drifter i forhold til jakt, lekelyst, forsvarslyst, kamplyst og også mye lavere terskler for å utløse disse egenskapene. Derfor kreves det mer lydighet på en hund fra brukslinjer. Samtidig er de ofte noe mer viljesterke, mer selvstendige og litt hardere som gjør at en må være en litt smartere hundetrener. Et noe høyere aktivitetsnivå mens de er valper og unghunder er det, men det stabiliserer seg gjerne når de blir voksne.

Min erfaring er at brukslinjene er friskere. Dette finnes det ingen statistikker på dessverre, så det kan jo kun bli en påstand. Forskjellen ligger ikke i antall syke hunder/klø hunder, men graden av det sånn som jeg ser det. Man finner hunder fra brukslinjer med "lett" klø problematikk, men det er mer sjeldent med hunder med kroniske ørebetennelser, analfistler, store sår, hudutslett osv. Slike store hudproblemer på brukslinjer finnes stort sett over et par hannhunder som ble brukt mye en periode (dessverre). Når det kommer til skjelettlidelser er det mye enklere å få oversikt på brukslinjene siden oppdretterne generelt er flinkere til å røntge og også er flinkere til å være mer åpne. Det samme gjelder mentaltesting og bruksprøver - oppdretterne fra brukslinjer tester mer og er åpne om resultatene.

Når det kommer til å selge hunder til ferske folk som "bare" skal ha en tur og familiehund tror jeg de fleste seriøse oppdrettere ikke selger. Jeg har solgt flere hunder til ferske folk, men da krever jeg at de skal være i et miljø med kompetanse på brukshunder hvor de trener sine hunder aktivt. Jeg har også helt sluttet å selge hannhunder til "førstegangs brukslinje kjøpere", erfaringen tilsier at det ofte blir en for stor utfordring og blir mere prakk enn glede for både oss og valpekjøper. Men det betyr ikke at andre har like høye krav som oss. De linjene vi har nå har mye kamplyst, er forholdsvis selvstendige og har mye hardhet noe jeg mener ikke egner seg for annet en aktivt bruk. Mens andre oppdrettere har mer fokus på førerorjenterte og litt mykere hunder men fortsatt med gode drifter. Jeg ville gått for en oppdretter som har slike linjer. Jeg så Molars var nevnt her og det er ikke en oppdretter jeg ville anbefalt om man skal ha seg en førstegangs brukshund, det er en oppdretter som avler hunder som egner seg bedre for de med litt mer erfaring. Mine linjer stammer fra Molarslinjer så det er hunder og linjer jeg kjenner godt, de fleste linjene de går for i dag er brukshunder med stor B.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Margrete @Duke  Jeg har kanskje "sett meg litt blind" på skjeve rygger. Men da vi var på en schæfer utstilling tidligere i år og fikk se hundene "in action" så var det mange som gikk med rompa i bakken omtrent og jeg ble litt skremt av det :P Men det har kanskje mer med vinklene i beina å gjøre?

Uansett så er selvfølgelig helsen viktigst, men synes det er vanskelig å finne informasjon om andre ting enn Hd og Ad på hjemmesidene til oppdretterne. 

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase, og vi har blitt enige om schæferen. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P  

Vi bor i Bergen, men er ofte i Stavanger også, så en kennel i Hordaland eller Rogaland hadde vært ypperlig. Men vi er villige til å kjøre lengre for den "perfekte kennelen".:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man kun planlegger å bli aktiv i lydighet/spor etc, og ikke er det pr i dag, burde man se etter hunder i "mellomklasse" på aktivitetsnivå.

Ikke gå for typiske brukshunder med mindre man er dedikert aktive allerede.

Plan er plan, og veien derifra og til å være aktiv i 10-14 år er større enn mange tror

Postet via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...