Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg er litt usikker om hva hundene i huset synes om hverandre. Storhunden er litt over to år, veldig snill, valpen vår er 9 uker gammel. Vi bør i utleiedelen av et hus, og oppe bor det nevnte tispa. Det er en dør i gangen som kan åpnes for å komme seg opp eller ned.

Når vi slipper dem sammen i huset blir valpen jo veldig gira på å leke (vel, det blir hun forsåvidt uansett hvor). Den eldre tispa er ikke alltid helt med på det, men når hun er i humør raser og herjer dem litt. Men senest i dag var hun altså ikke i humør. Valpen hoppet og knasket på henne, mens hun ignorerte det for det meste. Etter hvert la hun labben på valpen, helt rolig ellers og ingen av dem laget noe lyd. Valpen la litt på rygg/siden og gikk tilbake til litt mer forsiktig angrep etter hvert.

Nå har jeg forstått det slik at dette er ganske heftig demping (type når alt annet feiler), og etter et par forsøk til sendte jeg tispa tilbake til sin del av huset med en godis og stengte døra. Noen mener også at Flatcoaten bruker dette i lek, men siden hun var såpass passiv tipper jeg på demping. 

Jeg er litt redd at det skal smelle når valpelisensen går ut, hun har heller aldri satt valpen på plass (griseører vil hun ikke dele, men hun godtar når valpen stjeler tyggebein og leker). Hun virker nesten litt hjelpeløs med valpen, så snill er hun for det meste ?

Hva mener dere, er det noe som valpen vil skjønne når det skjer, eller bør vi forhindre/avbryte det når det skjer og ta dem fra hverandre? 

 

Skrevet

Det høres ikke faretruende ut i det hele tatt. Kanskje kommer den voksne til å si ifra hardere etterhvert som valpen blir eldre, men det betyr ikke at det kommer til å smelle. :) 

  • Like 3
Skrevet
58 minutes ago, Malamuten said:

Det høres ikke faretruende ut i det hele tatt. Kanskje kommer den voksne til å si ifra hardere etterhvert som valpen blir eldre, men det betyr ikke at det kommer til å smelle. :) 

Da blir jeg i hvert fall litt lettet. Som sagt er Flat'n veeeldig snill med valpen, men hun er ikke den best sosialiserte hunden akkurat og det gjør meg litt usikker mtp. oppførselen hennes. Hun er også veldig "awkward" i hundeparken ?

Valpen er i tillegg  veldig trygg på seg selv og har virkelig bein i nesen, så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg når hun blir større ?

Skrevet

Malledamen her hjemme er veldig rar med andre hunder og sier ifra ganske hardt når hun har et problem. "Valpen" som ikke er så liten lengre er veldig bus, plagsom som bare det og lærer sent, hun får seg noen karameller støtt og stadig, men de har hun som regel fortjent og det er ikke noe bråk/slossing eller noe alvorlig mellom dem. Stort sett er de gode venner. 

  • Like 1
Skrevet

Høres normalt ut, og det er jo sånn det skal gjøres. En flink voksen hund vil dempe og dempe og dempe til den store gullmedalje, også rundt ordentlig pøblete valper som ikke ser ut til å skjønne signalene. Det er heller ikke sånn at valpelisensen er der på torsdag og blir borte på fredag. Den voksne hunden vil gradvis bli tydeligere i språket, og den lille vil få utallige sjangser til å lære at nok er nok, helt uten at det smeller.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...