Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!  Tenkte å høre her sånn just in case. Har vurdert diverse grupper på FB, men føler jeg stoler mer på folk her inne.

Dixie har jo separasjonsangst og jeg tror jeg kunne trengt flere passere. Litt her og der, om jeg må noe viktig. Jeg får mye hjelp nå av søster og besteforeldre, men tenker at jo større passnettverk jeg har, jo bedre... Jeg jobber jo med sep.angsten hennes og det går bra, men det tar bare så himla lang tid. Og vurderer å flytte til våren, og da må jeg begynne fra scratch igjen. 

Jeg kan ikke betale sånn veldig mye, studentbudsjett. Men littegrann kan kanskje gå. 

Dixie er stortsett enkel å ha med å gjøre. Går ok sammen med de fleste små hunder, noe mer komplisert med større hunder. Dixie kan være bitch og har ressursforsvar mot andre hunder, så om hun sitter i sofaen med deg er det lurt å passe på dersom en annen hund nærmer seg. Føler Dixie går best sammen med hanner, selvom jeg ikke anser henne som samkjønnsaggressiv, men føler det er verre når hun først bitcher med en tispe, de svarer gjerne oftere tilbake og da kan det smelle verre enn med hanner føler jeg.

Det kan hende ressursforsvaret hennes mest blir trigget når hun er med meg, en venninne av meg som pleier passe henne sier at hun er helt ukomplisert å passe (hun har selv en ung tispe), at det er mer MEG som er problemet så det kan hende det går bedre enn jeg gir inntrykk av. Men skulle det være krise så går det fint an å sperre henne bak en grind, så lenge hun ikke er alene. Hun vil nok furte, men det får hun tåle. :)

Dixie er 12 år så hun er en rolig frøken og trenger ikke noen særlig lang tur.

Så om noen har lyst hyl ut. Hun er veldig søt og har mye personlighet, og er superkosete. Kan sjarmere med diverse triks og litt lydighet. Og gladlyder om hun er veldig glad.

Skrevet

Åh, hun er jo verdens søteste lille hund! Jeg tror faktisk hun er en sånn type hund som Odin ville likt, gretten gammel gubbe som han er.

Med to hunder i hus selv så er det jo ikke ideelt å ha så mye hunder på pass, men om hun funker med gutta så kan vi jo være en krisebackup.

Kan hun ikke være alene overhodet? Selv ikke med andre hunder? Evt i bil? Mannen har hjemmekontor og jeg er delvis ufør og foreløpig arbeidsledig, men det hender jo vi er ute av huset uten mulighet til å ta med oss hund. Men klart vi kan stort sett omgås et for en kort periode.

Vi kan møtes for en tur en dag?

Skrevet

Hvis du bor i Oslo-området så kan nok jeg også stille opp hvis det trengs :) Har jo en med separasjonsangst, så jeg vet hvor ****** det er å plutselig ikke ha pass en kveld man trenger det...

Skrevet
På 30.11.2015, 14.10.02, simira skrev:

Åh, hun er jo verdens søteste lille hund! Jeg tror faktisk hun er en sånn type hund som Odin ville likt, gretten gammel gubbe som han er.

Med to hunder i hus selv så er det jo ikke ideelt å ha så mye hunder på pass, men om hun funker med gutta så kan vi jo være en krisebackup.

Kan hun ikke være alene overhodet? Selv ikke med andre hunder? Evt i bil? Mannen har hjemmekontor og jeg er delvis ufør og foreløpig arbeidsledig, men det hender jo vi er ute av huset uten mulighet til å ta med oss hund. Men klart vi kan stort sett omgås et for en kort periode.

Vi kan møtes for en tur en dag?

Hehe takk for det, hun er ganske søt ja ;) Hehe du tror ikke han svarer tilbake til eventuell bitching fra Dixie da?
Jeg kan se for meg at hun kan være veldig sur på ridgebacken din inne, siden han er stor - men med tilvenning kan det gå bra, eller hvis han er av typen som ikke maser på henne :P Hun går fint sammen med min venninnes gigantiske schäferhanne inne, selvom jeg passer veldig godt på. Var vanskelig i begynnelsen, og jeg passer veldig godt på at hun ikke får sjansen til å gjøre utfall mot han, men det har gått bra i det siste. Men hun kjenner jo han ganske godt da, hun syns han er en skikkelig teit ungdom.  Den eneste ridgebacken hun har vært mer med enn bare truffet på tur er min tremenningshannhund, som er av typen som maser noe fryktelig på om hun ikke vil leke, og synes tilsynelatende det er ekstra morsomt når hun blir sur:P Det er mest når en annen stor hund maser eller nærmer seg hun blir ukomfortabel og kan bitche innendørs. Spesielt hvis hun sitter sammen med meg. 

I bil kan hun være i korte stunder. Jeg har gått fra henne i bil halvennen time på det meste, og det går oftest greit. Det hender enkelte ganger at hun lager bjeffekonsert, men det tror jeg mest er protest framfor redsel, men er ikke godt å si. Hun har hvertfall blitt mye flinkere til å ligge i bil enn hun var før. Så jeg er generelt ikke redd for å gå fra henne i bilen korte stunder. Når hun er med en annen hund er føler jeg meg mindre bekymret for å gå fra henne i bil. 

Ellers tror jeg ikke hun kan gås fra på nye steder noe annet enn et minutt. De stedene hun har kunnet være greit alene er kun i huset hjemme hos foreldrene mine, og der jeg har flyttet og tatt henne med med masse trening.

Det hadde vært veldig hyggelig å møtes for tur uansett :)

11 timer siden, Lunatic skrev:

Hvis du bor i Oslo-området så kan nok jeg også stille opp hvis det trengs :) Har jo en med separasjonsangst, så jeg vet hvor ****** det er å plutselig ikke ha pass en kveld man trenger det...

Hvor i Oslo bor du? :) Ja separasjonsangst er virkelig noe dritt jeg ikke unner noen. Menmen, så glad i dem som man blir strekker man seg langt. 

 

Idag var hun alene i 1 time og 25 minutt. Veldig fornøyd siden hun lå i sofaen da jeg kom hjem, som vil si hun har skiftet liggeplasser uten å ha "oppdaget" på ny at hun var alene og stresset. :) Det går så bra, men så tregt, at jeg hater tanken på at jeg mest sannsynlig vil flytte.

  • Like 1
Skrevet

Kovu har ganske godt språk, han maser ikke, og svarer ikke (små gamle tisper ihvertfall, jevngamle hannhunder kan vi diskutere et annet sted :P ).

Odin kan nok svare ja, men han tar også signaler veldig greit, så fort han blir vant. Dvs at etter en tur så er det sikkert helt greit.

Vi må ta en tur når det passer! Akkurat nå har jeg litt mer enn nok med to hunder alene, mann på jobbreise og oppussing i kjelleren, men når han er hjemme går det fint. Jeg er arbeidsledig så har greit med tid. Og er ofte nedover mot Vestby siden lillesøster bor der. Skal faktisk gå tur på Vestby i morra.

Skrevet
12 minutter siden, simira skrev:

Kovu har ganske godt språk, han maser ikke, og svarer ikke (små gamle tisper ihvertfall, jevngamle hannhunder kan vi diskutere et annet sted :P ).

Odin kan nok svare ja, men han tar også signaler veldig greit, så fort han blir vant. Dvs at etter en tur så er det sikkert helt greit.

Vi må ta en tur når det passer! Akkurat nå har jeg litt mer enn nok med to hunder alene, mann på jobbreise og oppussing i kjelleren, men når han er hjemme går det fint. Jeg er arbeidsledig så har greit med tid. Og er ofte nedover mot Vestby siden lillesøster bor der. Skal faktisk gå tur på Vestby i morra.

Da kan det godt hende det går fint :) Dixie har godt av å omgås store hunder som er greie tror jeg.

Er ikke sikkert Dixie blir sur på Odin. Hun pleier å like små hanner ganske godt :P Er ikke alltid godt å si hvem hun liker og ikke. Hun har vært superflink med noen usikre kinesiske nakenhunder vi har gått litt tur med som har bjeffet og knurret på henne, og hun har bare oppført seg eksemplarisk med de og bare ignorert de. Men kan aldri garantere at hun er like grei inne som ute da. :P

Ja det hadde vært hyggelig! Jeg er midt i eksamenslesing for tiden fram til 14., men kan nok ta en tur på dagtid, bare å si fra. Har ikke mer undervisning og vi må jo uansett på tur :) Men ingen hast. Jeg bor forressten i Oslo nå i tilfelle du trodde Ås, jeg endret akkurat på det på profilen, flyttet fra Ås og hit i sommer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...