Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt med spisevegring og diaré


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger å fortelle litt her, og kanskje få noen tips som vi ikke har tenkt på. Jeg vet jo at det er noen flinke kattefolk her, og dessuten er dette noe som hundefolket også kan svare relevant på. 

Det gjelder Lynx, vår somali hann på 3 1/2 år. Det begynte på onsdag. Lynx ville ikke ha frokost, noe som ikke er veldig uvanlig, men han ville heller ikke ha restene av Aylas V&H, og det er høyst uvanlig, og fikk alarmbjellene til å gå av i huet mitt. Han ville heller ikke ha må resten av dagen. På torsdag skjedde det samme, også når det gjaldt vom, og da ringte vi dyrlegen. Vi har heldigvis en vet som vet hvor vi står, og vet at vi kjenner dyra våre godt, så hun skjønte vår reaksjon. Da kona og Lynx kom til klinikken, så også vet'n kjapt at noe var galt, da hun også kjenner han ganske godt nå. Han er vanligvis en ekstremt utadvent, sosial og freidig katt, nå enset han nesten ikke vet'n.

Han var dehydrert, og ble lagt på drypp. Det ble tatt prøver, som alle var fine (ingen tegn på infeksjoner i kroppen osv), og tatt bilde av magen, som ikke viste noe unormalt. Han hadde gått ned 250g siden han var der for en uke siden, men en del av dette var manglende væske, han gikk opp 100g av væsketilførsel. Ingenting annet galt ble funnet. Han lå på drypp i 4 timer, og virket litt kvikkere. Han hadde fortsatt veneflon i armen da han kom hjem, for de ville ha han tilbake fredag morgen.

I løpet av torsdag kveld og natt ville han fortsatt ikke spise. Fikk tvangfôret han med litt A/D blandet med vann, til sammen 30 ml. Ellers tisset han masse. Han virket veldig redusert hele kvelden, og fredag morgen. Vi så fortsatt ingen tegn på diaré. Tilbake på klinikken ble han igjen lagt på drypp. Han kviknet til, og begynte å protestere på buret, som han hater som pesten. Vet'n slapp lot han gå litt løs på et undersøkelsesrom, og han virket i bedre form. Ville fortsatt ikke spise. Vet'n spurte om vi hadde sett diaré, da han var litt skitten i stumpen, men det hadde vi som sagt ikke. 

Da han kom hjem i går, virket har i mye bedre form, og fikk gå ut en tur, etter anvisning fra vet'n. Da han kom inn igjen, ville han fortsatt ikke spise, og i kveldingen oppdaget vi at han var vår på hele den nederste delen av magen. En sniffetest bekreftet at dette var diaré. Vi gå Zoolac, og kona hastet i butikken etter torsk, fiskeboller og Biola. Flere runder med diaré utover kvelden og natten (ikke blod, men slimete), og han klødde fælt i rompa, så vi har tørka bremsespor i hele huset. Han ville fortsatt ikke spise, så jeg tvang i han Biola et par ganger i løpet av kvelden, 15 ml hver gang. Først kl ett i natt spise han for egen maskin, et par gode t-skjeer med torsk. Han spise litt torsk to ganger til i natt, men det var det eneste han ville ha. Verken kattemelk eller Biola var interessant. Fikk Zoolac en gang til. Han har også spist torsk på formiddagen i dag.

Kona har vært på klinikken og snakket med vet'n i dag. Vi ville helst unngå å ta Lynx med dit i dag, fordi han hater både bur og bilkjøring, og det ville bare sette han tilbake. Vet'n var enig i vår vurdering, det var lite hun kunne fått gjort også. Hun sendte med kona Diarsanyl, som visstnok er sterkere enn Zoolac. Og nå er kona på apoteket for å kjøpe elektrolyttløsning. 

Det ekleste her er at vi ikke vet hvorfor han er så dårlig. Lynx har vanligvis stålmage, han tåler alt. Og når jeg sier alt, så er det fordi han spiser bortimot alt. Han stjeler og langer i seg rød chili med frø og hvitløksfedd uten å bli dårlig i magen. Han drikker laken til agurksalat og sylteagurker, og det er null problem (+en hel masse andre greier). Så hvorfor har han nå plutselig blitt så syk? Det er her jeg trenger litt innspill, kanskje noen har en mulig forklaring vi ikke ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken min er at han har fått is eg noe ute. Nok til å bli syk men ikke død av det. Vet at min hund jeg hadde en gang sannsynligvis fikk i seg  noe som var giftig og sikkert langt ut for å drepe rotter eller mus ved ei hytte. Han sleit med diaree i et halvår etterpå men levde til han ble 11,5 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, lijenta skrev:

Tanken min er at han har fått is eg noe ute. Nok til å bli syk men ikke død av det. Vet at min hund jeg hadde en gang sannsynligvis fikk i seg  noe som var giftig og sikkert langt ut for å drepe rotter eller mus ved ei hytte. Han sleit med diaree i et halvår etterpå men levde til han ble 11,5 år

Av en eller annen latterlig grunn, hadde vi ikke tenkt tanken på noe giftig. Er det mulig, liksom? Vi tenkte bare at med hans asbestbelagte fordøyelsessystem, så var det lite sannsynlig at det var noe han hadde spist, altså type spiselige ting. Men i disse tider er jo frostvæske en mulig synder. Ellers har jo både vi og vet'n vært inne på noe virus som ikke synes på vanlige blodprøver. 

Gutten fortsetter heldigvis å spise torsk, og nå har jeg fått i han litt elektrolyttløsning også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Lene_S skrev:

Av en eller annen latterlig grunn, hadde vi ikke tenkt tanken på noe giftig. Er det mulig, liksom? Vi tenkte bare at med hans asbestbelagte fordøyelsessystem, så var det lite sannsynlig at det var noe han hadde spist, altså type spiselige ting. Men i disse tider er jo frostvæske en mulig synder. Ellers har jo både vi og vet'n vært inne på noe virus som ikke synes på vanlige blodprøver. 

Gutten fortsetter heldigvis å spise torsk, og nå har jeg fått i han litt elektrolyttløsning også.

Godt å høre at det går framover med han og ja min og hadde stålmage eller hvis det var virus eller annet så hadde han en driterunde eller to så var det over alltid utenom den ene gangen. Dette var jo lenge siden så både veten og jeg kom fram til at dette måtte være noe mat med litt frostvæske eller lignende i 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...