Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt med spisevegring og diaré


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger å fortelle litt her, og kanskje få noen tips som vi ikke har tenkt på. Jeg vet jo at det er noen flinke kattefolk her, og dessuten er dette noe som hundefolket også kan svare relevant på. 

Det gjelder Lynx, vår somali hann på 3 1/2 år. Det begynte på onsdag. Lynx ville ikke ha frokost, noe som ikke er veldig uvanlig, men han ville heller ikke ha restene av Aylas V&H, og det er høyst uvanlig, og fikk alarmbjellene til å gå av i huet mitt. Han ville heller ikke ha må resten av dagen. På torsdag skjedde det samme, også når det gjaldt vom, og da ringte vi dyrlegen. Vi har heldigvis en vet som vet hvor vi står, og vet at vi kjenner dyra våre godt, så hun skjønte vår reaksjon. Da kona og Lynx kom til klinikken, så også vet'n kjapt at noe var galt, da hun også kjenner han ganske godt nå. Han er vanligvis en ekstremt utadvent, sosial og freidig katt, nå enset han nesten ikke vet'n.

Han var dehydrert, og ble lagt på drypp. Det ble tatt prøver, som alle var fine (ingen tegn på infeksjoner i kroppen osv), og tatt bilde av magen, som ikke viste noe unormalt. Han hadde gått ned 250g siden han var der for en uke siden, men en del av dette var manglende væske, han gikk opp 100g av væsketilførsel. Ingenting annet galt ble funnet. Han lå på drypp i 4 timer, og virket litt kvikkere. Han hadde fortsatt veneflon i armen da han kom hjem, for de ville ha han tilbake fredag morgen.

I løpet av torsdag kveld og natt ville han fortsatt ikke spise. Fikk tvangfôret han med litt A/D blandet med vann, til sammen 30 ml. Ellers tisset han masse. Han virket veldig redusert hele kvelden, og fredag morgen. Vi så fortsatt ingen tegn på diaré. Tilbake på klinikken ble han igjen lagt på drypp. Han kviknet til, og begynte å protestere på buret, som han hater som pesten. Vet'n slapp lot han gå litt løs på et undersøkelsesrom, og han virket i bedre form. Ville fortsatt ikke spise. Vet'n spurte om vi hadde sett diaré, da han var litt skitten i stumpen, men det hadde vi som sagt ikke. 

Da han kom hjem i går, virket har i mye bedre form, og fikk gå ut en tur, etter anvisning fra vet'n. Da han kom inn igjen, ville han fortsatt ikke spise, og i kveldingen oppdaget vi at han var vår på hele den nederste delen av magen. En sniffetest bekreftet at dette var diaré. Vi gå Zoolac, og kona hastet i butikken etter torsk, fiskeboller og Biola. Flere runder med diaré utover kvelden og natten (ikke blod, men slimete), og han klødde fælt i rompa, så vi har tørka bremsespor i hele huset. Han ville fortsatt ikke spise, så jeg tvang i han Biola et par ganger i løpet av kvelden, 15 ml hver gang. Først kl ett i natt spise han for egen maskin, et par gode t-skjeer med torsk. Han spise litt torsk to ganger til i natt, men det var det eneste han ville ha. Verken kattemelk eller Biola var interessant. Fikk Zoolac en gang til. Han har også spist torsk på formiddagen i dag.

Kona har vært på klinikken og snakket med vet'n i dag. Vi ville helst unngå å ta Lynx med dit i dag, fordi han hater både bur og bilkjøring, og det ville bare sette han tilbake. Vet'n var enig i vår vurdering, det var lite hun kunne fått gjort også. Hun sendte med kona Diarsanyl, som visstnok er sterkere enn Zoolac. Og nå er kona på apoteket for å kjøpe elektrolyttløsning. 

Det ekleste her er at vi ikke vet hvorfor han er så dårlig. Lynx har vanligvis stålmage, han tåler alt. Og når jeg sier alt, så er det fordi han spiser bortimot alt. Han stjeler og langer i seg rød chili med frø og hvitløksfedd uten å bli dårlig i magen. Han drikker laken til agurksalat og sylteagurker, og det er null problem (+en hel masse andre greier). Så hvorfor har han nå plutselig blitt så syk? Det er her jeg trenger litt innspill, kanskje noen har en mulig forklaring vi ikke ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken min er at han har fått is eg noe ute. Nok til å bli syk men ikke død av det. Vet at min hund jeg hadde en gang sannsynligvis fikk i seg  noe som var giftig og sikkert langt ut for å drepe rotter eller mus ved ei hytte. Han sleit med diaree i et halvår etterpå men levde til han ble 11,5 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, lijenta skrev:

Tanken min er at han har fått is eg noe ute. Nok til å bli syk men ikke død av det. Vet at min hund jeg hadde en gang sannsynligvis fikk i seg  noe som var giftig og sikkert langt ut for å drepe rotter eller mus ved ei hytte. Han sleit med diaree i et halvår etterpå men levde til han ble 11,5 år

Av en eller annen latterlig grunn, hadde vi ikke tenkt tanken på noe giftig. Er det mulig, liksom? Vi tenkte bare at med hans asbestbelagte fordøyelsessystem, så var det lite sannsynlig at det var noe han hadde spist, altså type spiselige ting. Men i disse tider er jo frostvæske en mulig synder. Ellers har jo både vi og vet'n vært inne på noe virus som ikke synes på vanlige blodprøver. 

Gutten fortsetter heldigvis å spise torsk, og nå har jeg fått i han litt elektrolyttløsning også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Lene_S skrev:

Av en eller annen latterlig grunn, hadde vi ikke tenkt tanken på noe giftig. Er det mulig, liksom? Vi tenkte bare at med hans asbestbelagte fordøyelsessystem, så var det lite sannsynlig at det var noe han hadde spist, altså type spiselige ting. Men i disse tider er jo frostvæske en mulig synder. Ellers har jo både vi og vet'n vært inne på noe virus som ikke synes på vanlige blodprøver. 

Gutten fortsetter heldigvis å spise torsk, og nå har jeg fått i han litt elektrolyttløsning også.

Godt å høre at det går framover med han og ja min og hadde stålmage eller hvis det var virus eller annet så hadde han en driterunde eller to så var det over alltid utenom den ene gangen. Dette var jo lenge siden så både veten og jeg kom fram til at dette måtte være noe mat med litt frostvæske eller lignende i 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...