Gå til innhold
Hundesonen.no

"En labrador skal ha slankefôr som voksen"


Tempus
 Share

Recommended Posts

Labradorer kommer til å være sultne. Alltid. Uansett hvor mye mat de får. Man kan alltids døyve sulten med litt ekstra fyll, men de kommer aldri til å bli mette. Jeg er helt overbevist om at Luna hadde spist til hun kastet opp, spist oppkastet, spist mer mat, mer mat, mer mat til hun kastet opp igjen. Hun hadde virkelig spist seg til døde om hun hadde hatt tilgang på mat 24/7. :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder "uttrykker sult" uansett hvor mye mat de får. Det er som meg og sjokolade. Jeg har nettopp spist middag og er stappmett, men hvis noen kom inn døra og ga meg en sjokoladeplate så hadde jeg på mystisk vis fått plass til den også. Man kan ha lyst på mat uten å føle sult!

Jeg passer 2 franske bulldoger, enda en rase hvor standarden er overvektige hunder. De jeg passer er slanke/normalvektige i følge flere dyrleger, men ville blitt regnet som for tynne i miljøet. Min erfaring (basert på disse to, og andre jeg har blitt kjent med) er at rasen ikke har spesielt lett for å bli tykke, men at eierne har lett for å gi for mye mat, og gjerne gir for store godbiter. Jeg sto å snakket med en fransk bulldogeier som lurte på om han kunne gi hundene godbit, og jeg ga klarsignal. Så trekker han store frolic ut av lomma... Hundene ble veldig fornøyde, i allefall. :P

Når det gjelder vomfyll, så skjønner jeg ikke at det er lurt. Da får jo ikke magesekken justert seg til riktig størrelse, og man skulle tro vomfyllet gjorde hundene mer sultne på lang sikt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur en mørk høstkveld for noen år siden møtte jeg på en dame med to veldig overvektige labradorhanner, og vi kom i prat om matglade labbiser og foring.

Damen: ja, altså, de er gamle.  

Jeg: Det er min også (hun var 11)

Damen: de er kastrert også!!!

Jeg: Det er min også...

Så gikk jeg. :P

 

Enkel forskning viser at labradorer, som alle andre hunder, kan bli feit dersom de får for mye mat over tid i forhold til aktivitetsnivået sitt.

 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...