Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skal hundene vår møtes?


froeken
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen,

Valpen vår kommer hjem til oss på fredagen og det meste står klart, det er bare én sak vi er usikker på.

Vi bor nemlig i en leilighet i huset til svigermora mi, og de to delene av huset er skilt med en vanlig dør. Oppe hos hun bor det ei veldig snill og glad Flatcoat-tispe som vi av og til passer på når matmor er borte. Vi bruker også å ha døren åpen slik at hun kan komme ned å besøke oss når hun vil.

Når valpen kommer skal vi ha døren lukket en stund, slik at den har tid å bli vant til det nye hjemmet sitt. Vi har tenkt at vi skal heller gå opp til svigermor med valpen i begynnelsen, og at hun får møte Flatten der. Da vil vi komme inn gjennom husdøra og hun får møte valpen som "besøk" i sitt hus i begynnelsen, som kanskje er litt bedre (vi vet at hun er glad i alt og alle egentlig, og liker å få hundebesøk).

Det vi lurer på er da:

- Hvor mye tid bør vi gi valpen før vi går på besøk (eller for den saks skyld, før hun får møte masse andre hunder hos venner eller i parken, blir det bare avhenging av hvor fort hun blir komfortabel med bilkjøring?)

- Hvor lenge bør vi vente før Flatten skal få komme på besøk nede hos oss igjen? Valpen skal jo skjønne at det er hennes hjem, og det skal Flatten selvfølgelig også.

Kanskje noen har noen idéer, eller vi kanskje overtenker hele greia litt óg [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde to så introduserte jeg den eldste for valpen allerede da jeg hentet valpen. Dette for da slipper valpen å være alene.

Å storme rundt til parker hadde jeg vært mer skeptisk til. dette fordi der er det hunder som er flinke med valper og hunder som er stikk motsatt. Det er ikke alltid eier vet hva som er hva

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare litt bekymret at alt av valpeting plutselig har Flatten sitt navn på seg, liksom :D derfor lurte vi om vi heller skulle vente noen dager? Har selvfølgelig ingenting imot det at dem får møte med én gang, hvis dere mener det blir bedre.

Hun eldste er som sagt veldig glad og snill, men kan være litt i overkant begeistret ;-) men det er jo bare å passe på, selvfølgelig.

Til parken hadde vi lyst å ta hun både i "småhundtimene" mens hun fortsatt er liten, og også til de vanlige tidene der det er alt mulig av hunder. Men selvfølgelig må man spørre eiere om alle som er der er glad i valper og dem kan jo få lukte på hverandre før vi i det hele tatt går inn i området (parken her er mer et inngjerdet område på størrelse med en hage).

Sent from my Lenovo A7600-F using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare latt valpen hilse på flatten fra dag 1 av, alt som skal bli en del av hverdagen for en valp, ville jeg ha utsatt den for med en gang :) Mine valper har vel aldri vært hjemme hos meg de første nettene en gang, pga jeg alltid passer andre dyr hos andre eller skal på telttur osv, er liksom alltid noe som kræsjer :P men ingen hunder her har tatt skade av det :) så bare la hverdagen deres gå som vanlig, og heller begrense det om valpen aldri får hvile pga den andre hunden, men helt ærlig tror jeg det går helt fint jeg :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...