Gå til innhold
Hundesonen.no

tispe stresser på tur.. bør hun slippe?


mammaen til Luna
 Share

Recommended Posts

Mistenker heller frykt enn aping desverre.. Hun ble alvorlig bitt før jul forrige år, faktisk vurdert avlivet pga skadene.. Ble angrepet av en kjempe på over 60 kg.. Ang mental trening, trener daglig små økter m godbiter ute i Hagen, ikke mer avansert enn sitt/bli/dekk/rull rundt osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, mammaen til Luna skrev:

Mistenker heller frykt enn aping desverre.. Hun ble alvorlig bitt før jul forrige år, faktisk vurdert avlivet pga skadene.. Ble angrepet av en kjempe på over 60 kg.. Ang mental trening, trener daglig små økter m godbiter ute i Hagen, ikke mer avansert enn sitt/bli/dekk/rull rundt osv

Har denne adferden hennes kommet etter dette, eller har hun vært slik før det også?

Som sagt, mentaltrening kan aldri skade. I beste fall hjelper det også på selvtilliten og tryggheten hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan også være en ape i passeringer, her bruker jeg så god avstand jeg kan og klassisk betinging (Jeg oppdager ofte møtende hund fortere enn hunden min gjør) De beste scenarioene er så klart at jeg oppdager, får oss ut av veien å får fram en pakke våtmat som jeg stapper i trynet på hunden i det han oppdager den andre hunden. Da gomler han i vei mens han kikker på den passerende hunden. Han kan være stiv i kroppen akkurat når de er foran oss, men han slapper fort av og så fort hunden er på vei vekk fra oss så er han ferdig med det.

Målet er å kunne sitte rolig på plass i passeringer. Men vi holder enda på med betinging. Se hund betyr mat, jeg gjør det samme med folk, men der er vi mye lengre, der sitter han rolig og mottar godbit når de har passert oss. Jeg stopper alltid for passeringer, det er lettest for oss når vi kan stå stille mens de som kommer i møte med oss passerer oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, simira skrev:

Har denne adferden hennes kommet etter dette, eller har hun vært slik før det også?

Som sagt, mentaltrening kan aldri skade. I beste fall hjelper det også på selvtilliten og tryggheten hos hunden.

vi fikk henne i mars i år, omplassering så jeg vet lite om tiden før. Fikk dessverre ikke info om dette før vi fikk henne, passe useriøse omplasserer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende jeg missforstår, men jeg synes du skrev at hunden får løpe og leke en timestid løs på en fotballbane/stadion eller lignende, i tillegg til aktivisering i hagen osv.?

Hvis hunden er sliten og fornøyd med dagen slik den er, så ser jeg ikke problemet med å skjerme hunden for andre hunder.

Jeg hadde en omplasserinshund med passeringsproblematikk, i tillegg til at hun var redd andre hunder generelt og mente angrep var beste forsvar. På den tiden jeg fikk henne, så bodde jeg hjemme og da gikk vi de aller fleste turene våre der hvor vi ikke traff på hunder, stort sett samme turen hver dag også. De dagene jeg hadde overskudd og ønske om det, så gikk vi i mer folksomme områder og trente på passering. Det fungerte veldig fint for oss, for da var jeg på topp når vi ville trene, og ellers tusla vi rundt for oss selv i skogen. Hvis jeg har forstått det riktig, blir det noenlunde det samme som du vurderer å gjøre.

Når det kommer til passering, så ville jeg kanskje tatt kontakt med en lokal hundeskole eller sett om det var noen flinke atferdsterapeuter i området som kanskje kunne hjulpet deg i riktig retning ift. trening. Vi bruker en blanding av sladretrening og kinderegg, der jeg helt i starten får hunden i sitt, og så belønner jeg hver gang hunden kikker på en annen hund uten å reagerer. Belønner veldig fort. Går gjerne ut i grøfta eller inn en sidevei om det er mulig. Klart, har man en hund som blokkerer med EN gang den ser en annen hund, så er ikke det veldig enkelt. 

Finnes det noen hundeslippområder(type innegjerdet) eller noen steder hvor det går mye folk og hunder, hvor du kunne satt deg på god avstand og bare trent på å være i nærheten? Belønne hunden for å se på andre hunder på god avstand, sånn at dere får en begynnelse på treningen på en måte. Det er ikke så lett å vite hvor man skal begynne når hunden flyr fra konseptet med en gang den får øye på en hund.

Alternativt kan man alliere seg med noen man kjenner og trene passering på en hund man har "kontroll" på, som kan trekke seg unna og som man kan styre på en slik måte at din hund får mulighet til mestring.

Sitter frykten dypt i, så er dette noe som vil ta lang tid, alt etter hvor mye erfaring hunden får ved å utagere. Det er tidkrevende å få snudd hundens assosiasjoner, men det er absolutt mulig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Om det er bare "aping", så kanskje. Verre blir det ihvertfall neppe. Men om det ligger noe i grunn for denne "apingen" (frykt, ressursforsvar, whatnot) så er ikke dette noen vidunderoppskrift. Ihvertfall har ingen fortalt min fryktaggressive det...

Nei, men det er heller ingenting som tilsier at det ligger noe annet bak heller.. Så hvorfor ikke prøve det.. 

De fleste hundene som kødder, trenger ikke noen stor hokus pokus opplegg.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Kan hende jeg missforstår, men jeg synes du skrev at hunden får løpe og leke en timestid løs på en fotballbane/stadion eller lignende, i tillegg til aktivisering i hagen osv.?

Hvis hunden er sliten og fornøyd med dagen slik den er, så ser jeg ikke problemet med å skjerme hunden for andre hunder.

Jeg hadde en omplasserinshund med passeringsproblematikk, i tillegg til at hun var redd andre hunder generelt og mente angrep var beste forsvar. På den tiden jeg fikk henne, så bodde jeg hjemme og da gikk vi de aller fleste turene våre der hvor vi ikke traff på hunder, stort sett samme turen hver dag også. De dagene jeg hadde overskudd og ønske om det, så gikk vi i mer folksomme områder og trente på passering. Det fungerte veldig fint for oss, for da var jeg på topp når vi ville trene, og ellers tusla vi rundt for oss selv i skogen. Hvis jeg har forstått det riktig, blir det noenlunde det samme som du vurderer å gjøre.  Jepp det er riktig, hun får mosjon og er rolig og fornøyd. Det triste med dette er å la henne være hjemme når jeg er på tur m hannhunden..

Når det kommer til passering, så ville jeg kanskje tatt kontakt med en lokal hundeskole eller sett om det var noen flinke atferdsterapeuter i området som kanskje kunne hjulpet deg i riktig retning ift. trening. Vi bruker en blanding av sladretreningGår gjerne ut i grøfta eller inn en sidevei om det er mulig. Jepp, har havnet i grøften noen ganger?

Finnes det noen hundeslippområder(type innegjerdet) eller noen steder hvor det går mye folk og hunder, hvor du kunne satt deg på god avstand og bare trent på å være i nærheten? Ja, prøver dette innimellom

Alternativt kan man alliere seg med noen man kjenner og trene passering på en hund man har "kontroll" 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Krutsi skrev:

Nei, men det er heller ingenting som tilsier at det ligger noe annet bak heller.. Så hvorfor ikke prøve det.. 

De fleste hundene som kødder, trenger ikke noen stor hokus pokus opplegg.. 

En del tråder her, for ikke å snakke om en del hundeskoler og hundetrenere, vil vel motsi deg ganske bra på akkurat det? 

Og det viser seg jo at det sannsynligvis ligger noe bak her. Jeg har inntrykk av at det ofte gjør det. Men for all del. Det er ytterst sjelden (om noen gang) at mer mental trening vil gjøre ting verre, det er alltids verdt å prøve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sprettballen skrev:

Kan hende jeg missforstår, men jeg synes du skrev at hunden får løpe og leke en timestid løs på en fotballbane/stadion eller lignende, i tillegg til aktivisering i hagen osv.?

Hvis hunden er sliten og fornøyd med dagen slik den er, så ser jeg ikke problemet med å skjerme hunden for andre hunder.

 

Du forstår det rett, hunden får mosjon flere ganger til dagen og virker fornøyd. Det som jeg liker minst ved dette er å ikke ta henne med på kjekke turer, selv om jeg vet hun stresser ...  -og å komme hjem fra kjekke turer og ikke ttruffet hunder, og hun kunne vært med... Har og lyst å gå i fjellet mer, med hunder..

Hun er en leonbergerblanding -hørte av en veterinær at rasen ikke har den høyeste levealderen.. gjerne 6 år.. -så hun er vel strengt tatt en eldre dame..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, simira skrev:

En del tråder her, for ikke å snakke om en del hundeskoler og hundetrenere, vil vel motsi deg ganske bra på akkurat det? 

Og det viser seg jo at det sannsynligvis ligger noe bak her. Jeg har inntrykk av at det ofte gjør det. Men for all del. Det er ytterst sjelden (om noen gang) at mer mental trening vil gjøre ting verre, det er alltids verdt å prøve.

Hva som sannsynligvis ligger noe bak her da? At hun forsvarer feks ballen sin inne? Det er da ikke nødt å ha noe med passeringsproblemene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krutsi skrev:

Hva som sannsynligvis ligger noe bak her da? At hun forsvarer feks ballen sin inne? Det er da ikke nødt å ha noe med passeringsproblemene.. 

Du så ikke det om at hun ble alvorlig skadet i et angrep for et års tid siden, såppas hardt at hun ble vurdert avlivet? Hunder har blitt aggressive av mindre enn det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Krutsi skrev:

Hva som sannsynligvis ligger noe bak her da? At hun forsvarer feks ballen sin inne? Det er da ikke nødt å ha noe med passeringsproblemene.. 

forsvarer ballen i den grad at hun legger den ved siden av seg om hun får.. aldri vist tenner, knurret eller annet til den andre hunden. Han lar henne ha ballen -selv om jeg som regel legger den bort når den ikke er i bruk ute. Selv under passeringsutfordringene har hun aldri vist agressivitet som tenner, knurring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Du så ikke det om at hun ble alvorlig skadet i et angrep for et års tid siden, såppas hardt at hun ble vurdert avlivet? Hunder har blitt aggressive av mindre enn det...

Nei, det innlegget har jeg ikke sett.. Men selv om det har skjedd, så sier det ikke nødvendigvis hva som ligger bak og hvor tungt det sitter.. 

Det er det ingen av oss som kan si.. Jeg vet bare av erfaring at det er ikke nødt å henge sammen hva eier opplever og hva som egentlig er årsaken, eller hva som er årsaken og hva som har skjedd tidligere.. 

Men uansett hva som er greia, så vil i de aller fleste tilfellene mental trening, øvelser med fører og generell lydighet hjelpe.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, mammaen til Luna skrev:

forsvarer ballen i den grad at hun legger den ved siden av seg om hun får.. aldri vist tenner, knurret eller annet til den andre hunden. Han lar henne ha ballen -selv om jeg som regel legger den bort når den ikke er i bruk ute. Selv under passeringsutfordringene har hun aldri vist agressivitet som tenner, knurring

Det er helt normalt hundespråk det der.. Og han svarer henne med helt normalt hundespråk.. Så det der hadde jeg ikke bekymret meg for :) men fortsett å ta unna ballen når dere ikke er ute :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, mammaen til Luna skrev:

Det som jeg liker minst ved dette er å ikke ta henne med på kjekke turer, selv om jeg vet hun stresser ...  -og å komme hjem fra kjekke turer og ikke ttruffet hunder, og hun kunne vært med... Har og lyst å gå i fjellet mer, med hunder..

Det skjønner jeg veldig godt. Jeg syntes det var dødskjipt å måtte slutte å ha min forrige med på "hundeturer" der vi gikk flere i lag og traff masse andre hunder. Jeg syntes det var koselig, min andre hund likte det, mens blandingen slet med det. Mitt problem var vel egentlig at hun ble kjempemye bedre da vi bodde på landet, og så gikk ting sakte men sikkert til H da vi flytta til byen og hun måtte forholde seg til masse hunder. Men nok om det. Jeg skjønner hvordan du har det, det er poenget :)

Hva med å ha et langsiktig mål om å kunne ha henne med på fjellturer osv? Greia er at får du noenlunde kontroll på passeringsproblematikken, så er det ingenting i veien for at hun kan være med på fjelltur. Kan hunden passere hunder på gata, kan den også passere hunder på fjellet. 

Hvordan er hun når hun møter hunder løs på tur? Jeg vet ikke om du pleier å gå fjelltur med hunden i bånd eller løs. Går du i bånd, så blir passering på fjelltur ca det samme(bare at avstandene ofte er kortere, så du burde vite at dere takler passering på korte avstander).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker heller frykt enn aping desverre.. Hun ble alvorlig bitt før jul forrige år, faktisk vurdert avlivet pga skadene.. Ble angrepet av en kjempe på over 60 kg.. Ang mental trening, trener daglig små økter m godbiter ute i Hagen, ikke mer avansert enn sitt/bli/dekk/rull rundt osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjerme henne kan også hjelpe, over tid. På et tidspunkt ga jeg opp Odin, han tiltet i vinkel så fort han så en hund. Men han veier knappe 10 kg, så det var ikke noe verre problem enn å holde ham i bånd. Det vi gjorde var å unngå hunder så mye som mulig. Vi gikk kurs, der vi fikk god tilrettelegging og trente på god avstand fra de andre, og korte økter. Evt kurs der man hadde en og en hund ute. Utenom det så tror jeg ikke Odin var innenfor 20 meters rekkevidde av fremmede hunder på et par år nesten. Vi gikk mye turer på "ukurante" tider og steder (altså når ikke alle andre er ute) og snudde og gikk en annen vei om vi så andre hunder.

Kombinert med lydighet og kindereggmetoden (og kastrering, som gjorde at han dempet seg en del) så ble han gradvis bedre. I dag kan jeg fint ha ham løs på kurs og treninger rundt andre hunder, og på tur bare jeg har litt god oversikt.

Det jeg prøver å si er at om du velger å skjerme henne helt så er det ikke sikkert at det trenger å være for alltid. Prøv noen måneder, og så ta en rolig og forsiktig tur ut. Jobb med kontakt og samarbeid mellom deg og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Det skjerme henne kan også hjelpe, over tid. På et tidspunkt ga jeg opp Odin, han tiltet i vinkel så fort han så en hund. Men han veier knappe 10 kg, så det var ikke noe verre problem enn å holde ham i bånd. Det vi gjorde var å unngå hunder så mye som mulig. Vi gikk kurs, der vi fikk god tilrettelegging og trente på god avstand fra de andre, og korte økter. Evt kurs der man hadde en og en hund ute. Utenom det så tror jeg ikke Odin var innenfor 20 meters rekkevidde av fremmede hunder på et par år nesten. Vi gikk mye turer på "ukurante" tider og steder (altså når ikke alle andre er ute) og snudde og gikk en annen vei om vi så andre hunder.

Kombinert med lydighet og kindereggmetoden (og kastrering, som gjorde at han dempet seg en del) så ble han gradvis bedre. I dag kan jeg fint ha ham løs på kurs og treninger rundt andre hunder, og på tur bare jeg har litt god oversikt.

Det jeg prøver å si er at om du velger å skjerme henne helt så er det ikke sikkert at det trenger å være for alltid. Prøv noen måneder, og så ta en rolig og forsiktig tur ut. Jobb med kontakt og samarbeid mellom deg og hunden.

ja, med hensyn til skjerming tenker jeg for hennes del. Kan ikke være særlig kjekt for henne å bli stresset opp for ofte... Vi har gått kurs og hun ble den roligste på hele kurset, de andre var hannhunder i puberteten -hun roet seg da hun hver gang møtte de samme hundene og da ble de jo kjente.. -de andre på kurset forstod ikke hva vi gjorde der -før nest siste gang da vi skulle være hos veterinæren -Tispa mi klakket selvfølgelig dyrlegens hund rett i bakken da den kom løs mot oss (dyrlegen var der og sa vi bare måtte slippe henne, da hun hadde nål og tråd..hun hadde tispe på ca 1 år -vi måtte fjerne vår, hun slapp ikke selv, uten tenner da) Passe pinlig, men da fikk vi (hun) vist hva som er problemet...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...