Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

har en hund som er redd for absolutt alt. hun er redd når det kommer folk på besøk, og da har hun halen mellom beina hele tiden og løper etter meg. hun bjeffer hele tiden når hun hører at noen kommer inn døren. det er ikke bare litt bjeffing, men kjempe mye. hvis hun hører "banke-lyder"(nødvendigvis ikke bank, men lignende), så begynner hun å bjeffe som en galing. hun kan bjeffe om så hvor lenge. begynner å bli lei av at hun bjeffer for alt. noen som har tips på hva som kan hjelpe?

Skrevet

Har en BC med en del redsel og det er ikke så enkelt med slikt. Det første jeg vil råde deg er å øse på med tålmodighet, mye tålmodighet. 

Min ville bjeffe som en tulling hvis han hørte bankelyd på tv serier/film eller lyder som lignet. Da bruker jeg alltid si med tullete glad stemme: Ka du tulle me? Det e jo bare på PCen. Og så flirer jeg kanskje litt. Etter en stund har dette sluttet helt, jeg merker at når jeg ser noe jeg ikke har sett på før så gjør jeg meg liksom klar for at han skal reagere, men det skjer ikke. Han har begynt å skjønne den.
 

Ellers ville jeg prøvd å finne ut hvorfor hun er redd. Er det fordi folk som kommer er store? Fordi de stirrer? (min syns det er skummlest i verden med at folk ser på han). Ergo får ikke folk lov å se på han. Da jeg hadde adferds konsulent hos meg for ett år siden ba hun meg om å finne ut om han taklet best folk på besøk hvis han var på rommet mitt alene, eller om han syns det var bedre å få sitte hos meg for støtte. 

Kanskje en god ide å få en konsulent hjem og hjelpe deg med det? :)

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 12.11.2015, 21.29.18, MissHeike skrev:

Har en BC med en del redsel og det er ikke så enkelt med slikt. Det første jeg vil råde deg er å øse på med tålmodighet, mye tålmodighet. 

Min ville bjeffe som en tulling hvis han hørte bankelyd på tv serier/film eller lyder som lignet. Da bruker jeg alltid si med tullete glad stemme: Ka du tulle me? Det e jo bare på PCen. Og så flirer jeg kanskje litt. Etter en stund har dette sluttet helt, jeg merker at når jeg ser noe jeg ikke har sett på før så gjør jeg meg liksom klar for at han skal reagere, men det skjer ikke. Han har begynt å skjønne den.
 

Ellers ville jeg prøvd å finne ut hvorfor hun er redd. Er det fordi folk som kommer er store? Fordi de stirrer? (min syns det er skummlest i verden med at folk ser på han). Ergo får ikke folk lov å se på han. Da jeg hadde adferds konsulent hos meg for ett år siden ba hun meg om å finne ut om han taklet best folk på besøk hvis han var på rommet mitt alene, eller om han syns det var bedre å få sitte hos meg for støtte. 

Kanskje en god ide å få en konsulent hjem og hjelpe deg med det? :)

hvor får man tak i en konsulent?

Skrevet

Huff dette høres slitsomt ut både for den nervøse hunden og deg. Kan ikke være bra for henne å være så mye redd hele tiden. Er hun sosialisert som valp? Gått valpekurs eller miljøtrening? Hun må lære seg at bankelyder betyr at ingenting skjer. Vi hadde en vakthund før. Han reagerte på bankelyder, ringeklokke, bildører som slamrer etc. Jeg ble sånn som MissHeike, gjorde meg klar for bjeffing når jeg så noe på tvn i tilfelle det kom en lyd der han reagerte på. Med hunden vi har nå har jeg helt fra vi fikk han i hus gått å banket i dører og vegger, laget masse bankelyder hele tiden, og latet som ingenting, sånn lærte han at dette er dagligdagse lyder som ikke betyr noenting. Men vet ikke om man kan avlære på samme måte. snakk med den lokale hundeklubben, de har sikkert tips til en instruktør du kan snakke med eller en adferdskonsulent. Lykke til, håper du finner ut av dette.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
På 12.11.2015, 20.46.15, Piaanne skrev:

har en hund som er redd for absolutt alt. hun er redd når det kommer folk på besøk, og da har hun halen mellom beina hele tiden og løper etter meg. hun bjeffer hele tiden når hun hører at noen kommer inn døren. det er ikke bare litt bjeffing, men kjempe mye. hvis hun hører "banke-lyder"(nødvendigvis ikke bank, men lignende), så begynner hun å bjeffe som en galing. hun kan bjeffe om så hvor lenge. begynner å bli lei av at hun bjeffer for alt. noen som har tips på hva som kan hjelpe?

 

Vansklig å svare konkret, siden jeg ikke har sett hunden. Men, jeg har hatt angsthund selv. Som kunne reagere som din, bare lydløst og hakket mer hysterisk. Hun fikk panikk om det kom folk på besøk, halen mellom bena,gjemte seg, tissa på seg, skalv, sikla og om noen forsøkte å komme nær, kunne hun glefse i forsvar.

De grepene vi gjorde, var rett og slett at hun ikke behøvde å forholde seg til folk som kom. Vi brukte bur, (for uten bur så prøvde hun å grave seg igjennom veggen omtrendt) buret var hennes trygge sted, men hennes lukt. Den ble en slags hule, da vi hadde teppe over. Dette buret sto skjermet, på et annet rom, der besøkende ikke fikk gå inn. Du kan jo forsøke noe liknende, ikke la hunden forholde seg til noe den ikke fikser. La burdøra/døra til rommet hennes stå åpen, slik at hun kan komme ut når hun vil, men ingen får komme inn til henne.

Dette med bjeffing er jeg ikke sikker på hvordan du skal fikse, det kan hende det forsvinner av seg selv når hun blir tryggere. Men jeg ville ha tatt kontakt med raseklubben/oppdretter for råd ang lyd. Tibber er det vel ganske mye lyd i av natur ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...