Gå til innhold
Hundesonen.no

Rooky Hero's Be Rich 'n Rejoyce


Miryo
 Share

Recommended Posts

Mitt lille monster er en maltesertispe som så dagens lys 20.01.2013.

Hun ble født i Korea, og har vert innom bl.a Tyskland før hun til slutt endte opp på Manger hos Great Hill's Kennel sammen med en god håndfull Chiuaua'er og andre Maltesere. Dessverre ble ildsjel og matmor fryktelig syk på tampen av 2013, og mens hun kjempet kampen mot akutt leukemi fikk jeg privilegiet av å være fosterfamilie i ca ett halvt år.
I Juli 2014 fikk matmor komme hjem fra sykehuset, og jeg måtte følgelig levere tilbake hjerteknuseren som jeg var blitt så glad i.
Men da matmor til slutt måtte gi tapt for kreften i Juni 2014 fikk jeg meldingen om at hun var min hvis jeg ville ha henne. Noe jeg selvfølgelig ville!

Jeg er av typen som mener at en hund skal være en hund, og at veskehunder og andre gneldrebikkjer hører rosabloggerene til. Mitt syn på minihundene fikk seg derimot en drastisk endring etter å ha blitt kjent med denne sarte, følsomme og kjærlige skapningen!

For "Miryo" - som hun heter når hun ikke er på utstilling eller blir promotert som eksklusiv avlshund - er verken veskehund eller gneldrebikkje. Hun lyser opp hverdagen med en personlighet som er større enn hos mange mennesker jeg har møtt! Hun er en livlig og entusiastisk turvenninne som har gått både til Hallingskarvet og hytte-til-hytte-tur i Bergsdalen uten å foretrekke en mine! Men hun liker også å krølle seg sammen i halsgropen min og lage gryntelyder i øret mitt når hun er trøtt og kosete.

Hun ELSKER å sitte i ryggsekken når jeg skal ut å sykle, og var fast inventar på disken i kundemottaket da jeg var daglig leder på det lokale bilverkstedet. Hun har en kjærlighet for tomme toalettruller og er den lykkeligste i verden hvis hun kan få en eplebit!

Hvis jeg er så syndig at jeg prøver å få henne til å stå opp tidlig om morgenen slår hun seg fullstendig vrang og glemmer alt som heter "kom her" , "hopp inn" og "legg seg" når vi skal inn i bilen og kjøre på jobb. Får hun derimot ligge og dra seg sammen med samboern til klokken er sånn ni-ish er hun spinnvill og superhappy uansett hva vi skal finne på!

Hun har snudd opp-ned på livet mitt. Mitt lille monster. Malteseren - Rooky Hero's Be Rich 'n Rejoyce - Miryo <3

10013830_10154047395440061_4601373548772240122_n.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...