Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Issi har fått løpetid og er utrolig slitsom å ha i hus.

Hu har ridd på Saga (3,5 mnd) før, men da mest i forbindelse med herjing/stress. Nå derimot er hu GAL! Hu benytter enhver anledning til å ri på den stakkars lille valpen som bare ligger der og ikke skjønner noen ting. Issi sniker seg etter Saga ut i gangen for å kunne ri på henne i skjul. Hu logrer med halen før hu hopper på. Vi kan ikke ha de ute av syne i det hele tatt, for da begynner hu. Istad sa jeg ifra til Issi fire ganger imens jeg pussa tenner. Sekundet jeg snudde ryggen til begynte hu igjen.

Vi har nå sperra valpen inn med kompostgrinder på natta for at hu ikke skal bli plaga. Med en gang jeg lukka inntil soveromsdøra hørte jeg Issi gå bort og prøve å komme seg inn til Saga imens hu peip og logra. 

Er det normalt å være SÅ ivrig? Ei venninne av meg passa de i går, og hu måtte til slutt sette Saga i bur fordi Issi ikke ga seg. Hu driter i om Saga sover, hu går bort og begynner. Hu er også veldig ivrig på å vaske Saga. Stikker stadig hodet under Saga for å komme til og slikker ivei. 

Det er utruli slitsomt å passe på hele tiden og høre på pipinga hennes når hu ikke får kommet bort til valpen! Trudde liksom det var hunder av motsatt kjønn som skulle være slitsomt å ha under løpetid jeg..

Skrevet
6 minutter siden, lijenta skrev:

Men hvorfor i ......... får Issi lov til å holde på på den måten?

Det gjør hu jo absolutt ikke! Hvor har jeg skrivi det? Vi tar hu på det hver eneste gang, men hu sniker seg stadig etter valpen. Er vi uoppmerksomme et øyeblikk så er hu der med en gang. 

Guest lijenta
Skrevet

Du må få damen vekk så fort hun tenker på å ri og se etter hvorfor hun stresser. ellers kan du repetere i det uendelige

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

Du må få damen vekk så fort hun tenker på å ri og se etter hvorfor hun stresser. ellers kan du repetere i det uendelige

Stopper hu ofte idet hu er på vei bort. Hjelper ikke i det hele tatt, hu prøver bare på nytt.. Hu kan ligge i sofaen og tilsynelatende slappe av. Saga kan gå ut i gangen og Issi går etter for å ri. Eller Saga kan allerede være i gangen og Issi hopper ned fra sofaen og går ut til hu helt plutselig. 

Guest lijenta
Skrevet

Da kan det godt tenke du må avlede irettesette når hun er på veg til å reise seg. Jeg vilel ikke satt valpen i bur, da hadde jeg satt hunden som rir i bur en stund heller

Skrevet

De kan være morsomme noen ganger ja :P Er litt sånn her og(bare at her er begge med på det), kanskje ikke fult så ille som du beskriver, men såpass at jeg må skille dem når jeg drar bort osv. Hvor gammel er den eldste da? Det kan jo gå seg til etterhvert, nå er jo dette sikkert litt nytt iom at den andre er bare valp enda, men etter et par løpetider hvor hunden får beskjed om at det ikke er ok så vil jeg anta at det blir bedre iallefall, kanskje den eldste også er litt ung enda? isåfall vil jo alder og modenhet kunne ha noe å si også. Eller kanskje du er uheldig og har fått en som er skikkelig ille. Vanskelig å si før man har sett det an. 

Regner med det beste er å passe på at de ikke får lov, da dette som regel er ganske selvforsterkende. Ville brukt bånd/stengsel til hjelp både for å kunne slappe av litt selv innimellom og for å sikre at det blir gjennomført skikkelig i starten. Og du må sikkert bare belage deg på å måtte være tålmodig og gjenta deg selv.

Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

De kan være morsomme noen ganger ja :P Er litt sånn her og(bare at her er begge med på det), kanskje ikke fult så ille som du beskriver, men såpass at jeg må skille dem når jeg drar bort osv. Hvor gammel er den eldste da? Det kan jo gå seg til etterhvert, nå er jo dette sikkert litt nytt iom at den andre er bare valp enda, men etter et par løpetider hvor hunden får beskjed om at det ikke er ok så vil jeg anta at det blir bedre iallefall, kanskje den eldste også er litt ung enda? isåfall vil jo alder og modenhet kunne ha noe å si også. Eller kanskje du er uheldig og har fått en som er skikkelig ille. Vanskelig å si før man har sett det an. 

Regner med det beste er å passe på at de ikke får lov, da dette som regel er ganske selvforsterkende. Ville brukt bånd/stengsel til hjelp både for å kunne slappe av litt selv innimellom og for å sikre at det blir gjennomført skikkelig i starten. Og du må sikkert bare belage deg på å måtte være tålmodig og gjenta deg selv.

Den eldste er 1.5 år, det er hennes andre løpetid.. Får vel bare fortsette å passe på ja, heldigvis "bare" to uker igjen.. :P 

Men greit å høre at det ikke er en unormal oppførsel! Hu er ganske spesiell på mange områder nemlig :P 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, lijenta skrev:

Da kan det godt tenke du må avlede irettesette når hun er på veg til å reise seg. Jeg vilel ikke satt valpen i bur, da hadde jeg satt hunden som rir i bur en stund heller

Vi bruker ikke bur hjemme, var hos venninna mi valpen blei satt i bur. Gikk helt fint det, valpen er vant til bur fra en periode på natta. Den eldste derimot er ikke vant til bur og hadde nok holdt et leven uten like :P 

Skrevet
1 time siden, Tempus skrev:

Den eldste er 1.5 år, det er hennes andre løpetid.. Får vel bare fortsette å passe på ja, heldigvis "bare" to uker igjen.. :P 

Men greit å høre at det ikke er en unormal oppførsel! Hu er ganske spesiell på mange områder nemlig :P 

Da vil jeg nok tro at den eldste kan bli litt bedre bare med alder og modenhet også :)

Skrevet

Det er ikke alltid det synker inn når det er urinstinktene som står som førsteprioritert i hjernen! Har nettopp vært gjennom løpetid her nå, med hannhund og tispe i samme hus.. la oss bare si at jeg omtrent har bodd på rommet mitt i to uker. De gangene jeg måtte på kjøkkenet for å lage mat eller lignende har jeg sperret av kjøkkenøya så Fant ikke kom bak der, men Mirai kunne gjemme seg. 

Han hørte på oss de to første ukene, så ble han redusert til en zombie med en hjernecelle - nei vent, en sædcelle tenker jeg det var som surret rundt oppi hodet hans og styrte all adferd :P . Det hjalp ikke hvor strenge vi var eller hvor mange repetisjoner - eneste som stod i hodet på han var slurp, slikk, prøve å dra henne til seg med labben. Så vi endte med å skille dem fra hverandre. Hvis jeg skulle fortsatt å prøve å "fikse det" så tror jeg at jeg hadde endt med å kvele Fant med egne hender. Hun ble litt gretten mot slutten og rynket litt på leppa et par ganger og DET virket som det sank mer inn enn alle våre forsøk på å kommandere ham (han fikk ikke lov til å plage altså). 

Skrevet

Det slår meg at det noen ganger ikke er småtterier vi forventer av disse hundene våre. Hormoner er søren ikke lett å kontrollere. Tenk for oss jenter, mange av oss har vel opplevd PMS i større eller mindre grad. Gravide er jo gjerne fullstendig utilregnelige. Hvor mange av oss, som faktisk i utgangspunktet har evner til å tenke rasjonelt, i motsetning til hunder, klarer å overstyre hormonkaoset? Jeg klarer det ikke, selv etter mange års forsøk på trening, for huet går over på autopilot. Likevel forventer vi at hunder skal klare det vi ikke får til. Føles litt urettferdig for meg ;)

Nå sier jeg jo ikke at det er greit at valpen blir jokka på. En valp har krav på å ikke bli antastet rundt enhver sving. Et fysisk skille kjennes mest rettferdig i mitt hodet her, og så evt vurdere medisinsk behandling om tispa fortsetter sånn i flere løpetider, for det må jo være en stor belastning (jeg brukte tidligere p-piller nettopp av den grunn).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...