Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, jeg har en shæfer blanding tispe på snart 2 år. Hun er en fantastisk hund på mange måter, men det har vert en del problemer så lenge jeg har hatt henne, vi har blitt kvitt en del men det dukker stadig opp nye problemer, i det siste har ett av dem eskalert såpass mye at jeg begynner å bli bekymret. Jeg flyttet til ungarn for ett par måneder siden for å studere, jeg tok da med hunden som har klart å tilpasse seg kjempe fint på det meste. Vi bor nå i ett leilighetskompleks, ( før bodde vi i eget hus), når vi møter mennesker i gangene begynner hun å bjeffe. Hysterisk og trekke not dem, og kan til tider knurre.  Etterhvert synes jeg også at kroppsspråket hennes har blitt mer aggresivt, hun reiser bust, halen er ganske høy, og hun virker rett og slett truende,  uansett hva jeg gjør får jeg henne ikke til å slutte. Jeg har alltid med  godbiter, og jobber mye med kontakt, men hun blir så fiksert at hun knapt enser meg. Kun opotatt av personen som ee på vei birt til heisen eller står med post boksen for eksempel. Hun har alltid varslet når folk kommer på døren hjemme i norge, og vi harr jatt problem med at hun kan knurre litt før vi får åpnet døren, men det går har gått fint. Det er en helt annen holding på henne her, naboene er redde for henne, noe jeg forstår godt, det er en stor hund og hun virker jo sint. Jeg gruer meg til å lufte henne i frykt for å møte folk i gangene, noe som defientivt ikke hjelper, og uansett hvor mye vi jobber med det har det ingen effekt. Hun får lang tur hver dag og mental stimuli så jeg tror ikke hun er understimulert. Hun har en del usikkerhet, det har hun hatt hele livet, men vi sosialiserte mye som valp og vi har prøved å jobbe med usikkerheten. I tillegg har hun utviklet ett kraftig ressursforsvar mot andre hunder på alt mulig, hvor hun gir få advarsler og heller går til angrep. Barn er hun også usikker på. Jeg føler jeg har gjort mye feil og tanken har vert inne på omplassering og det som verre er en stund nå. Men jeg eslker denn hunden så ufattelig mye.  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan skal jeg få bort denne atferden, det skal ikke være sånn at jeg har hjertet i halsen hver gang vi skal ut fordi vi kan risikere å møte på folk. Jeg er jo rett hin får på de. Jeg er ganske fortvilet, det blir bare verre og verre, og har til og med opplevd ett par episoder på tur hvor hun "velger" seg ut personer som hun kan knurre mot og bjeffe på, hun hun bykset etter en mann en gang i det han snudde seg mot henne. Om noen har noen råd er jeg hjertelig takknemlig, jeg vet ikke lenger hva seg skal gjøre. 

Endret av Therse88
Skrevet (endret)

For det første så bør du slutte å skylde på deg selv, det er ikke sånn at bare man gjør alt rett så får man en fin, snill og grei hund uten problemer. Noen hunder har problemer med seg fra starten av og kommer til å bli slik uansett hva man gjør. Hunden er usikker, og det er helt sikkert der det ligger. Usikkerhet som trigger vokt/vakt når man er på hennes område i hennes hus (sett fra hennes ståsted) eller ute at hun føler at hun må passe på fordi det finnes skumle folk. Typisk også at barn er vanskelig når hunden er usikker, fordi de er så uforutsigbare. 

Ressursforsvar er jo ikke et ukjent fenomen på schæfer(tisper) ihvertfall, det er det ikke sikkert du får gjort så mye med, annet enn å passe på å ikke ha ressurser i nærheten når de er flere hunder. Og litt vakt/vokt må man jo også bare regne med egentlig. Å blande usikkerhet oppi det hele derimot er jo det som ofte skaper problemene. Usikkerheten kan bli både bedre og verre/likens som den er nå, hun er enda ung og det kan jo ha litt med at hun er blitt verre å gjøre. De skal jo gjennom div faser med hormoner, modning osv hvor de kan bli litt ekstra usikre e.l. så er du heldig så kan hun bli mye bedre helt på egen hånd om litt når hun får landet litt og blitt "voksen". Men det kan jo selvsagt også være at hun har blitt voksen nå og det som hun før kanskje vek ifra når hun ble usikker, kanskje hun nå er tøff nok til å gå imot istedet. Ikke ønskelig som regel, men ikke uvanlig at skjer når de får mer "pondus" til å bakke opp meningene sine..

Ting kan altids trenes på, men sånn usikkerhet er ofte noe dritt som man må jobbe mye med for lite resultat. Har selv en i hus som var noe ala det du beskriver, hun har blitt mye bedre på å oppføre seg etter uttalige timer med trening over de siste snart 4 årene, men hun kommer aldri til å bli bra og jeg må hele tiden følge med, passe på og forebygge. Hun har feks ingen problemer med å gå forbi folk lengre, men om noen stopper for å ta kontakt blir hun skeptisk og vaktsom med en gang. 

Første bud er at du må jobbe med deg selv og så langt som mulig greie å holde deg rolig selv om hunden oppfører seg dumt. Begynner du å stresse så kommer garantert ihvertfall hunden til å være dum og treningen kommer til å bli umulig/vanskelig. Deretter er det greit å ihvertfall vite at man har kontroll på hunden, da er det lettere for deg å slappe av også, feks ved hjelp av en grime, evt en munnkurv om du faktisk er redd for hva hunden kan finne på. Det kan jo være kjekt å alliere seg med folk som ikke er redd for hund som kan stå i gangen eller "møte" dere på tur å stoppe å snakke litt med dere osv. Utover det så er det bare å fortsette å trene på lydighet, kontakt, oppdragelse/oppførsel (sett krav til hunden), gjør ting som hunden synes er vanskelig/utfordrende å jobb med det så det gradvis blir bedre. Dette gjelder egentlig alt, hva som helst. Folk, miljø, hunder, impulskontroll osv. Start med små utfordringer og øk på etterhvert som hunden blir bedre. Ellers må du bare regne med å måtte skru på tålmodigheten og være forberedt på at det kan ta lang tid og mye jobb før du får noe særlig igjen for det du gjør. Og at hunden kanskje ikke blir 100% trygg og grei noen gang, selv om den sikkert kan bli bedre enn den er nå.

Endret av Malamuten
  • Like 6
Skrevet

Tusen takk for råd. Godt å høre at det er noe som kan jobbe med, håper at vi til slutt klarer å få det litt under kontroll. Har fått tak i grime, så idag har vi brukt det hver gang vi gått i gangen, ikke møtt på noen enda men jobber mye med rutiner, som å sitte før vi åpner en dør, og kontakt i gangene. Føler at grimen gir meg mer kontroll, så det gir meg forhåpentligvis litt mer trygghet. Skal også snakke med noen å få de med på treningen. Så kan det hende det blir litt bedre etter hvert.

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hadde vært en ide å fått hunden testet, da vet du hva hun sliter med. Høres ikke ut som hun har det bra. Tester du ( tenker FA eller MH), så vil du kanskje få et klarere svar på hva hun har med seg av div, og hva som evt kan gjøres. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...