Gå til innhold
Hundesonen.no

aggresjon mot fremmede


Therse88
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har en shæfer blanding tispe på snart 2 år. Hun er en fantastisk hund på mange måter, men det har vert en del problemer så lenge jeg har hatt henne, vi har blitt kvitt en del men det dukker stadig opp nye problemer, i det siste har ett av dem eskalert såpass mye at jeg begynner å bli bekymret. Jeg flyttet til ungarn for ett par måneder siden for å studere, jeg tok da med hunden som har klart å tilpasse seg kjempe fint på det meste. Vi bor nå i ett leilighetskompleks, ( før bodde vi i eget hus), når vi møter mennesker i gangene begynner hun å bjeffe. Hysterisk og trekke not dem, og kan til tider knurre.  Etterhvert synes jeg også at kroppsspråket hennes har blitt mer aggresivt, hun reiser bust, halen er ganske høy, og hun virker rett og slett truende,  uansett hva jeg gjør får jeg henne ikke til å slutte. Jeg har alltid med  godbiter, og jobber mye med kontakt, men hun blir så fiksert at hun knapt enser meg. Kun opotatt av personen som ee på vei birt til heisen eller står med post boksen for eksempel. Hun har alltid varslet når folk kommer på døren hjemme i norge, og vi harr jatt problem med at hun kan knurre litt før vi får åpnet døren, men det går har gått fint. Det er en helt annen holding på henne her, naboene er redde for henne, noe jeg forstår godt, det er en stor hund og hun virker jo sint. Jeg gruer meg til å lufte henne i frykt for å møte folk i gangene, noe som defientivt ikke hjelper, og uansett hvor mye vi jobber med det har det ingen effekt. Hun får lang tur hver dag og mental stimuli så jeg tror ikke hun er understimulert. Hun har en del usikkerhet, det har hun hatt hele livet, men vi sosialiserte mye som valp og vi har prøved å jobbe med usikkerheten. I tillegg har hun utviklet ett kraftig ressursforsvar mot andre hunder på alt mulig, hvor hun gir få advarsler og heller går til angrep. Barn er hun også usikker på. Jeg føler jeg har gjort mye feil og tanken har vert inne på omplassering og det som verre er en stund nå. Men jeg eslker denn hunden så ufattelig mye.  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan skal jeg få bort denne atferden, det skal ikke være sånn at jeg har hjertet i halsen hver gang vi skal ut fordi vi kan risikere å møte på folk. Jeg er jo rett hin får på de. Jeg er ganske fortvilet, det blir bare verre og verre, og har til og med opplevd ett par episoder på tur hvor hun "velger" seg ut personer som hun kan knurre mot og bjeffe på, hun hun bykset etter en mann en gang i det han snudde seg mot henne. Om noen har noen råd er jeg hjertelig takknemlig, jeg vet ikke lenger hva seg skal gjøre. 

Endret av Therse88
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så bør du slutte å skylde på deg selv, det er ikke sånn at bare man gjør alt rett så får man en fin, snill og grei hund uten problemer. Noen hunder har problemer med seg fra starten av og kommer til å bli slik uansett hva man gjør. Hunden er usikker, og det er helt sikkert der det ligger. Usikkerhet som trigger vokt/vakt når man er på hennes område i hennes hus (sett fra hennes ståsted) eller ute at hun føler at hun må passe på fordi det finnes skumle folk. Typisk også at barn er vanskelig når hunden er usikker, fordi de er så uforutsigbare. 

Ressursforsvar er jo ikke et ukjent fenomen på schæfer(tisper) ihvertfall, det er det ikke sikkert du får gjort så mye med, annet enn å passe på å ikke ha ressurser i nærheten når de er flere hunder. Og litt vakt/vokt må man jo også bare regne med egentlig. Å blande usikkerhet oppi det hele derimot er jo det som ofte skaper problemene. Usikkerheten kan bli både bedre og verre/likens som den er nå, hun er enda ung og det kan jo ha litt med at hun er blitt verre å gjøre. De skal jo gjennom div faser med hormoner, modning osv hvor de kan bli litt ekstra usikre e.l. så er du heldig så kan hun bli mye bedre helt på egen hånd om litt når hun får landet litt og blitt "voksen". Men det kan jo selvsagt også være at hun har blitt voksen nå og det som hun før kanskje vek ifra når hun ble usikker, kanskje hun nå er tøff nok til å gå imot istedet. Ikke ønskelig som regel, men ikke uvanlig at skjer når de får mer "pondus" til å bakke opp meningene sine..

Ting kan altids trenes på, men sånn usikkerhet er ofte noe dritt som man må jobbe mye med for lite resultat. Har selv en i hus som var noe ala det du beskriver, hun har blitt mye bedre på å oppføre seg etter uttalige timer med trening over de siste snart 4 årene, men hun kommer aldri til å bli bra og jeg må hele tiden følge med, passe på og forebygge. Hun har feks ingen problemer med å gå forbi folk lengre, men om noen stopper for å ta kontakt blir hun skeptisk og vaktsom med en gang. 

Første bud er at du må jobbe med deg selv og så langt som mulig greie å holde deg rolig selv om hunden oppfører seg dumt. Begynner du å stresse så kommer garantert ihvertfall hunden til å være dum og treningen kommer til å bli umulig/vanskelig. Deretter er det greit å ihvertfall vite at man har kontroll på hunden, da er det lettere for deg å slappe av også, feks ved hjelp av en grime, evt en munnkurv om du faktisk er redd for hva hunden kan finne på. Det kan jo være kjekt å alliere seg med folk som ikke er redd for hund som kan stå i gangen eller "møte" dere på tur å stoppe å snakke litt med dere osv. Utover det så er det bare å fortsette å trene på lydighet, kontakt, oppdragelse/oppførsel (sett krav til hunden), gjør ting som hunden synes er vanskelig/utfordrende å jobb med det så det gradvis blir bedre. Dette gjelder egentlig alt, hva som helst. Folk, miljø, hunder, impulskontroll osv. Start med små utfordringer og øk på etterhvert som hunden blir bedre. Ellers må du bare regne med å måtte skru på tålmodigheten og være forberedt på at det kan ta lang tid og mye jobb før du får noe særlig igjen for det du gjør. Og at hunden kanskje ikke blir 100% trygg og grei noen gang, selv om den sikkert kan bli bedre enn den er nå.

Endret av Malamuten
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd. Godt å høre at det er noe som kan jobbe med, håper at vi til slutt klarer å få det litt under kontroll. Har fått tak i grime, så idag har vi brukt det hver gang vi gått i gangen, ikke møtt på noen enda men jobber mye med rutiner, som å sitte før vi åpner en dør, og kontakt i gangene. Føler at grimen gir meg mer kontroll, så det gir meg forhåpentligvis litt mer trygghet. Skal også snakke med noen å få de med på treningen. Så kan det hende det blir litt bedre etter hvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...