Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjef (Leader), Beauceron


Recommended Posts

  • Svar 275
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen hunder blir bortskjemt av å sove sammen med eieren sin, ikke påvirker det selvstendighet eller noe som helst. Det bare styrker båndet mellom deg og hunden. Tenker jeg. Og trenger du så mye plass

Slå kjerringa i hodet med noe ekstra hardt. Valper tar ikke skade verken fysisk eller psykisk av å få god mosjon. Alle mine briarder har opp gjennom årene fått være med på gode, lange turer jevnlig, o

Jeg er nok langt mer redd for ukontrollert valpeherjing med andre valper, der de løper hals over hodet, kræsjer i hverandre og annet - enn lange, gode turer i skogen - gjerne jevnlig også. Og valpen d

Posted Images

Skrevet

Åh, han er flott :wub: Gratulerer med å endelig ha fått drømmevalpen din! Tror det kommer til å bli superbra!

Er så glad i den rasen der, så det kommer nok en sånn i hus her en gang også (men jeg vil ha harlequin :P). Skikkelig misunnelig  er jeg! Du får ta masse, masse bilder og legge ut :D:D 

Guest *Kat84*
Skrevet

Åh, han er flott :wub: Gratulerer med å endelig ha fått drømmevalpen din! Tror det kommer til å bli superbra!

Er så glad i den rasen der, så det kommer nok en sånn i hus her en gang også (men jeg vil ha harlequin :P). Skikkelig misunnelig  er jeg! Du får ta masse, masse bilder og legge ut :D:D 

Takk! Endelig! 
I fjor vurderte jeg jo å henge meg på et kull, men tispa overlevde ikke fødselskomplikasjoner, og ikke valpene heller :( 

For alle som har humor, tålmodighet, og ikke har noe i mot tvangskosing så er det absolutt å anbefale å leve med en Beauceron en gang i tiden :) 

Guest *Kat84*
Skrevet

Hvor heldig går det an å være egentlig? Han er så flink og lærevillig at det er nesten ikke til å tro! 
Nå har han funnet ut at sitt er beste måten å få noe man ønsker seg. Så han sitter når han møter folk, vil ha oppmerksomhet, og når han må vente på noe. 
Han har fått løpe litt løs også. Første gang var jeg faktisk litt usikker, men jeg tok sjansen. Man må jo bare stole på en hund, i hvert fall en stor hund med mye energi. Men å løpe rundt var totalt uinteressant, for han skulle nemlig være tett på meg :P 
Og det samme skjedde i går også når jeg prøvde å la ham løpe løs og hente en leke. Jeg måtte løpe et par ganger mot leken før han brydde seg med det i det hele tatt :) 

Mannfolket fant ut at vi skulle vaske bilene og polere den ene også i går, og etter mye pøbelskap innendørs fikk Sjef være med ute også. Mannen trodde jo at det var full krise når han så Sjef løpe mot han ute og blokkerte veien og sendte ham inn igjen. 
Men når jeg tok ham med ut igjen så skjønte han at dette er ikke noen "normal" hund ;) 
Han ble værende rundt oss hele tiden, selv når det var folk som gikk forbi på veien nedenfor. Satt bare der og kikka! Jeg har aldri kunnet stole så mye på en 4 mnd gammel valp, og det at de ikke viker fra eieren er veldig typisk for rasen, og noe av det som gjør dem så fantastisk :wub:

Har prøvd å ta bilder, men i våken tilstand så er det en kroppsdel som ikke er i ro, eller så ligger han og sover oppå meg sånn at det er umulig å få tatt bilder. Men jeg skal dokumentere litt mer etter hvert. Noe sånn som "du vet du har Beauceron når..." serie ;) 

Legger til et bilde av den berømte Beaucie-style. Sover de ikke sånn og ser enda mer uryddige ut så er det noe feil ;) 

 

2015-10-14 11.36.19.jpg

Guest *Kat84*
Skrevet

Hvordan sier man beauceron egentlig?

Jeg sier båsserånn. 
Men oppdretter uttalte det med en lyd som kan minne om en kombinasjon av a og å med litt nasal tone, og uten n i slutten. Noe som Baaseråå hvor a høres ut som nesten en å-lyd. 
Rart forklart, men tror det kom frem. 

Men franskmenn generelt kjenne dem bare som Bas Rouge som betyr røde sokker :) 

Guest *Kat84*
Skrevet

Har vært mye frilek de siste dagene, og litt trening på innkalling og liknende. Han tar det så lett at det er nesten som at jeg bare venter på at han skal stikke av gårde og være helt dust! 
Begge gutta har vært ute og lekt nå i kveld, og Aragon fikk satt Sjef litt på plass og satt seg mer i respekt. Så i stedet for å bare tråkke rett over ham så passer han på å akkurat styre unna før han treffer. 
De er blitt veldig gode venner, selv om Aragon blir litt småforbanna når Sjef kommer med de store labbene og vil plukke litt på ham. ;) 
Legger ved et bilde av radarparet. Fortsatt klarer ingen av dem å være i ro lenge nok til at jeg får tatt bilde så det er enda et som er uklart. 
 

2015-10-18 18.48.36.jpg

Guest *Kat84*
Skrevet

Du har et rart par :wub: Elsker sånne rare sammensetninger av hunder :P

Ja det er egentlig ganske rart. Folk som ser dem sammen flirer godt for å si det sånn ;) 
Sjef er rolig og avbalansert, men Aragon er en tøff liten sak som sparker og knurrer etter han har gjort fra seg osv. De er totalt omvendte av hva man skulle tro de her gutta :) 

En ting som for mange er enda rarere er at det var mannen min som krevde at hvis vi skulle ha hund så skulle den være liten. Og så så han denne sobel papillonen da, og syns det liknet sånn på Gizmo fra Gremlins at en sånn måtte han jo ha! 
Og jeg har hele tiden stått hardnakket på at jeg skal ha en stor hund. Som kan være med på absolutt alt. I utgangspunktet argumenterte jeg for Schäfer og Rottweiler og slikt, men det var før jeg oppdaget Beauceron. 
Stakkars mann, først nekter han å ha hund som er over knehøyde, så kommer jeg med en valp som begynner å nå meg opp til låret. 
Men det går fint. Selv om han har hatt dårlige erfaringer med store hunder skjønner han nå omsider at det ikke bare har vært skryt fra min side, men at de faktisk er milde, enkle, og lettlærte med rette type belønning :) 

Guest *Kat84*
Skrevet

Nå har det gått noen dager siden sist oppdatering her, men det har ikke skjedd så veldig mye akkurat! 

På fredagen hadde mannfolket fått nok av "skilsmisseordning" som han kalte det at jeg skulle sove på gjesterommet, så jeg prøvde å la Sjef gå til ro der nede selv på kvelden. Det gikk veldig bra! Hørte ikke noe annet enn at han gikk opp i sovesofaen, snudde seg, og dunka seg borti veggen. Etter det var det stille helt til klokka 7 om morgenen. Og siden har han ligget på sin første soveplass alene om natta. Vi sitter og koser litt i fanget før jeg reiser meg opp, gir en suss på snuten og sier god natt. 
Han skjønner ikke en dritt av hva det betyr sikkert, men det er da en rutine han kan få jobbet inn for å forstå hva som skjer :) 

Det å være alene inne en halvtimes tid på dagtid går dårilgere, men jeg har ikke begynt å trene så veldig mye på å være alene enda, så det er helt greit. 
Det blir en haug med ting som må ryddes opp i, men det er helt greit. 
Bortsett fra at han har spist mannens ørepropper, en leppepomade, et brød, og litt rester i matavfallet, og  han har perforert en tube med propoliskrem så har han ikke funnet på særlig med bøll. 

Bitingen er blitt bedre også nå som jeg har kjøpt både sånn tjukk tau med knuter på som de har på Buddy og noe plastgreier som jeg fant på Biltema. Da stopper jeg ham bare og gir det i stedet. Så i stedet for å bite meg i hånda så går han heller og finner en av de tingene som regel. Iveren tar over av og til, men hallo, han er en liten baby enda! :) 

Han har fortsatt ikke lært seg å stå i ro lenge nok til at jeg får tatt bilde, så jeg har ikke noe nytt å legge ut. Det blir litt tåkete og uklart ;) 

Guest *Kat84*
Skrevet

Nå har jeg hatt ham i snart 2 uker allerede! Føles som en evighet, men på en god måte :P 
Sist uke lokket en venninne meg med på kurs. Hun skulle gjøre et unntak for det fulltegnede kurset slik at jeg også fikk være med, og som sagt så gjort :) 
Sosialiseringsbiten gikk mindre godt i første del. Han var totalt uinteressert i de andre hundene, og ikke i de andre folkene heller. Han var tett på meg hele tiden. 
I andre sosialiseringsrunde gikk det bedre. Men han skulle jo så klart leke med de små og gikk til de hele tiden. Og en bitteliten puddelvalp forelsket seg litt i Sjef og satte seg mellom labbene hans og så ut som at den ville bli passet på mot de andre masete småvalpene som hele tiden skulle borti. 
Men Sjef ble mer sosial etterhvert og gikk litt bort fra meg og fulgte de andre greit. Men måtte så klart komme tilbake og "rapportere" til meg som den naturlige gjeteren han er ;) 

Han er fortsatt veldig rolig og behagelig til å være valp, og jeg føler nå at jeg kan stole på ham nok til at han får være løs på tur hvis det er mulighet for det. Kommer tilbake til meg uten problem og er veldig oppmerksom. Kan ha noe med at han er litt glupsk og går dit hvor godbitene er, men det er den "kjedelige" forklaringen, så det later jeg som at ikke har noe å si :P 

 

2015-10-23 11.45.04.jpg

2015-10-23 12.01.27.jpg

2015-10-23 12.02.17.jpg

2015-10-23 12.11.32.jpg

Guest *Kat84*
Skrevet

En liten oppdatering fra meg og Sjef'en min :)
Han har vokst 3 cm i høyden allerede! Håper han stopper på max 70, hvis ikke er han for stor! 
Fortsatt er han e herlig og behagelig valp. Men bruksbehovene viser seg litt mer nå. Han trenger fysisk aktivitet og å bruke hodet jevnlig men i kortere økter for å ikke bli propell og full i rampestreker. 
Jeg fikk plass på valpekurs, og han er utrolig flink. Tar alt lett som bare det. Eneste han ikke liker er å vise tenner, men det kommer seg. Både Aragon og mopsen vi hadde hatet det når de var på samme alder så det er jeg ikke noe redd for. 
Etter vi begynte på kurset ser jeg at han er blitt mindre avhengig av meg. Vi var ute og gikk på samme sted som tidligere uten bånd, og nå løper og klatrer han mer enn hva han gjorde sist. Han utforsker mer og ser ut til å være enda tryggere på seg selv :) 

Apropos tenner: Tannfellingen er i gang! Å det er herlig :D Nå er det snart slutt på valpebiting og slikt tull, og hendene mine kan juble litt! 

Til sist: Jeg har vært svær i kjeften i enkelte forbindelser og påstått at jeg skulle bære ham opp og ned trappa så lenge det lot seg gjøre. 30-35 kg burde da ikke være noe problem? Vel... Da tok jeg ikke høyde for at han kom til å synes at bæring var noe dritt og vridde seg ut av armene på meg og holdt på å deise i gulvet. Uansett så går han ned trappa og ser etter meg hvis jeg lukker døra etter meg når jeg skal på do. Så opp og ned trappa går han jo uansett. 
Men jeg begrenser det og bruker terassedøra til å gå inn og ut. Jeg tenker at det er bedre med en liten bakke nedover enn 14 trappetrinn. 
Slik som han løper, klatrer og hopper ute så gjør det nok ikke så store forskjellen uansett. Bare han har god muskulatur og ikke raser nedover trappa men går rolig og kontrollert så slapper jeg av :)

Det ble ikke noe nye turbilder av ham i dag. Han løp for langt og for mye til at det ble noe av ;) 

Guest *Kat84*
Skrevet

Gullguttene mine ute på tur! 
Måtte bare stille dem opp nå når de har lært seg å være litt i ro :P 

 

2015-11-02 11.47.23.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

I går var det kurskveld nummer 4 av 6. 
Han er utrolig flink, og tar det meste raskt :)
Omsider har han klart å lære seg å være i ro når de minste løper rundt ham i sosialiseringsdelen, og det er vel noe av det jeg er mest imponert over. Når liten tass flyr rundt så betyr det jo at han skal være med og leke, men det skjønner han endelig at ikke gjelder andre steder :)

Sitt og bli er begynt å bli veldig bra, og han er nesten alene om å klare å bli sittende når jeg er 2-4 skritt unna. Så langt ser det ut som at jeg har fått akkurat det jeg ba om: En hund som egner seg godt til lydighet, som er avbalansert, og behagelig i hverdagen :)
Men jeg merker at det er brukshund for å si det sånn da. Han har mye energi selv om han ikke tar det ut i å gjøre mye ramp inne. Eller rettere sagt: Han finner på ramp, men det er av den uskyldige typen. Han er fæl til å rote og dra ting ut av hyller og rive i stykker papp og papir, men han har enda ikke ødelagt noe kostbart eller viktig. Bank i bordet! 

I dag har vi vært på tur på det vanlige stedet vårt når begge to får gå løs. Jeg oppdaget en litt annen sti enn den vanlige, og endte opp med å gå en time og tilbakela ca 4 km.

Uten bånd i natur ser jeg ikke noe problem med det, men det er ei jeg aldri kommer til å si det til for da får jeg vel en ordentlig overhaling om å ikke gå tur med valper og heller la dem trene mentalt. Eller bare lære dem å være i ro. Standard kjefting når folk ikke gjør som hun, men prøv å ha en 30 kg bruksvalp på under 5 mnd og tving den til å være i ro inne uten noe særlig tur så snakkes vi etterpå tenker jeg ;)

Legger ved et lite bilde av ham igjen jeg. 
Han har forandret seg litt disse 4 ukene jeg har hatt ham :) Nydelig er han, selv om ørene oftere ligger krøllet eller oppover og mot hodet enn henger slik de skal  :wub:

2015-11-11 12.02.37.jpg

Skrevet
6 minutter siden, *Kat84* skrev:

I dag har vi vært på tur på det vanlige stedet vårt når begge to får gå løs. Jeg oppdaget en litt annen sti enn den vanlige, og endte opp med å gå en time og tilbakela ca 4 km.

Uten bånd i natur ser jeg ikke noe problem med det, men det er ei jeg aldri kommer til å si det til for da får jeg vel en ordentlig overhaling om å ikke gå tur med valper og heller la dem trene mentalt. Eller bare lære dem å være i ro. Standard kjefting når folk ikke gjør som hun, men prøv å ha en 30 kg bruksvalp på under 5 mnd og tving den til å være i ro inne uten noe særlig tur så snakkes vi etterpå tenker jeg ;)

Slå kjerringa i hodet med noe ekstra hardt. Valper tar ikke skade verken fysisk eller psykisk av å få god mosjon. Alle mine briarder har opp gjennom årene fått være med på gode, lange turer jevnlig, og ingen av dem har til dags dato hatt noen som helst problemer med verken fysikken eller annet. De har derimot fått bygd godt med muskler som stabiliserer kroppen og motvirker skader. 

  • Like 6
Skrevet
5 minutter siden, Siri skrev:

Slå kjerringa i hodet med noe ekstra hardt. Valper tar ikke skade verken fysisk eller psykisk av å få god mosjon. Alle mine briarder har opp gjennom årene fått være med på gode, lange turer jevnlig, og ingen av dem har til dags dato hatt noen som helst problemer med verken fysikken eller annet. De har derimot fått bygd godt med muskler som stabiliserer kroppen og motvirker skader. 

Ja ikke sant? 
Arv er etter min mening viktigere enn miljø. Og måten å skade en hund fysisk gjennom miljø er definitivt å ikke la den utvikle muskler og bli kjent med annet enn sin egen hage. 
Ei venninne med rasen sier at jeg må ikke ta helt av, og huske på at han bare er 5 mnd snart. Og ja, det vet jeg. Han skal ikke akkurat gå en mil før han er fylt 1 år heller :)
Men en gang i blant bør gå helt fint. Man kan ikke stresse og bli livredd alt. Han løper på fjellknauser, gjennom våtmark, i mose, på skogssti, osv. Storkoser seg :)
Men det er ikke det samme som at han skal gjøre det daglig og slite ned brusken i leddene eller stå i fare for høy belastning :) 

Skrevet
7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Ja ikke sant? 
Arv er etter min mening viktigere enn miljø. Og måten å skade en hund fysisk gjennom miljø er definitivt å ikke la den utvikle muskler og bli kjent med annet enn sin egen hage. 
Ei venninne med rasen sier at jeg må ikke ta helt av, og huske på at han bare er 5 mnd snart. Og ja, det vet jeg. Han skal ikke akkurat gå en mil før han er fylt 1 år heller :)
Men en gang i blant bør gå helt fint. Man kan ikke stresse og bli livredd alt. Han løper på fjellknauser, gjennom våtmark, i mose, på skogssti, osv. Storkoser seg :)
Men det er ikke det samme som at han skal gjøre det daglig og slite ned brusken i leddene eller stå i fare for høy belastning :) 

Jeg er nok langt mer redd for ukontrollert valpeherjing med andre valper, der de løper hals over hodet, kræsjer i hverandre og annet - enn lange, gode turer i skogen - gjerne jevnlig også. Og valpen din bør uten problemer greie å gå ei mil lenge før den er 1 år altså. Min hannhund på nå 7,5 år begynte å snørekjøre da han var 7,5-8 mnd faktisk, og han var ganske ofte med på skiturer på 12-18 km. Han har fortsatt fine, friske ledd og har aldri hatt en eneste skade :)

Jeg synes godt du kan ta litt av og gi valpen god fysisk aktivitet - det er langt verre med valper uten muskler, gjerne småfeite, som utvikler belastningsskader bare de går mer enn 5 km :D. Ja, ok - dette er en kjepphest jeg har *ler*. Men altså - det skal MYE til før man overbelaster en normalt godt bygd valp :). Om den ikke er feit og bor i bur, da... :D

  • Like 6
Skrevet
7 minutter siden, Siri skrev:

å. Min hannhund på nå 7,5 år begynte å snørekjøre da han var 7,5-8 mnd faktisk, og han var ganske ofte med på skiturer på 12-18 km. Han har fortsatt fine, friske ledd og har aldri hatt en eneste skade :)

Såpass lant? :o
Utrolig hvor utholdne valper kan være, men det kommer jo mye an på hva man venner dem til :)

Han kan helt sikkert gå en mil før han har nådd året hvis jeg går inn for det. 
Men jeg skal ikke presse ham bare for å gjøre det. Jeg utvider lengden på daglige turer når jeg ser at han trenger det. Det varierer veldig fra hund til hund, så det beste er etter min mening å se hvordan hver og en er, og ta det derfra. 
Valper er fulle av energi og i konstant aktivitet enten man tar dem med på noe stimulerende eller ikke, så store forskjellene er det jo ikke. 
Det er umulig å holde små ponnier som min far påstår at han er i ro så lenge som mange ser ut til å mene at man skal ;)

 

Skrevet
23 minutter siden, JeanetteH skrev:

Mine valper på 11 uker går en time tur i terreng i normal gangfart :P 

Så unge? Utrolig hvor mye som bor i dem, selv om de er små :)

Når jeg tenker meg om så hadde Schäferen je ghadde for mange år siden B-hofter. Hun var med på turer på asfalt, i skog, osv helt siden dagen jeg fikk henne. På det meste gikk jeg sikkert 7-8 km før hun var 6 mnd. For så mye energi hadde hun. 
Når hun var et år eller halvannet gikk hun lett halvannen mil i løpet av en dag. Hun ble røntget når hun var ca et år. Hadde hun vært rundt 18 mnd kunne resultatet vært A-hofter også siden det ikke er uvanlig at HD-statusen endres fra 12 mnd til 18 mnd pga at de er mer satt i kroppen da :) 

Skrevet
20 minutter siden, *Kat84* skrev:

Såpass lant? :o
Utrolig hvor utholdne valper kan være, men det kommer jo mye an på hva man venner dem til :)

Nå har jo Willy vært litt i overkant glad i å arbeide da, så motivasjonen hans for å løpe har jo vært der siden han var bitteliten, så for hans del var det bare å kjøre på. Han ga seg aldri, han... Nå løp han selvsagt mye løs i starten, men det var liksom ikke snakk om å ta det med ro eller være forsiktig med å øke distansene for hans del - jeg var aldri redd for at motivasjonen hans skulle bli ødelagt for å si det sånn. Tispa mi er derimot en helt annen, og ser egentlig ikke noe poeng i å måtte jobbe fysisk - så bortkasta energi da gitt :lol:. Men får hun gå løs, så blir hun jo over hodet ikke sliten. 

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Den av mine som var med på skiturer (løs) i godt tempo fra han var ca 5 mnd gammel har A på både albuer og hofter. Han som ikke var det før han var ca året gammel har C på albuene :hmm: Ikke at jeg tror skiturer fra ung alder hadde hjulpet på albuene hans, men det er ikke fysisk aktivitet som gir leddproblemer heller. Overvekt og inaktivitet er nok værre :)

Skrevet

Det er morsomt å følge med på dere, og Sjef virker jo som en helt herlig type da :wub:

Kjenner meg veldig godt i det du beskriver om hvor langt man kan gå med "god" samvittighet. Jeg har jo også vært at oppfatning om at valper helst skal oppleve og lære ting - ikke tures og mosjoneres alt for mye. Nå har vi likevel endt opp flere ganger med å gå turer med Odin på rundt en time mens han løper bajas i skogen. I min verden er ikke dette så fryktelig langt, men med tanke på at han er 5,5 måneder så blir jeg litt hønemor da, på om det er riktig for leddene eller ikke. Alle har jo en oppfatning om hvordan det skal gjøres, og noen blir jo direkte sinte hvis du nevner ordet valp og tur i samme setning. :huh:

Det jeg merker da, er at uansett hvor mye eller lite mental aktivisering han får en dag, så er det lite som gir så tilfreds og rolig valp som å få løpe av seg all energien på en god skogstur. Hvis vi legger inn litt søk av gjenstander i tillegg, så er han kaputt hele kvelden. :ahappy: Dersom vi derimot bare er på kurs og han ikke får ut loppene i blodet på noen fysisk måte ligger han på hurtiglading og er klar for sprell etter kort tid.

Jeg husker at den første hunden her ble båret i trapper frem til hun var omtrent et år. Alle i rasemiljøet mente det var veldig viktig på den tiden iallefall, ellers fikk den både HD og AA og det som verre var. I det nye rasemiljøet er det stikk motsatt - der hører jeg om folk som tar med valper på en mils joggetur fra de er fem måneder. En mellomting må jo være bra tenker jeg, og foreløpig er det det eneste jeg gjør for å skåne ledd er å løfte han ned fra bilen siden vi har en forholdsvis høy bil, og å ikke la han bli overkjørt, takla og most av andre hunder. 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...