Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en venninne som trenger en hund til å støkke rapphøner, fasaner, kaniner, hare, dvs gjøre all jobben før skudd. Har i utgangspunktet sagt hun burde kjøre på med jaktcocker, men finnes det noen andre forslag? Skal fungere i terreng som vi har i Norge og Sverige hovedsakelig.

Skrevet

En god jaktspringer eller jaktcocker, ville jeg ha gått for. Har inntrykk av at det er de få spanielrasene som faktisk fortsatt fungerer i jaktsammenheng (alle raser kan støkke fugl, men de fleste har enten for dårlig søksmønster, for lang radius utenfor skuddhold eller for tett inntil fører, eller så ekstremt jaktinstinkt og lite samarbeidsvilje at ro i oppflukt blir en kamp).

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Har satt henne i kontakt med en jaktcocker oppdretter nå, tror det gir best utgangspunkt og så er det en fin størrelse hund å reise rundt med. Er kjedelig å ende opp med en halvgod løsning. Takker for input!

  • 2 months later...
Skrevet
På 13. oktober 2015 kl. 15.35.04, SandyEyeCandy skrev:

Shiba! :teehe:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Skrevet
57 minutter siden, Tyfonia skrev:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

  • Like 1
Skrevet

Hmm... Veldig hyggelig om det er et såpass stort ønske for en seriøs shibaoppdretter å selge til en jeger! Har lest mye om rasen, blandt annet det du har skrevet i tråden om shiba og det virker som en rase som er avlet frem fordi Tyfonia skal ha seg en jakthund en gang i mulig nær fremtid, type i nærmeste år? :P Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Tyfonia skrev:

Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

Høres ut som du har et ganske godt grep om hvordan en shiba funker. :lol: Hvis du bor på Østlandet, så er du hjertelig velkommen til å treffe jentene mine eller bli med på en (felles)tur om du vil. :)

  • Like 1
Skrevet

Bor på vestlandet, men når tiden er inne for å lete etter individer jeg kan invadere komfortsonen til, skal jeg nok gi deg en lyd, eller dersom jeg plutselig befinner meg på østlandet :D

Men du? Har du noen gode oppdrettere du vet om som? 

Gjerne send meg en PM om det. Leiter jo litt selv, men er hyggelig med tips om hvor jeg kan lete. Eller dersom det pluuuuuuuutselig ligger noen kommende fleecebarn i magen på ei viss tispe, som det viser seg å befinne seg minst èn rød hann og at det er iiiiiingen andre som hadde anledning til å ta imot, så vet du hvem som er interessert :whistle:

Men dette er snakk om kanskje et par år, så ikke noe som haster... Tror jeg :innocent: :D

  • Like 1
Skrevet
På 6.1.2016, 21.27.00, SandyEyeCandy skrev:

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Skrevet

OM shibaen hadde vært en treskjeller, så ville ikke det gjort den mer egnet som støkkhund. En treskjeller arbeider i brukbare søk (100-300meter) og skjeller som betegnelsen tilsier, på vilt som sitter i trær. En støkkhund, derimot, arbeider svært nær fører, den skal støkke opp fugl innenfor haglehold, og det er maks 40 meter. Eneste spesialistene på dette er spaniels. 

Shibaen er helt sikkert brukbar som bandhund på hjort, de fleste hunder sporer vilt i line. Men å kombinere det med småviltjakt er vel tvilsomt. Da vil nok en springer eller cocker av jaktlinjer være mer fornuftig.... Evt en laika, om man vil ha en treskjeller som også er en god bandhund.

  • Like 2
Skrevet
8 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Jeg er helt enig med deg, og det er også derfor jeg svarte med en knis første gang. :) De siste innspillene mine er til Tyfonias ønske om en bandhund til hjort, og det er shibaer fint egna til. Det er forøvrig shibaer som fungerer utmerket løse på småvilt (som apporterer og har ro under oppflukt), men det er ikke så mange

1) hunder at det framstår som noe annet enn en kuriosa, omtrent som de shibaene som er i lp3 eller som vinner "alt" i agility 

2) jegere som er såpass spesielt interesserte at de gidder å jobbe med akkurat den typen trening når det finnes så mange andre mer spesialiserte raser

Flere bruker dem som bandhunder på storfugl, og det funker helt fint. 

Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Nei, shibaer er ikke treskjellere (sjøl om noen skjeller eller bare markerer på trær fuglen sitter i). :)

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Benedicte skrev:

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Aha, mente at dem var det jeg, men da surrer jeg nok bare fælt idag :P Nei, jeg anbefaler jo ikke akkurat staffen til folk som vil jakte :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om en som jakter storfugl med Siberian i langline. Fugl får han også. Slektninger av den ene av mine er de til og med. Kanskje jeg skal prøve ham på fuglejakt? Tenker det hadde gått suverent :teehe: 
Han har jaga due i Frognerparken da, teller det? :P

Fra fullstendig spøk til litt mer alvor. Jeg ville nok selv skaffet en springer spaniel om jeg skulle ha en som støkket fugl og småvilt. Ikke at jeg er så veldig bevandret i jakthundraser, men de virker som trivelige hunder i passe størrelse (for meg) som fungerer til det formålet om man kjøper av rette linjene spesielt. Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

Skrevet
31 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

mye mulig. Jeg finner lite informasjon om dem. Men jeg vet de jaktes med av noen (i Portugal?) Jeg vet ikke om noen som direkte jakter med Basenji?  Men Podengoene er vel mer som mynder, hetsjegere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...