Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til støkking av småvilt


charlotte
 Share

Recommended Posts

Har en venninne som trenger en hund til å støkke rapphøner, fasaner, kaniner, hare, dvs gjøre all jobben før skudd. Har i utgangspunktet sagt hun burde kjøre på med jaktcocker, men finnes det noen andre forslag? Skal fungere i terreng som vi har i Norge og Sverige hovedsakelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god jaktspringer eller jaktcocker, ville jeg ha gått for. Har inntrykk av at det er de få spanielrasene som faktisk fortsatt fungerer i jaktsammenheng (alle raser kan støkke fugl, men de fleste har enten for dårlig søksmønster, for lang radius utenfor skuddhold eller for tett inntil fører, eller så ekstremt jaktinstinkt og lite samarbeidsvilje at ro i oppflukt blir en kamp).

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
På 13. oktober 2015 kl. 15.35.04, SandyEyeCandy skrev:

Shiba! :teehe:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Tyfonia skrev:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Veldig hyggelig om det er et såpass stort ønske for en seriøs shibaoppdretter å selge til en jeger! Har lest mye om rasen, blandt annet det du har skrevet i tråden om shiba og det virker som en rase som er avlet frem fordi Tyfonia skal ha seg en jakthund en gang i mulig nær fremtid, type i nærmeste år? :P Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Tyfonia skrev:

Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

Høres ut som du har et ganske godt grep om hvordan en shiba funker. :lol: Hvis du bor på Østlandet, så er du hjertelig velkommen til å treffe jentene mine eller bli med på en (felles)tur om du vil. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor på vestlandet, men når tiden er inne for å lete etter individer jeg kan invadere komfortsonen til, skal jeg nok gi deg en lyd, eller dersom jeg plutselig befinner meg på østlandet :D

Men du? Har du noen gode oppdrettere du vet om som? 

Gjerne send meg en PM om det. Leiter jo litt selv, men er hyggelig med tips om hvor jeg kan lete. Eller dersom det pluuuuuuuutselig ligger noen kommende fleecebarn i magen på ei viss tispe, som det viser seg å befinne seg minst èn rød hann og at det er iiiiiingen andre som hadde anledning til å ta imot, så vet du hvem som er interessert :whistle:

Men dette er snakk om kanskje et par år, så ikke noe som haster... Tror jeg :innocent: :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.1.2016, 21.27.00, SandyEyeCandy skrev:

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OM shibaen hadde vært en treskjeller, så ville ikke det gjort den mer egnet som støkkhund. En treskjeller arbeider i brukbare søk (100-300meter) og skjeller som betegnelsen tilsier, på vilt som sitter i trær. En støkkhund, derimot, arbeider svært nær fører, den skal støkke opp fugl innenfor haglehold, og det er maks 40 meter. Eneste spesialistene på dette er spaniels. 

Shibaen er helt sikkert brukbar som bandhund på hjort, de fleste hunder sporer vilt i line. Men å kombinere det med småviltjakt er vel tvilsomt. Da vil nok en springer eller cocker av jaktlinjer være mer fornuftig.... Evt en laika, om man vil ha en treskjeller som også er en god bandhund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Jeg er helt enig med deg, og det er også derfor jeg svarte med en knis første gang. :) De siste innspillene mine er til Tyfonias ønske om en bandhund til hjort, og det er shibaer fint egna til. Det er forøvrig shibaer som fungerer utmerket løse på småvilt (som apporterer og har ro under oppflukt), men det er ikke så mange

1) hunder at det framstår som noe annet enn en kuriosa, omtrent som de shibaene som er i lp3 eller som vinner "alt" i agility 

2) jegere som er såpass spesielt interesserte at de gidder å jobbe med akkurat den typen trening når det finnes så mange andre mer spesialiserte raser

Flere bruker dem som bandhunder på storfugl, og det funker helt fint. 

Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Nei, shibaer er ikke treskjellere (sjøl om noen skjeller eller bare markerer på trær fuglen sitter i). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Benedicte skrev:

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Aha, mente at dem var det jeg, men da surrer jeg nok bare fælt idag :P Nei, jeg anbefaler jo ikke akkurat staffen til folk som vil jakte :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en som jakter storfugl med Siberian i langline. Fugl får han også. Slektninger av den ene av mine er de til og med. Kanskje jeg skal prøve ham på fuglejakt? Tenker det hadde gått suverent :teehe: 
Han har jaga due i Frognerparken da, teller det? :P

Fra fullstendig spøk til litt mer alvor. Jeg ville nok selv skaffet en springer spaniel om jeg skulle ha en som støkket fugl og småvilt. Ikke at jeg er så veldig bevandret i jakthundraser, men de virker som trivelige hunder i passe størrelse (for meg) som fungerer til det formålet om man kjøper av rette linjene spesielt. Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

mye mulig. Jeg finner lite informasjon om dem. Men jeg vet de jaktes med av noen (i Portugal?) Jeg vet ikke om noen som direkte jakter med Basenji?  Men Podengoene er vel mer som mynder, hetsjegere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...