Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en venninne som trenger en hund til å støkke rapphøner, fasaner, kaniner, hare, dvs gjøre all jobben før skudd. Har i utgangspunktet sagt hun burde kjøre på med jaktcocker, men finnes det noen andre forslag? Skal fungere i terreng som vi har i Norge og Sverige hovedsakelig.

Skrevet

En god jaktspringer eller jaktcocker, ville jeg ha gått for. Har inntrykk av at det er de få spanielrasene som faktisk fortsatt fungerer i jaktsammenheng (alle raser kan støkke fugl, men de fleste har enten for dårlig søksmønster, for lang radius utenfor skuddhold eller for tett inntil fører, eller så ekstremt jaktinstinkt og lite samarbeidsvilje at ro i oppflukt blir en kamp).

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Har satt henne i kontakt med en jaktcocker oppdretter nå, tror det gir best utgangspunkt og så er det en fin størrelse hund å reise rundt med. Er kjedelig å ende opp med en halvgod løsning. Takker for input!

  • 2 months later...
Skrevet
På 13. oktober 2015 kl. 15.35.04, SandyEyeCandy skrev:

Shiba! :teehe:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Skrevet
57 minutter siden, Tyfonia skrev:

 Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

  • Like 1
Skrevet

Hmm... Veldig hyggelig om det er et såpass stort ønske for en seriøs shibaoppdretter å selge til en jeger! Har lest mye om rasen, blandt annet det du har skrevet i tråden om shiba og det virker som en rase som er avlet frem fordi Tyfonia skal ha seg en jakthund en gang i mulig nær fremtid, type i nærmeste år? :P Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Tyfonia skrev:

Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte :D

Høres ut som du har et ganske godt grep om hvordan en shiba funker. :lol: Hvis du bor på Østlandet, så er du hjertelig velkommen til å treffe jentene mine eller bli med på en (felles)tur om du vil. :)

  • Like 1
Skrevet

Bor på vestlandet, men når tiden er inne for å lete etter individer jeg kan invadere komfortsonen til, skal jeg nok gi deg en lyd, eller dersom jeg plutselig befinner meg på østlandet :D

Men du? Har du noen gode oppdrettere du vet om som? 

Gjerne send meg en PM om det. Leiter jo litt selv, men er hyggelig med tips om hvor jeg kan lete. Eller dersom det pluuuuuuuutselig ligger noen kommende fleecebarn i magen på ei viss tispe, som det viser seg å befinne seg minst èn rød hann og at det er iiiiiingen andre som hadde anledning til å ta imot, så vet du hvem som er interessert :whistle:

Men dette er snakk om kanskje et par år, så ikke noe som haster... Tror jeg :innocent: :D

  • Like 1
Skrevet
På 6.1.2016, 21.27.00, SandyEyeCandy skrev:

Det finnes heldigvis ikke egne "jaktshibaer", fordi alle shibaer jakter i mer eller mindre grad. :) Kjøoer du deg en shiba, må du regne med en hund som jakter ned ting. Ingen oppdrettere i Skandinavia avler vekk instinkter, her er vi opptatte av å bevare rasen slik den er, hvor gemytt, eksteriør og drifter er ivaretatt. I USA er derimot alt av karakter avla vekk. 

Absolutt alle shibaene jeg kjenner og har vært i kontakt med (som utgjør en betydelig andel av hundene her i landet) følger spor etter vilt, og så har du "kremen" som utviser det lille ekstra av mot, utholdenhet og vilje.

Å selge shiba til folk som jakter er en våt drøm for mange, det er jo i skogen det som bor i dem virkelig kommer til sin rett og en kjenner med hele seg hva slags historikk og spekter av instinker hundene bærer med seg. Min Super-Samurai hadde elska et liv hos en jeger, og det er flere oppdrettere som trener blodspor og som jobber bevisst for å framdyrke slike drifter i avlen sin. :) Jeg ville definitvt gått til dem, og ikke en hvilken som helst shibaoppdretter, for alle er ikke like aktive med hundene sine, og heller ikke alltid så gode på atferd og drifter. 

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Skrevet

OM shibaen hadde vært en treskjeller, så ville ikke det gjort den mer egnet som støkkhund. En treskjeller arbeider i brukbare søk (100-300meter) og skjeller som betegnelsen tilsier, på vilt som sitter i trær. En støkkhund, derimot, arbeider svært nær fører, den skal støkke opp fugl innenfor haglehold, og det er maks 40 meter. Eneste spesialistene på dette er spaniels. 

Shibaen er helt sikkert brukbar som bandhund på hjort, de fleste hunder sporer vilt i line. Men å kombinere det med småviltjakt er vel tvilsomt. Da vil nok en springer eller cocker av jaktlinjer være mer fornuftig.... Evt en laika, om man vil ha en treskjeller som også er en god bandhund.

  • Like 2
Skrevet
8 minutter siden, Benedicte skrev:

Men jeg kan bare ikke klare å se for meg hvordan en shiba kan være egnet til f.eks skogsfugljakt? Basenjien har jo også mye jakt, men jeg kunne aldri forestilt meg å kjøpe en basenji til det formålet, fordi de;

1) har for stor radius, og kommer til å støkke opp fugl langt utenfor skuddlengde,

2) er for lite førerorienterte til at de samarbeider såpass med fører at de ikke jager fuglen etter å ha støkket den (og det er farlig, det...), 

3) ikke er avlet for formålet, mens andre raser nettopp er det, og dermed er mye bedre egnet

For meg er det stor forskjell på en "hund med jaktinstinkt" og en hund som egner seg til praktisk jakt med jeger. 

Jeg er helt enig med deg, og det er også derfor jeg svarte med en knis første gang. :) De siste innspillene mine er til Tyfonias ønske om en bandhund til hjort, og det er shibaer fint egna til. Det er forøvrig shibaer som fungerer utmerket løse på småvilt (som apporterer og har ro under oppflukt), men det er ikke så mange

1) hunder at det framstår som noe annet enn en kuriosa, omtrent som de shibaene som er i lp3 eller som vinner "alt" i agility 

2) jegere som er såpass spesielt interesserte at de gidder å jobbe med akkurat den typen trening når det finnes så mange andre mer spesialiserte raser

Flere bruker dem som bandhunder på storfugl, og det funker helt fint. 

Akkurat nå, Stine skrev:

Rett meg hvis jeg tar feil, men Shiba er vel en treskjeller? Det er jo ypperlig til støkkjakt! Tuva driver med det, støkker opp fuglen og følger etter til det treet den setter seg i og "skjeller". Følg lyden på bikkja så finner du fugl, problemet hennes er at hun skjeller på både småfugl og storfugl, fugl er fugl :P

Nei, shibaer er ikke treskjellere (sjøl om noen skjeller eller bare markerer på trær fuglen sitter i). :)

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Benedicte skrev:

Shibaen er vel ingen treskjeller?? Tror du blander med finsk spets. 

 

Aussien min støkker også fugl. Det gjør henne ikke til en egnet jakthund, og jeg anbefaler ikke folk å kjøpe aussie om de skal ha en fuglehund :P At Tuva fungerer som en treskjeller tror jeg er mer tilfeldig, enn en raseegenskap hos staffene :) 

Aha, mente at dem var det jeg, men da surrer jeg nok bare fælt idag :P Nei, jeg anbefaler jo ikke akkurat staffen til folk som vil jakte :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om en som jakter storfugl med Siberian i langline. Fugl får han også. Slektninger av den ene av mine er de til og med. Kanskje jeg skal prøve ham på fuglejakt? Tenker det hadde gått suverent :teehe: 
Han har jaga due i Frognerparken da, teller det? :P

Fra fullstendig spøk til litt mer alvor. Jeg ville nok selv skaffet en springer spaniel om jeg skulle ha en som støkket fugl og småvilt. Ikke at jeg er så veldig bevandret i jakthundraser, men de virker som trivelige hunder i passe størrelse (for meg) som fungerer til det formålet om man kjøper av rette linjene spesielt. Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Evt lurer jeg på om en Podengo portoguese kunne fungerte? Medium str? Er nysgjerrig på rasen, men tror kanskje ikke det er noen som har den i Norge?

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

Skrevet
31 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er jo samma greia som en basenji, en hetshunden som gjerne støkker, men ikke så mye orden ellers, trur jeg. :D 

mye mulig. Jeg finner lite informasjon om dem. Men jeg vet de jaktes med av noen (i Portugal?) Jeg vet ikke om noen som direkte jakter med Basenji?  Men Podengoene er vel mer som mynder, hetsjegere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...