Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker hilse på miniatyr bullterrier østlandet


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Det er ikke noen her som bor på Østlandet/Osloområdet? Min søster har alltid ønsket seg en bullterrier, og i første omgang en miniatyr. Men verken jeg eller henne har egentlig truffet en miniatyrbulle i virkeligheten. For meg så ser miniatyren litt lettere og mindre ekstrem ut, derfor pusher jeg litt på at hun bør få seg det :P Pluss at jeg tror for henne det er mer praktisk med liten. Hun er jo enig og da. Men stemmer det, at miniatyren generelt er mindre ekstrem? Når jeg møter en vanlig bullterrier, synes jeg sjelden de er spesielt fine, mange ser så fryktelig ekstreme ut med hodet og ofte ganske tjukke så de minner litt om en hvit gris. Men de bildene jeg har sett av en del minatyrer, spesielt fine Neville her inne og bilder fra kennelen Puddifoot, så der jo de helt herlige ut. Jeg følger også en instagramkonto med en minibulle som ser helskjønn ut. Men har aldri møtt en miniatyr i virkeligheten. 


Har du eller kjenner noen med en minatyrbulle i Osloområdet?

Skrevet (endret)

Vi bor på Østlandet, men 40 minutter nord for Oslo. Oppdretteren til min bor på Notodden. Ellers pleier det alltid være noen på utstilling, så ta dere en tur dit :) 

Miniene er som regel mindre ekstreme ja. Veldig fornøyd med valget mitt i allefall. Litt mer håndterlig med et stabeist på 17 kg enn 35+ :P

Endret av TullBull
Skrevet

Minibull er en av få hunder som står på "småhund" listen min faktisk. Hvordan er det egentlig med helsen, er det mye allergi? Andre ting?

Hvis det er noe, så er det gjerne hudrelatert/allergi ja, men er man litt nøye med oppdretter så er det ikke umulig å få en frisk hund :) 

Det jeg ville passet litt på (etter det opplagte som helse og gemytt) er tennene også. Smal underkjeve/trange hjørnetenner er vanligere enn jeg var klar over da jeg kjøpte min. Bajas hadde litt trange hjørnetenner som valp, men det ordnet seg heldigvis av seg selv på han. Kjedelig å bruke masse tid og penger på å evnt måtte sette på regulering.

Skrevet (endret)

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren :)

Endret av Emilie
  • Like 1
Skrevet

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren :)

Men de SER likevel litt annerledes ut! Kanskje fordi de i stor versjon på en måte blir mer tydelige? At en større kropp får mer "grisepreg"? At øynene på en stor blir mindre og den sa ser mer ekstrem ut? 

Det er bare så rart. For jeg liker bullterriere godt, og bildene fra miniatyrkennelen Puddifoot feks, syns jeg alle ser kjempefine ut. Men en jeg traff ifjor syns jeg ikke var fin i det hele tatt, en standard. Føler de standardene jeg har sett har eenda mer buet hode, mens miniatyrene ser litt rettere ut, selvom de har den karakteristiske hodeformen. 

Skrevet

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren :)

Skal være ja, men jeg tror jeg skjønner hva trådstarter mener. Jeg er personlig glad for at miniene ikke er helt "der" enda.

Rase-entusiast til tross, så synes jeg mange av standard-bullene har blitt for ekstreme. For meg er en pen bull terrier en hund med rene fine linjer i alle retninger, ikke en tønne med en svær utvekst i panna.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...