Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker hilse på miniatyr bullterrier østlandet


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei! Det er ikke noen her som bor på Østlandet/Osloområdet? Min søster har alltid ønsket seg en bullterrier, og i første omgang en miniatyr. Men verken jeg eller henne har egentlig truffet en miniatyrbulle i virkeligheten. For meg så ser miniatyren litt lettere og mindre ekstrem ut, derfor pusher jeg litt på at hun bør få seg det :P Pluss at jeg tror for henne det er mer praktisk med liten. Hun er jo enig og da. Men stemmer det, at miniatyren generelt er mindre ekstrem? Når jeg møter en vanlig bullterrier, synes jeg sjelden de er spesielt fine, mange ser så fryktelig ekstreme ut med hodet og ofte ganske tjukke så de minner litt om en hvit gris. Men de bildene jeg har sett av en del minatyrer, spesielt fine Neville her inne og bilder fra kennelen Puddifoot, så der jo de helt herlige ut. Jeg følger også en instagramkonto med en minibulle som ser helskjønn ut. Men har aldri møtt en miniatyr i virkeligheten. 


Har du eller kjenner noen med en minatyrbulle i Osloområdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på Østlandet, men 40 minutter nord for Oslo. Oppdretteren til min bor på Notodden. Ellers pleier det alltid være noen på utstilling, så ta dere en tur dit :) 

Miniene er som regel mindre ekstreme ja. Veldig fornøyd med valget mitt i allefall. Litt mer håndterlig med et stabeist på 17 kg enn 35+ :P

Endret av TullBull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minibull er en av få hunder som står på "småhund" listen min faktisk. Hvordan er det egentlig med helsen, er det mye allergi? Andre ting?

Hvis det er noe, så er det gjerne hudrelatert/allergi ja, men er man litt nøye med oppdretter så er det ikke umulig å få en frisk hund :) 

Det jeg ville passet litt på (etter det opplagte som helse og gemytt) er tennene også. Smal underkjeve/trange hjørnetenner er vanligere enn jeg var klar over da jeg kjøpte min. Bajas hadde litt trange hjørnetenner som valp, men det ordnet seg heldigvis av seg selv på han. Kjedelig å bruke masse tid og penger på å evnt måtte sette på regulering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren :)

Endret av Emilie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren :)

Men de SER likevel litt annerledes ut! Kanskje fordi de i stor versjon på en måte blir mer tydelige? At en større kropp får mer "grisepreg"? At øynene på en stor blir mindre og den sa ser mer ekstrem ut? 

Det er bare så rart. For jeg liker bullterriere godt, og bildene fra miniatyrkennelen Puddifoot feks, syns jeg alle ser kjempefine ut. Men en jeg traff ifjor syns jeg ikke var fin i det hele tatt, en standard. Føler de standardene jeg har sett har eenda mer buet hode, mens miniatyrene ser litt rettere ut, selvom de har den karakteristiske hodeformen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere noe her, TS. Minibullens standard er eksakt den samme som standardbullens, bare mindre. Med tanke på at du nevner at den er "mindre ekstrem". En korrekt minibull skal være nettopp det, en miniatyrutgave av bull terrieren :)

Skal være ja, men jeg tror jeg skjønner hva trådstarter mener. Jeg er personlig glad for at miniene ikke er helt "der" enda.

Rase-entusiast til tross, så synes jeg mange av standard-bullene har blitt for ekstreme. For meg er en pen bull terrier en hund med rene fine linjer i alle retninger, ikke en tønne med en svær utvekst i panna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...