Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador?


BOP
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer er et ungt par som går mye på fjelltur og løpetur. Vi har begge hatt hund i hele vår oppvekst, men aldri hatt hund som har blitt brukt til noe annet enn familiehund.
Personlig ønsker jeg å kjøpe meg en hund jeg kan forme en hobby rundt ved å delta på kurs, agility, utstillinger osv. I tillegg til dette må jo hunden tåle gode og lange fjellturer, i tillegg til løpeturer som nødvendigvis ikke er så veldig lange.

Vi er ganske bestemt på at vi ønsker labrador. Dette etter erfaringer med en labrador som allerede finnes i familien, og det vi har lest om at det er en fin rase på mange måter.
Likevel er jeg litt bekymret for hvordan "holdet" til labradoren ofte blir med årene og hvor lenge den vil "vare" dersom jeg ønsker å drive med agility på et lavt nivå og ha hunden med meg på fjellet. Vil en Labrador tåle denne belastningen, eller er det slik at de fort blir "slitt ut" i hofter og ledd? Forstår at det er mulig å holde hunden i god form ved å trene og ha et kontrollert matinntak, men ser jo likevel på mange bilder at mange av dem har litt ekstra å dra på.

Har du noen erfaringer med Labrador i forhold til dette? Kan du anbefale Labrador som hund til en aktiv liten familie?
 

Monica :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ikke noe problem å ha en labrador som agility-, tur- og kosekompis i mange, mange år. Det du MÅ være nøye på er valg av oppdretter. Kjøp fra en oppdretter som står på lista til både NKK og Retrieverklubben. Og sjekk for all del at begge foreldre (og gjerne besteforeldre og søsken av disse) er HD- og AD-rønget. Det er superviktig.

ellers er det bare å holde bikkja slank og i god form :) Det som ofte er problemet med labradorer er jo at eierne mener de skal være feite. "Det er jo sånn de skal være". Folk ser virkelig ikke forskjell på kraftig og bælfeit. Min labrador var ganske slank fra naturens side, og vi fikk alltid kommentarer fra andre labradoreiere om at hun var så tynn, selv om hun faktisk var en kg eller to for mye det meste av tiden :P så det er nok mer et holdningsproblem og eierproblem når du ser feite labradorer som ikke klarer å følge med på tur. "Hun/han er jo så sulten hele tiden, så hun/han må jo få mat!"...

 

RED: Og ja, jeg kan absolutt anbefale labrador som en hund til en aktiv familie :) De er mye mer energiske enn det hvermannsen tror. Min labbe var med på det meste: agility, lydighet, lange fjellturer, løpeturer, sykkeltur, vi gikk med kløv, hun dro kjetting, var med broren min på speidertur med en drøss barn,. Det er ingenting som stopper en labrador i god form :) 

Endret av Lunatic
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler rasen på det varmeste som aktiv familiehund, de tåler hard belastning dersom du holder hunden slank og velger en oppdretter som ikke avler de aller største hundene. Det finnes labradorer i størrelse alt fra 25kg til 45+ og du kan lett se på hjemmesider hvor svære foreldredyra er. F.eks kennel Hårkollen i Vestfold avler normale labradorer, ikke av de tjukkeste/groveste men heller ikke av de spinkleste. De gjør det bra på utstilling og stiller samtidig på litt jaktprøver, lydighet og spor etc.

http://www.haarkollen.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre en del folk (og veterinærer) som mener at labben skal være tjukkere enn det de bør. En venninne av meg hadde en labrador som var tjukk som en bjørn og hun påstod hardnakket at vet'en sa hun var i god form... Ikke bra.

Men en lab som er tynn og i god form tåler mye, så jeg tror ikke du bør være bekymret. Bare sørg for at du sjekker helse på foreldre, besteforeldre osv. Sjekk også energinivået til foreldrene tenker jeg, er nok noen linjer som er daffere enn andre. Men de fleste retrievere er jo fornøyde bare de får være med på ting :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er ikke født feit, det er noe den blir pga for mye mat i forhold til mosjon. En godt mosjonert labbis i normal/slank utgave tåler det meste , og de elsker å være i aktivitet. Allsidige som de er, kan eierne bare velge i aktiviteter.

 

Kort, konsist, og spot on.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dette formålet/bruket er jeg enig i at en vanlig labbis gjør nytten og vel så det :-) Og er mye enklere å få tak i enn jaktavlet labrador. Bare finn linjer av edru oppdrettere, selv om du er flink til å holde en slank så er det jo en fordel at hunden ikke er for grov (les: bygd som en rottweiler ++)

Endret av charlotte
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har en brun labrador på 5,5 år. Så han er ikke gammel enda akkurat, men han er veldig aktiv. Har ikke konkurrert med han, men han blir med på lange fjellturer, bærer kløv, sykkelkamerat, han ELSKER å trekke på ski, bade osv. Samtidig kan han synes en times tur kan være greit i blant. Han har ikke hatt noen problemer med hofta til nå i vært fall, og er en frisk hund! Eneste med min er at jeg må tørke han under beina etter at han har badet eller gått i myr og sånt, fordi han kan bli sår under potene om de er fuktige over en lengre periode. Han er snill men andre hunder, store og små. Snill med barn også, men han kan bli litt voldsom. Når det kommer besøk blir han ofte overlykkelig... :D Ikke veldig mye pelstell, jeg børster min litt når det trengs, spesielt i røyteperioden. Men det er ikke mye. :) Han er veldig aktiv ute og veldig rolig inne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...