Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva heter alle rasene som er har navnet Spaniel i seg? Cavalier King Charles Spaniel, amerikansk Cocker Spaniel, engelsk Cocker Spaniel, welsh springer spaniel,  tibetansk Spaniel, engelsk springer Spaniel, clumber Spaniel, field Spaniel, amerikansk vann Spaniel, Sussex Spaniel, irsk vann Spaniel osv. Noen jeg mangler her? Kan noen si hva fordelene og ulempene med disse rasene er? Hva er forskjellene mellom rasene? Hvem har mest jaktlyst eller minst jaktlyst? Hva er personligheten? Rasestandaren? Gemytt? Helse? Bruksområder? Væremåte? Størrelser på rasene? Gjerne si alt om Spaniel her.

Skrevet (endret)

Her får du det du trenger :)
http://spaniels.org/rasene/

Kan jo nevne fort at tibetansk spaniel ikke hører til spanielklubben. 
Hvem som har minst jaktlyst er vanskelig å svare på, veldig linjeavhengig. Amerikanske cockeren er riktignok først og fremst showhund, som kan kreve litt spesiell interesse. 

Kan svare nærmere senere!

Endret av Nathalie98
Legge til mer
Skrevet (endret)

Cavalier er heller ikke i gruppe 8, men i aller høyeste grad en spaniel (i motsetning til tibetansk spaniel, som ikke er spaniel i det hele tatt). Kan jo uansett si litt om Cavalieren min :)

Jaktlyst: Klin kokos galematias etter rype. (Og rein. Og sau.)
Gemytt: Bare snill og god og superkosete.
Helse: Min er frisk. Bank i bordet. Helsen generelt på rasen kan du sikkert finne så mye skremselspropaganda om som du måtte ønske.
Bruksområder: Jeg konkurrerer i rallylydighet og blodspor med min. Har tidligere også trent agility. Massevis av arbeidslyst, elsker å jobbe.
Væremåte: Mild og (litt vel) underdanig. Full fart ute, (stort sett) rolig inne.
Størrelse: Mi er veldig lita og såvidt innenfor standard. Ca. 5,5 kg og 31 cm i mankehøyde. Flertallet er nok betydelig større.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo svare nærmere om amerikanske cockeren og engelske cockeren. Husk at i USA er "cocker spaniel" den amerikanske varianten, mens English cocker er den engelske. I Storbritannia er det omvendt. 

Amerikansk cocker:

Jaktlyst: Generelt sett lite jaktlyst. Min jakter katter, men stopper etter 10 meter, ellers jakter han løv hvis han er i rett humør. Han fungerer dårlig som jakthund har jeg funnet ut :P De er veldig showavlet. Noen linjer har mer jaktlyst og blir brukt i jakt. 
Gemytt: Våken og kvikk. Litt sær, med egne meninger. Stort sett veldig sosiale. En del individer med seprasjonsangst. Finnes individer som er både veike og forsiktige, mens andre mener de er store og tøffe. 
Helse: Avlshunder undersøkes for arvelige øyesykdommer. Cherry eye er ikke uvanlig. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også et problem som kan dukke opp. Amerikaneren blir sjelden HD-røntget. 
Bruksområder: Veldig varierende. Noen fungerer til både rallylydighet, LP, agility, blodspor, ettersøk osv. Andre er litt særere og er vanskeligere å motivere. Min likte på sine yngre dager agility, han liker det fortsatt, men sliter med knærne. Nå går han spor(menneskespor og blodspor) og elsker det virkelig mye høyere enn noe annet vi noen gang har gjort! Finnes amerikanere i klasse 3 agility, men utstillingspels og bruks fungerer ikke sammen ;) 
Væremåte: De trives som aktive soffahunder, om det gir mening. Veldig glad i å få være med på det som skjer, før var det full fart ute. Inne er de oftest rolig. De har sine særheter og har mye humør :)
Størrelse: Tispe 34-37 cm, 7-14 kg. Han 37-39, 10-14 kg. Min hannhund er 36 cm og 11 kg, han er veldig mye mer kompakt og kraftigere i beinstammen enn andre amerikanere. 

Engelsk cocker:
Har en workingvariant for spesielt jaktinterreserte. 

Jaktlyst: Mer jaktlyst enn amerikaneren, men kontrollerbart. Husk at de skal jobbe innenfor skuddhold.
Gemytt: Lykkelig og sosial. Den skal ha livlige halebevegelser står det i standarden. Noen har problemer med at hunden passer på tingene sine, eller det den mener er sitt. Pass på linjene. Aggressivitet hos de røde hundene har vært et problem, men med avlsfokus på det så er det blitt bedre! Mer motor enn amerikanere.  
Helse: Avlsdyr blir øyelyst og HD-røntget. Øreproblemer forhindres med riktig stell. 
Bruksområder: God turkamerat. Ikke bli lurt av utseendet, den krever hjernetrim. Kan trygt brukes til det samme som amerikaneren, sannsynligheten er stor for at man kan komme litt lengre også :)
Væremåte: Lykkelig og glad i alle. 
Størrelse: 12-16 kg, 36-43 cm. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...