Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden stopper og nekter


Pluttiplott
 Share

Recommended Posts

Hei, håper noen her inne har noen gode råd og gjerne har opplevd lignende, da jeg har kommet til et kritisk punkt med hunden min.        Kort fortalt er det en blandingshund av scaefer og sibirsk husky på 3 år. Fikk han da han var 4mnd, da hadde han bare bodd i en hundegård (så mistet litt av valpetiden hans. )    Han har alltid vært en rolig hund inne, lager lite lyd, sover mye og har slitt med matlyst de siste 2,5 årene. Han var tidligere villig til å være med på gå overalt og sykkelturer , men det siste halvåret har dette tatt slutt sammen med min tålmodighet. Så her trenger jeg deres syn på ting; han vil gjerne gå faste eller helt nye ruter, og blir siruptreig på vei hjem fra tur ( når han skjønner vi skal hjem). Eller når vi skal på besøk/gå til en hytte(som gått problemfritt frem ) men på tilbakeveien nekter han. Han stopper, drar båndet til seg og setter seg ned. Har prøvd med positiv forsterkning, godbiter (er han ikke interesert i etter 2 belønninger) og leker. Har også prøvd å dra han med meg, noe som ikke er hyggelig for noen av oss.       Har trodd tidligere at dette kunne ha rot i manglende matlyst eller at han har vondt noe sted, men etter grundig vetrinærsjekk kom det frem at han var fysisk frisk, men at han var anorektisk. Under trening av triks er han noe villig ( på bane) , det er bare disse hverdagsturene jeg sliter med. Tidligere hundetrener trodde det kunne hjelpe med en hund (voksen) til for å gi han mer motivasjon og selskap, men er i tvil.   Ellers er dette hva jeg har lagt merke til ; hvis jeg har med andre hunder går han uansett og overalt, når jeg har det travelt eller må rekke noe etter turen streiker han mer, og spesielt om jeg hever stemmen eller blir irritert. Kanskje han merket jeg stresser. Han er ikke interessert i godbiter ( prøvd det meste!) og med ros virker det som om han forstår noe, logrer og står stille med en gang han roses for å gå ( går av og til noen skritt frem, men rygger gjerne dobbelt tilbake ). Det har begynt å tære på, da jeg gruer meg til hjemveien etter tur. Han var ikke slik i vinter, så jeg skjønner virkelig ikke hva som har skjedd og jeg føler at jeg ikke strekker til. Håper noen har tips, triks og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har kommet til punktet hvor jeg må vurdere om han kan få det bedre hos noen andre, selv om jeg hadde tenkt til å ha han til hans siste dag. MVH frustrert hundeeier

Endret av Pluttiplott
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.

Har du prøvd å lage en rutine som gjør at han har noe å glede seg til når han kommer hjem? Gjør klar maten hans før dere går tur og så får han den med en gang han kommer inn? Jeg hadde et matvrak av en hund som pleide å få mat etter kveldsturen, og han tok helt av de siste 200 meterne hjem.

Hvor mye har du prøvd å dra ham med deg? :) Kanskje han fortsatt tror at det er frivillig å avslutte turen, at du gir deg hvis han streiker lenge nok? Men det er kanskje lettere sagt enn gjort med rundt 30 kg hund som setter seg på bakbena.

Ellers kan det kanskje gå an å trene og etter hvert kreve at han skal gå fot. Da må du finne noe han er villig til å jobbe for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lange turer går dere? Hvis jeg forstår deg rett, vil han jo på tur, men ikke hjem igjen. Sørg for å gå langt nok, ha det artig nok og varier nok til at han er fornøyd når dere skal hjem. Dessuten forstår jeg godt at spiselige forsterkere ikke funker på en anorektiker. Husk at det som får en atferd til å øke i frekvens og/eller intensitet, er det som forsterker den. Mat er ikke automatisk en forsterker.

Endret av ida
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...