Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, håper noen her inne har noen gode råd og gjerne har opplevd lignende, da jeg har kommet til et kritisk punkt med hunden min.        Kort fortalt er det en blandingshund av scaefer og sibirsk husky på 3 år. Fikk han da han var 4mnd, da hadde han bare bodd i en hundegård (så mistet litt av valpetiden hans. )    Han har alltid vært en rolig hund inne, lager lite lyd, sover mye og har slitt med matlyst de siste 2,5 årene. Han var tidligere villig til å være med på gå overalt og sykkelturer , men det siste halvåret har dette tatt slutt sammen med min tålmodighet. Så her trenger jeg deres syn på ting; han vil gjerne gå faste eller helt nye ruter, og blir siruptreig på vei hjem fra tur ( når han skjønner vi skal hjem). Eller når vi skal på besøk/gå til en hytte(som gått problemfritt frem ) men på tilbakeveien nekter han. Han stopper, drar båndet til seg og setter seg ned. Har prøvd med positiv forsterkning, godbiter (er han ikke interesert i etter 2 belønninger) og leker. Har også prøvd å dra han med meg, noe som ikke er hyggelig for noen av oss.       Har trodd tidligere at dette kunne ha rot i manglende matlyst eller at han har vondt noe sted, men etter grundig vetrinærsjekk kom det frem at han var fysisk frisk, men at han var anorektisk. Under trening av triks er han noe villig ( på bane) , det er bare disse hverdagsturene jeg sliter med. Tidligere hundetrener trodde det kunne hjelpe med en hund (voksen) til for å gi han mer motivasjon og selskap, men er i tvil.   Ellers er dette hva jeg har lagt merke til ; hvis jeg har med andre hunder går han uansett og overalt, når jeg har det travelt eller må rekke noe etter turen streiker han mer, og spesielt om jeg hever stemmen eller blir irritert. Kanskje han merket jeg stresser. Han er ikke interessert i godbiter ( prøvd det meste!) og med ros virker det som om han forstår noe, logrer og står stille med en gang han roses for å gå ( går av og til noen skritt frem, men rygger gjerne dobbelt tilbake ). Det har begynt å tære på, da jeg gruer meg til hjemveien etter tur. Han var ikke slik i vinter, så jeg skjønner virkelig ikke hva som har skjedd og jeg føler at jeg ikke strekker til. Håper noen har tips, triks og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har kommet til punktet hvor jeg må vurdere om han kan få det bedre hos noen andre, selv om jeg hadde tenkt til å ha han til hans siste dag. MVH frustrert hundeeier

Endret av Pluttiplott
Skrevet

Hm.

Har du prøvd å lage en rutine som gjør at han har noe å glede seg til når han kommer hjem? Gjør klar maten hans før dere går tur og så får han den med en gang han kommer inn? Jeg hadde et matvrak av en hund som pleide å få mat etter kveldsturen, og han tok helt av de siste 200 meterne hjem.

Hvor mye har du prøvd å dra ham med deg? :) Kanskje han fortsatt tror at det er frivillig å avslutte turen, at du gir deg hvis han streiker lenge nok? Men det er kanskje lettere sagt enn gjort med rundt 30 kg hund som setter seg på bakbena.

Ellers kan det kanskje gå an å trene og etter hvert kreve at han skal gå fot. Da må du finne noe han er villig til å jobbe for.

Skrevet (endret)

Hvor lange turer går dere? Hvis jeg forstår deg rett, vil han jo på tur, men ikke hjem igjen. Sørg for å gå langt nok, ha det artig nok og varier nok til at han er fornøyd når dere skal hjem. Dessuten forstår jeg godt at spiselige forsterkere ikke funker på en anorektiker. Husk at det som får en atferd til å øke i frekvens og/eller intensitet, er det som forsterker den. Mat er ikke automatisk en forsterker.

Endret av ida
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...