Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, håper noen her inne har noen gode råd og gjerne har opplevd lignende, da jeg har kommet til et kritisk punkt med hunden min.        Kort fortalt er det en blandingshund av scaefer og sibirsk husky på 3 år. Fikk han da han var 4mnd, da hadde han bare bodd i en hundegård (så mistet litt av valpetiden hans. )    Han har alltid vært en rolig hund inne, lager lite lyd, sover mye og har slitt med matlyst de siste 2,5 årene. Han var tidligere villig til å være med på gå overalt og sykkelturer , men det siste halvåret har dette tatt slutt sammen med min tålmodighet. Så her trenger jeg deres syn på ting; han vil gjerne gå faste eller helt nye ruter, og blir siruptreig på vei hjem fra tur ( når han skjønner vi skal hjem). Eller når vi skal på besøk/gå til en hytte(som gått problemfritt frem ) men på tilbakeveien nekter han. Han stopper, drar båndet til seg og setter seg ned. Har prøvd med positiv forsterkning, godbiter (er han ikke interesert i etter 2 belønninger) og leker. Har også prøvd å dra han med meg, noe som ikke er hyggelig for noen av oss.       Har trodd tidligere at dette kunne ha rot i manglende matlyst eller at han har vondt noe sted, men etter grundig vetrinærsjekk kom det frem at han var fysisk frisk, men at han var anorektisk. Under trening av triks er han noe villig ( på bane) , det er bare disse hverdagsturene jeg sliter med. Tidligere hundetrener trodde det kunne hjelpe med en hund (voksen) til for å gi han mer motivasjon og selskap, men er i tvil.   Ellers er dette hva jeg har lagt merke til ; hvis jeg har med andre hunder går han uansett og overalt, når jeg har det travelt eller må rekke noe etter turen streiker han mer, og spesielt om jeg hever stemmen eller blir irritert. Kanskje han merket jeg stresser. Han er ikke interessert i godbiter ( prøvd det meste!) og med ros virker det som om han forstår noe, logrer og står stille med en gang han roses for å gå ( går av og til noen skritt frem, men rygger gjerne dobbelt tilbake ). Det har begynt å tære på, da jeg gruer meg til hjemveien etter tur. Han var ikke slik i vinter, så jeg skjønner virkelig ikke hva som har skjedd og jeg føler at jeg ikke strekker til. Håper noen har tips, triks og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har kommet til punktet hvor jeg må vurdere om han kan få det bedre hos noen andre, selv om jeg hadde tenkt til å ha han til hans siste dag. MVH frustrert hundeeier

Endret av Pluttiplott
Skrevet

Hm.

Har du prøvd å lage en rutine som gjør at han har noe å glede seg til når han kommer hjem? Gjør klar maten hans før dere går tur og så får han den med en gang han kommer inn? Jeg hadde et matvrak av en hund som pleide å få mat etter kveldsturen, og han tok helt av de siste 200 meterne hjem.

Hvor mye har du prøvd å dra ham med deg? :) Kanskje han fortsatt tror at det er frivillig å avslutte turen, at du gir deg hvis han streiker lenge nok? Men det er kanskje lettere sagt enn gjort med rundt 30 kg hund som setter seg på bakbena.

Ellers kan det kanskje gå an å trene og etter hvert kreve at han skal gå fot. Da må du finne noe han er villig til å jobbe for.

Skrevet (endret)

Hvor lange turer går dere? Hvis jeg forstår deg rett, vil han jo på tur, men ikke hjem igjen. Sørg for å gå langt nok, ha det artig nok og varier nok til at han er fornøyd når dere skal hjem. Dessuten forstår jeg godt at spiselige forsterkere ikke funker på en anorektiker. Husk at det som får en atferd til å øke i frekvens og/eller intensitet, er det som forsterker den. Mat er ikke automatisk en forsterker.

Endret av ida
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...