Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen hund og valp - når begynne å ha valpen helt alene hjemme?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Valpen og den voksne klarer seg hjemme alene sammen en liten stund. Valpen helt alene derimot går ikke så veldig bra. I dag tok det 20 min før vi fikk kommet oss avgårde på tur med eldstemann. Valpen hylte og peip. Vi venta til hu blei stille og gikk inn og ga hu en kong med leverpostei. Den blei helt uinteressant idet vi gikk ut døra. Hu roa seg tilslutt og var alene i 30-40 min med litt småpiping innimellom.

I forrige uke klarte hu helt fint å være aleine i 40 min, hu ensa ikke at vi gikk..

Det jeg lurer på er egentlig om det er lurest å lære valpen å være helt alene hjemme nå, eller om det er ok å vente til hun blir eldre? Kommer hun da til å være så avhengig av å være sammen med den andre at det ikke er sjans å få henne til å være helt alene, eller blir det lettere å lære henne det fordi hun er eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det var tiden fra valpen fant ut at dere skulle på tur til dere gikk på tur som gjorde at dere kikk et skritt bakover

Altså, med 20 min så mener jeg at det tok 20 min før valpen roa seg. Hu begynte å hyle idet vi gikk ut døra selv om ingen ting var annerledes enn det har pleid å være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg borte i sju minutter. Da jeg kom hjem hadde valpen bæsja flere steder og tissa. Og da var hun sammen med den andre hunden.. Skjønner ikke hvorfor hun plutselig har blitt sånn, men hun takler jo helt klart ikke å være borte fra oss.. Hun er 12 uker gammel. 

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Endret av Siri
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Små valper endrer seg jo hele tida, så kanskje var det bare tilfeldig at dette skjedde nå - eller det kan være at hun begynner å synes det er ekkelt å bli latt alene. Ikke så godt å si egentlig :). 

Neida, det trenger ikke å bli noe problem å ha henne alene hjemme selv om du ikke begynner å trene på dette nå. Jeg synes jo nesten synd på så små valper som blir trent opp og i mente på denne hjemme-alene-treningen jeg :D. Noen takler det jo helt fint, som jeg sa, mens andre er ikke nødvendigvis modne for denne treningen, og da gjør man gjerne vondt verre ved å gjøre det :). 

Jeg har egentlig aldri trent hundene på å være alene hjemme - de er med meg på jobb så lenge jeg føler det er nødvendig, til jeg synes de er modne nok liksom, og så lar jeg dem bare brått være alene hjemme en dag jeg har bestemt meg for at NÅ er det på tide. Det har gått helt fint med alle valpene mine det. De har gjerne vært 7-8 mnd før jeg har latt dem være hjemme da :). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også valp og voksne hunder nå, og med alle mine valper har jeg latt de være hjemme litt mens jeg har lufter de eldre (kanskje alt fra sånn fem-tjue minutter) både hjemme og i bilen helt fra starten de er i hus. Dette har jeg gjort bevisst nettopp fordi jeg ikke ønsker en hund som er helt avhengig av de andre. Jeg har også vært nøye på å trene på å være litt alene på nye plasser også for å lettere kunne ta han med rundt senere. Dette har iallefall funket for meg, men nå skal det sies at mine hunder aldri har virket verken stresset, paniske eller redd. De har såklart vært misfornøyde med å ikke få være med, men jeg har vært nøye med å ikke la de tro de kan få "bjeffe oss tilbake" eller strekke strikken så langt at de får panikk.

Jeg startet med å stå utenfor et par sekunder og gå inn før valpen ble bekymret. Har gradvis økt tiden og etterhvert stått utenfor til første anledning valpen ble stille etter klaging i noen få minutter. Det har gått rimelig smertefritt og har iallefall funket på mine tre, men man må ha litt is i magen og vite hvor grensen går. [emoji3] [emoji106]

Er det ikke litt naturlig at det går litt frem og tilbake i treningen med en valp? Jeg tenker kanskje det. Odin har iallefall hatt et skritt tilbake før det plutselig har gått to skritt frem. Det har alltid virket som at det har blitt verre før det plutselig blir mye bedre. Han hadde feks noen uker der han uuuuulte i bilen. Jeg trodde jeg skulle bli gal for vi kjørte og kjørte og det ble liksom ikke bedre. Plutselig en dag var det stille og har vært stille siden. Ikke gi opp selvom fremgangen ikke kommer helt spontant. Du kan trene på det nå eller vente. Jeg ville nok ikke utsatt det. Følg magefølelsen, du gjør det som er riktig for du kjenner din valp best [emoji1]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig frem og tilbake i alenetreningen. Da vi skulle over 40 minutt fikk vi et "tilbakefall" og måtte helt ned i 20 minutter igjen. Jeg trente også veldig gradvis - her snakker vi sekunder i begynnelsen. For meg var det veldig viktig at valpen aldri følte det å være alene som noe ubehagelig. Etterhvert hadde jeg også kameraovervåking, sånn at jeg var sikker på at jeg kom tilbake igjen før hun ble urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vi har gjort, trent gradvis og latt henne være alene imens vi har lufta den eldre. Det har gått fint, men ikke nå lenger.

Når hun fikk så panikk at det var avføring over alt i løpet av sju små minutter så trur jeg vi får legge det på is en liten stund.. Hun er generelt litt skeptisk av seg, og synes fremdeles det er skummelt å gå de tre minuttene til tbanen. Alt uten den eldre er egentlig veldig skummelt, så vi prøver å la henne få gode opplevelser alene. Vi vil ikke ha to hunder som er fullstendig avhengig av hverandre.

Det skal sies at hun har blitt noe bedre siden vi fikk henne. Den første uka kunne hun gå ut på kjøkkenet selv og bli småpanisk av at hun ikke kunne se oss..

Det virker nesten som den eldre synes det er deilig å slippe den lille en stund, for hun har i utgangspunktet ikke synes det har vært så gøy hjemme alene. Etter vi fikk valpen har det derimot gått helt fint! :P

Vi sjekker på Skype innimellom og hun er stort sett ikke å se = ligger nok i senga vår.. :P

 

Håper dog at det ikke tar så alt for lang tid før de kan være aleine iallefall en time sammen. Det er kjipt å måtte reise for å levere henne pluss betale for pass 30-60 minutter..

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå da? Det er jo ganske vanlig at de er trygge og tar alt kult fra de er åtte uker og kommer i en sånn "alt er skummelt og jeg vil ikke"-periode ved 4 måneders alder. Kanskje hun er i den teite alderen nå? emoji3.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Hun er 12 uker (i dag faktisk:)) Vi fikk henne da hun var 9 uker. Hun er en skeptisk sjel og har synet "alt er skummelt før det motsatte er bevist" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt litt med alenetreningen selv, men har nå "gitt det litt opp" etter at vi fant ut at hun kunne være alene i bilen uten problemer i mange timer(max 5 timer, stort sett mindre). Så nå har vi ikke trent skikkelig på å være alene på sikkert halvannen måned eller to. Så har jeg gått i fra minien sammen med den voksne noen minutter her og der for å hente posten og sånt, men jeg har ikke reist i fra de. Valpen er med over alt somregel. Hun er med i bilen når vi handler, hvis vi drar på besøk og hun ikke kan være med inn osv. Går veldig fint å ha henne i bilen. 

Jeg merker jo på henne at hun har jo ikke seperasjonsangst, hun synes bare ikke noe om å være alene i leiligheten. Jeg ser også at hun trives bedre løs enn innesperret(i bur eller kompostgjerde-binge). De gangene jeg har gått i fra dem sammen har det gått ganske fint, det eneste som er problemet egentlig er at 1. den voksne finner ting å makulere eller leter etter mat om hun blir alene for lenge helt løs(hun er egentlig alene på gangen) og 2. valpen er enda veldig herjete og det blir mye herjing mellom de to når jeg drar hvis jeg er borte en liten stund.

Så siden valpen, som nå er 6 mnd., fint greier seg i bilen, så har jeg ikke hasta så veldig med leiligheten. Jeg venter med å la henne være mye alene i leiligheten til hun har roet seg litt og ikke skal herje så veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Har dere bil? Om dere er borte en halvtime nå og da, så kan kanskje valpen være med i bilen? Og evt kan dere planlegge litt mer sånn at dere slipper å ta alle disse småturene stadig vekk? Jeg tenker også at det neppe kan være problematisk å gå turer med begge hundene samtidig? Valper må jo også få beveget seg og tur med valpen og den voksne tåler den helt sikkert helt fint. Og den voksne tåler helt sikkert å gå litt kortere turer en periode til valpen har blitt større. Evt kan dere ta med noe å bære valpen i når dere er på tur slik at den kan sitte i en sekk f eks dersom den blir sliten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...