Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen hund og valp - når begynne å ha valpen helt alene hjemme?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Valpen og den voksne klarer seg hjemme alene sammen en liten stund. Valpen helt alene derimot går ikke så veldig bra. I dag tok det 20 min før vi fikk kommet oss avgårde på tur med eldstemann. Valpen hylte og peip. Vi venta til hu blei stille og gikk inn og ga hu en kong med leverpostei. Den blei helt uinteressant idet vi gikk ut døra. Hu roa seg tilslutt og var alene i 30-40 min med litt småpiping innimellom.

I forrige uke klarte hu helt fint å være aleine i 40 min, hu ensa ikke at vi gikk..

Det jeg lurer på er egentlig om det er lurest å lære valpen å være helt alene hjemme nå, eller om det er ok å vente til hun blir eldre? Kommer hun da til å være så avhengig av å være sammen med den andre at det ikke er sjans å få henne til å være helt alene, eller blir det lettere å lære henne det fordi hun er eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det var tiden fra valpen fant ut at dere skulle på tur til dere gikk på tur som gjorde at dere kikk et skritt bakover

Altså, med 20 min så mener jeg at det tok 20 min før valpen roa seg. Hu begynte å hyle idet vi gikk ut døra selv om ingen ting var annerledes enn det har pleid å være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg borte i sju minutter. Da jeg kom hjem hadde valpen bæsja flere steder og tissa. Og da var hun sammen med den andre hunden.. Skjønner ikke hvorfor hun plutselig har blitt sånn, men hun takler jo helt klart ikke å være borte fra oss.. Hun er 12 uker gammel. 

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Endret av Siri
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å ha henne alene, jeg, i hvert fall ville jeg ikke tatt med den andre hunden og forlatt valpen helt mutters alene. Jeg hadde tenkt å skrive akkurat det du beskrev nå - at det å ta vekk den andre hunden også KAN føre til at valpen får problemer med å være alene sammen med den andre hunden. Jeg ville ikke stresset med å trene valpen til å være alene. Dersom den allerede er litt sensitiv på å bli forlatt, så kan all treningen fort gjøre vondt verre. Det er ikke alle valper som er modne nok til å takle alene-hjemme-trening i ung alder, så OM du har mulighet, ville jeg tatt med meg valpen dersom jeg skulle bort og ventet med å trene den til å være alene til den har blitt eldre. 

Om dette er en havanais så er det vel heller ikke helt ukjent at de har litt problemer med å være alene hjemme? 

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Jeg synes bare det er rart at hun har klart å være litt hjemme alene og nå går det plutselig ikke i det hele tatt.

Så det vil ikke bli vanskeligere å få henne til å være alene jo eldre hun blir da, sånn som andre sier?

Havanaisen klarer helt fint å være hjemme alene, valpen er en blandingshund :)

Små valper endrer seg jo hele tida, så kanskje var det bare tilfeldig at dette skjedde nå - eller det kan være at hun begynner å synes det er ekkelt å bli latt alene. Ikke så godt å si egentlig :). 

Neida, det trenger ikke å bli noe problem å ha henne alene hjemme selv om du ikke begynner å trene på dette nå. Jeg synes jo nesten synd på så små valper som blir trent opp og i mente på denne hjemme-alene-treningen jeg :D. Noen takler det jo helt fint, som jeg sa, mens andre er ikke nødvendigvis modne for denne treningen, og da gjør man gjerne vondt verre ved å gjøre det :). 

Jeg har egentlig aldri trent hundene på å være alene hjemme - de er med meg på jobb så lenge jeg føler det er nødvendig, til jeg synes de er modne nok liksom, og så lar jeg dem bare brått være alene hjemme en dag jeg har bestemt meg for at NÅ er det på tide. Det har gått helt fint med alle valpene mine det. De har gjerne vært 7-8 mnd før jeg har latt dem være hjemme da :). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også valp og voksne hunder nå, og med alle mine valper har jeg latt de være hjemme litt mens jeg har lufter de eldre (kanskje alt fra sånn fem-tjue minutter) både hjemme og i bilen helt fra starten de er i hus. Dette har jeg gjort bevisst nettopp fordi jeg ikke ønsker en hund som er helt avhengig av de andre. Jeg har også vært nøye på å trene på å være litt alene på nye plasser også for å lettere kunne ta han med rundt senere. Dette har iallefall funket for meg, men nå skal det sies at mine hunder aldri har virket verken stresset, paniske eller redd. De har såklart vært misfornøyde med å ikke få være med, men jeg har vært nøye med å ikke la de tro de kan få "bjeffe oss tilbake" eller strekke strikken så langt at de får panikk.

Jeg startet med å stå utenfor et par sekunder og gå inn før valpen ble bekymret. Har gradvis økt tiden og etterhvert stått utenfor til første anledning valpen ble stille etter klaging i noen få minutter. Det har gått rimelig smertefritt og har iallefall funket på mine tre, men man må ha litt is i magen og vite hvor grensen går. [emoji3] [emoji106]

Er det ikke litt naturlig at det går litt frem og tilbake i treningen med en valp? Jeg tenker kanskje det. Odin har iallefall hatt et skritt tilbake før det plutselig har gått to skritt frem. Det har alltid virket som at det har blitt verre før det plutselig blir mye bedre. Han hadde feks noen uker der han uuuuulte i bilen. Jeg trodde jeg skulle bli gal for vi kjørte og kjørte og det ble liksom ikke bedre. Plutselig en dag var det stille og har vært stille siden. Ikke gi opp selvom fremgangen ikke kommer helt spontant. Du kan trene på det nå eller vente. Jeg ville nok ikke utsatt det. Følg magefølelsen, du gjør det som er riktig for du kjenner din valp best [emoji1]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig frem og tilbake i alenetreningen. Da vi skulle over 40 minutt fikk vi et "tilbakefall" og måtte helt ned i 20 minutter igjen. Jeg trente også veldig gradvis - her snakker vi sekunder i begynnelsen. For meg var det veldig viktig at valpen aldri følte det å være alene som noe ubehagelig. Etterhvert hadde jeg også kameraovervåking, sånn at jeg var sikker på at jeg kom tilbake igjen før hun ble urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vi har gjort, trent gradvis og latt henne være alene imens vi har lufta den eldre. Det har gått fint, men ikke nå lenger.

Når hun fikk så panikk at det var avføring over alt i løpet av sju små minutter så trur jeg vi får legge det på is en liten stund.. Hun er generelt litt skeptisk av seg, og synes fremdeles det er skummelt å gå de tre minuttene til tbanen. Alt uten den eldre er egentlig veldig skummelt, så vi prøver å la henne få gode opplevelser alene. Vi vil ikke ha to hunder som er fullstendig avhengig av hverandre.

Det skal sies at hun har blitt noe bedre siden vi fikk henne. Den første uka kunne hun gå ut på kjøkkenet selv og bli småpanisk av at hun ikke kunne se oss..

Det virker nesten som den eldre synes det er deilig å slippe den lille en stund, for hun har i utgangspunktet ikke synes det har vært så gøy hjemme alene. Etter vi fikk valpen har det derimot gått helt fint! :P

Vi sjekker på Skype innimellom og hun er stort sett ikke å se = ligger nok i senga vår.. :P

 

Håper dog at det ikke tar så alt for lang tid før de kan være aleine iallefall en time sammen. Det er kjipt å måtte reise for å levere henne pluss betale for pass 30-60 minutter..

Endret av Tempus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå da? Det er jo ganske vanlig at de er trygge og tar alt kult fra de er åtte uker og kommer i en sånn "alt er skummelt og jeg vil ikke"-periode ved 4 måneders alder. Kanskje hun er i den teite alderen nå? emoji3.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Hun er 12 uker (i dag faktisk:)) Vi fikk henne da hun var 9 uker. Hun er en skeptisk sjel og har synet "alt er skummelt før det motsatte er bevist" :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt litt med alenetreningen selv, men har nå "gitt det litt opp" etter at vi fant ut at hun kunne være alene i bilen uten problemer i mange timer(max 5 timer, stort sett mindre). Så nå har vi ikke trent skikkelig på å være alene på sikkert halvannen måned eller to. Så har jeg gått i fra minien sammen med den voksne noen minutter her og der for å hente posten og sånt, men jeg har ikke reist i fra de. Valpen er med over alt somregel. Hun er med i bilen når vi handler, hvis vi drar på besøk og hun ikke kan være med inn osv. Går veldig fint å ha henne i bilen. 

Jeg merker jo på henne at hun har jo ikke seperasjonsangst, hun synes bare ikke noe om å være alene i leiligheten. Jeg ser også at hun trives bedre løs enn innesperret(i bur eller kompostgjerde-binge). De gangene jeg har gått i fra dem sammen har det gått ganske fint, det eneste som er problemet egentlig er at 1. den voksne finner ting å makulere eller leter etter mat om hun blir alene for lenge helt løs(hun er egentlig alene på gangen) og 2. valpen er enda veldig herjete og det blir mye herjing mellom de to når jeg drar hvis jeg er borte en liten stund.

Så siden valpen, som nå er 6 mnd., fint greier seg i bilen, så har jeg ikke hasta så veldig med leiligheten. Jeg venter med å la henne være mye alene i leiligheten til hun har roet seg litt og ikke skal herje så veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 12 uker gamle valper skal ikke være alene!

Mulig jeg er sær, men jeg synes det er en uting at man går ifra så små valper. Som Siri så har jeg med meg mine valper til de er en 7 til 8 måneder,  først da begynner jeg å la de være alene. Før det er de med,  overalt. Litt alene i bilen MED de andre hundene, men aldri helt alene.

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir dyrt og slitsomt å skulle betale for pass i en halvtime støtt og stadig. Hun har jo den andre der, så hun burde jo ikke få så panikk synes jeg.. Og det er jo ikke sånn at vi forventer at hun skal kunne være aleine i en arbeidsdag. Bare så lenge at vi får gått en liten tur med den eldste uten å ha valpen surrende rundt.

Vi er veldig forsiktige med å la hunder være for mye aleine. Den forrige vi hadde var hjemme aleine en hel arbeidsdag i løpet av sitt ni mnd korte liv. 

Har dere bil? Om dere er borte en halvtime nå og da, så kan kanskje valpen være med i bilen? Og evt kan dere planlegge litt mer sånn at dere slipper å ta alle disse småturene stadig vekk? Jeg tenker også at det neppe kan være problematisk å gå turer med begge hundene samtidig? Valper må jo også få beveget seg og tur med valpen og den voksne tåler den helt sikkert helt fint. Og den voksne tåler helt sikkert å gå litt kortere turer en periode til valpen har blitt større. Evt kan dere ta med noe å bære valpen i når dere er på tur slik at den kan sitte i en sekk f eks dersom den blir sliten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...