Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel-valp i Stavanger


Kim2000
 Share

Recommended Posts

Heisann! På fredag hentet samboeren min og meg Balder, en åtte uker gammel tibetansk spaniel.
På frdagen var han helt utslitt, så han lå bare å sov etter bilturen. Lørdag var han litt mer aktiv, han var oppi oss hele tiden og fikk mye kos, og så var vi ute på et par småturer rundt rekkehusene vi bor. Og i dag har han såvidt begynt å fatte interesse for lekene sine, selv det er ikke så mye leking han gjør med dem. Det er helst litt tygging på dem, før han går videre til å sniffe en av oss på tærne. Vi har også vært ute å gått tur i dag. Han nekter plent å gå i band, han vil helst bare ligge helt flat med bakken eller prøve å trekke bakover med en gang båndet blir festet til halsbandet. Men det er vel bare slik det er. Har hørt rykter om at det er bedre med sele på dem, for da får de ikke noe rundt halsen som de ikke liker. Så nå pleier jeg å rusle for meg selv, mens Balder kommer løpende etter meg, for å ta seg en liten pause frem til mellomrommet mellom oss blir for stort - og da kommer han løpende igjen. Denne metoden funker jo nå, mens han er så liten og ikke har behov for mer enn en runde eller to rundt blokkene. Det blir jo verre når han blir eldre, og vi må ut på skikkelige turer. Men til da får jeg håpe at det funker med sele, eller at jeg har klart å lære han å gå skikkelig med halsbånd.

Over til det jeg lurer på:
Jeg syns han spiser og drikker lite, til tross for at mat- og vannskåla står på fast plass. Et par sjeldne ganger går han bort og forsyner seg selv med et par småbiter eller tar litt vann. Men de spiser og drikker kanskje ikke så mye nå, mens de er så små. Jeg regner jo uansett med at han er oppegående nok til å spise og drikke når han er sulten og tørst. Han vet åpenbart hvor skålene hans står.
Han er veldig flink til å bæsje ute. Han har aldri bæsjet inne, og det viker som han klynker og griner om morgenen, fordi han må ut å bæsje. Jeg har han også ofte ute på plenen på småturer i tilfelle han må bæsje. Men tissinga er det verre med. Han er en skikkelig luring, så vi får ikke tatt han i gjerningsøyeblikket slik vi får bært han ut. Det er først i etterkant vi merker han har laget en våt flekk. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
Ellers så kjenner jeg ingen andre som har valp akkurat nå, og jeg skulle gjerne ønsket at han fikk sosialisere seg litt med andre valper. Er det noen her inne som har valp, eller kjenner noen som har valp, så vi kunne latt valpene våre blitt kjent. Det hadde jeg satt virkelig pris på.

Jeg har sikkert tusenvis av andre spørsmål, både om rasen og om det å ha en valp. Håper jeg får god hjelp her, for det viker som det er mange dyktige folk her utifra hva jeg har lest :)

Kim

12011151_10156090992150015_8725607412404

Balder - første dagen han er hos oss. Han ligger under bordet, noe som er visst blitt plassen hans.

 

Endret av Kim2000
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er :wub:

Jeg ville bare si at de to første ukene jeg hadde valp gikk vi ikke tur egentlig, bare ut og luftet og smått sosialisering. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for turlysten. Valper må sove mye for å fordøye inntrykkene de får, noen mer enn andre.

Dette med mat har jeg funnet ut at er bedre om man mater til faste tider istedenfor at maten står fremme hele tiden. Jeg brukte maten som belønning gjennom hele dagen (brukte forkulene som belønning for adferder jeg ønsket) og trengte skjeldent gi mat i tillegg. De gangene jeg ga mat så var det tidsbegrenset, skålen sto bare nede i 10 minutter om gangen. Jeg ønsket ikke dilling og somling med mat, så min måtte lære seg å spise når det ble servert eller vente til neste gang. Jeg matet valpen 3 ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! 

Jeg leste at folk tok vann oppi knottene for å myke dem opp litt. Jeg prøvde det når han våkna i dag, og da syns jeg han spiste riktig så godt. Og så gjorde jeg som du sa, og tok bort maten og så skal jeg servere han igjen jevnlig, slik han får spise tre ganger til dagen. 

Takk for tips! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...