Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel-valp i Stavanger


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann! På fredag hentet samboeren min og meg Balder, en åtte uker gammel tibetansk spaniel.
På frdagen var han helt utslitt, så han lå bare å sov etter bilturen. Lørdag var han litt mer aktiv, han var oppi oss hele tiden og fikk mye kos, og så var vi ute på et par småturer rundt rekkehusene vi bor. Og i dag har han såvidt begynt å fatte interesse for lekene sine, selv det er ikke så mye leking han gjør med dem. Det er helst litt tygging på dem, før han går videre til å sniffe en av oss på tærne. Vi har også vært ute å gått tur i dag. Han nekter plent å gå i band, han vil helst bare ligge helt flat med bakken eller prøve å trekke bakover med en gang båndet blir festet til halsbandet. Men det er vel bare slik det er. Har hørt rykter om at det er bedre med sele på dem, for da får de ikke noe rundt halsen som de ikke liker. Så nå pleier jeg å rusle for meg selv, mens Balder kommer løpende etter meg, for å ta seg en liten pause frem til mellomrommet mellom oss blir for stort - og da kommer han løpende igjen. Denne metoden funker jo nå, mens han er så liten og ikke har behov for mer enn en runde eller to rundt blokkene. Det blir jo verre når han blir eldre, og vi må ut på skikkelige turer. Men til da får jeg håpe at det funker med sele, eller at jeg har klart å lære han å gå skikkelig med halsbånd.

Over til det jeg lurer på:
Jeg syns han spiser og drikker lite, til tross for at mat- og vannskåla står på fast plass. Et par sjeldne ganger går han bort og forsyner seg selv med et par småbiter eller tar litt vann. Men de spiser og drikker kanskje ikke så mye nå, mens de er så små. Jeg regner jo uansett med at han er oppegående nok til å spise og drikke når han er sulten og tørst. Han vet åpenbart hvor skålene hans står.
Han er veldig flink til å bæsje ute. Han har aldri bæsjet inne, og det viker som han klynker og griner om morgenen, fordi han må ut å bæsje. Jeg har han også ofte ute på plenen på småturer i tilfelle han må bæsje. Men tissinga er det verre med. Han er en skikkelig luring, så vi får ikke tatt han i gjerningsøyeblikket slik vi får bært han ut. Det er først i etterkant vi merker han har laget en våt flekk. Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan få han til å slutte?
Ellers så kjenner jeg ingen andre som har valp akkurat nå, og jeg skulle gjerne ønsket at han fikk sosialisere seg litt med andre valper. Er det noen her inne som har valp, eller kjenner noen som har valp, så vi kunne latt valpene våre blitt kjent. Det hadde jeg satt virkelig pris på.

Jeg har sikkert tusenvis av andre spørsmål, både om rasen og om det å ha en valp. Håper jeg får god hjelp her, for det viker som det er mange dyktige folk her utifra hva jeg har lest :)

Kim

12011151_10156090992150015_8725607412404

Balder - første dagen han er hos oss. Han ligger under bordet, noe som er visst blitt plassen hans.

 

Endret av Kim2000
Skrevet

Så fin han er :wub:

Jeg ville bare si at de to første ukene jeg hadde valp gikk vi ikke tur egentlig, bare ut og luftet og smått sosialisering. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for turlysten. Valper må sove mye for å fordøye inntrykkene de får, noen mer enn andre.

Dette med mat har jeg funnet ut at er bedre om man mater til faste tider istedenfor at maten står fremme hele tiden. Jeg brukte maten som belønning gjennom hele dagen (brukte forkulene som belønning for adferder jeg ønsket) og trengte skjeldent gi mat i tillegg. De gangene jeg ga mat så var det tidsbegrenset, skålen sto bare nede i 10 minutter om gangen. Jeg ønsket ikke dilling og somling med mat, så min måtte lære seg å spise når det ble servert eller vente til neste gang. Jeg matet valpen 3 ganger om dagen.

Skrevet

Takk for tips! 

Jeg leste at folk tok vann oppi knottene for å myke dem opp litt. Jeg prøvde det når han våkna i dag, og da syns jeg han spiste riktig så godt. Og så gjorde jeg som du sa, og tok bort maten og så skal jeg servere han igjen jevnlig, slik han får spise tre ganger til dagen. 

Takk for tips! :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...