Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal lære barn oppførsel mot dyr?


Smetty
 Share

Recommended Posts

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da foreldrenes ansvar å oppdra sine egne barn, akkurat som det er mitt ansvar å oppdra min hund. Jeg gjør alt jeg kan for at hunden min skal oppføre seg og jeg passer på å skjerme henne for barn, at hun får positive opplevelser med barn og at de ikke får over grensene hennes. Barn som løper bort til henne på gaten får klar tilbakemelding, ofte står foreldrene bare og ser på eller med nesa i mobilen... 

Endret av Potemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært diskutert her før, jeg kan sikkert linke til den diskusjonen i morgen, jeg orker bare ikke i kveld. Men, kort sagt. Jeg forventer at foreldre lærer ungene sine å oppføre seg, punktum. Så tar jeg selv ansvaret for å lære barn som omgås mine hunder, å omgå mine hunder. Hvorfor? Fordi jeg ikke overlater det ansvaret til noen bare fordi de har klart å formere seg. At de har barn, betyr ikke at de har peiling på hund. Jeg har derimot peiling på hund, jeg har til og med noen meninger om hvordan folk - uavhengig av alder - får være mot mine hunder, ergo så tar jeg den biten sjøl. 

Så ja. Jeg er enig med foreldrene. Forutsetningen er dog at de (barna) har en viss oppdragelse fra før av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt min oppgave og lære opp barna mine om hvordan de skal oppføre seg. Men barn er egne små individer, og kan tross god forhåpentligvis grei opplæring ta egen valg . MEN jeg ville da aldri hive det ansvaret over på noen andre sånn uten videre. Så om mine barn skulle finne på og gjøre noe dumt( som barn fort kan finne på) så håper jeg andre vil ta seg litt tid og forklare dem hvorfor man ikke gjør slik... 

Jeg pleier å gi beskjed/opplæring om andre sine barn oppfører seg enten ufint eller usikkert rundt dyra mine ( gjelder ikke bare hund)  Det ender sjelden godt og bare overlate det til foreldre som står bare og ser på. Tror man ikke bør være så redd og prate med barn, de aller fleste liker og hører gjerne etter om man tar og prater MED dem. De forstår mye også, Selv om de er ganske unge.Barn gjør mye i uvitenhet og at de hermer etter hverandre.Mye kan spille inn, så tror nok man som hundeeier må nok ta dette ansvaret.. om det gjelder og prate til enten barna eller de voksne ( jeg tror man når mye lengre og prate med ungene selv da) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har ikke jeg skaffet hund for å drive oppdragelse av andres barn.

Dersom andres barn ønsker å omgåes/klappe/hilse på våre hunder så forventer jeg at de oppfører seg og tar til seg de beskjeder som følger med. 

Dersom noen plager hundene ute i egen hage så hadde jeg kun latt hunden(e) stå ute med tilsyn, for så å prøve å ta ungene på fersken og fulgt de hjem til foreldrene for en alvorsprat. Og jeg hadde nok ikke pakket noe inn i bomull. Ungene som prøvde å kaste stein på en av våre valper der vi bodde før var heldige da det var min samboer som var ute å luftet valpen...

Å oppføre seg greit og ikke plage andres hund (er) bør ikke kreve noe veldig stort kjennskap til hund tenker jeg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om man man skal ta oppdragelsen på andre sine barn.  Om  en voksen som liker hundene dine, kommer bort og spør og lurer på masse om rasen. Svarer man ikke på spørsmål da?  Barn er barn,De er ofte nysgjerrig og noen ganger totalt uvitende.  de kan ofte gjøre,si og oppføre seg .. som barn. ( jeg sier ikke det er OK at unger kaster stein osv, jeg har hatt mine alvorsord med en del jeg også, etter og først prøvd og få dem på lag)   La oss si dette er litt større unger også, så er det jo tydeligvis foreldrene like uvitende. Dermed gjør jeg meg selv og dyra mine en fremtidig tjeneste ved og vise barna den riktige måten og oppføre seg på rundt hundene. OM det gjenntar seg og ungene er bare drittunger rett og slett, så kan man selvsagt ta til andre steg.. og prate med foreldre osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer, siden jeg har både barn og hund.

Selvfølgelig er det foreldrene som skal lære barna at man spør før man klapper. Det er også foreldrene som setter grenser for hvor intense barna kan være med hunden. Jeg, som hundeeier, lærer mine barn til å holde seg unna alle andre hunder. (De er heldigvis veldig lite intr. i andre hunder enn våre egne) Og jeg ser det som en selvfølge at andre unger spør før de klapper mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å oppdra barn er ikke bare foreldrene sitt ansvar, men samfunnet.. Man må bry seg om hverandre..

Foreldrene skal selvfølgelig ha hovedansvaret, men hvis naboungene henger i gjerdet mitt og skriker på hunden, uten at foreldrene er der, har jeg da to valg:

1 - ta inn hundene

2 - snakke med barna og forklare hva de bør gjøre og ikke gjøre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at det er hundeeiers ansvar å gjøre hunden trygg på barn ( som på alt annet den må forholde seg til for å fungere i samfunnet , bare kanskje enda viktigere) og at hunden beskyttes mot barn som ikke oppfører seg. Om det innebærer å kjefte på en fremmed unge so be it. 

Jeg forteller hele tiden både voksne og barn hvordan de skal forholde seg rundt mine dyr, det er en del av mitt ansvar ovenfor dyret. 

På samme måte som jeg ikke hadde akseptert at andre plaget mitt barn aksepterer jeg ikke at andre plager mine hunder , det er min plikt som mor og hundeeier. Samtidig som det er min plikt å prøve å sørge for at mine to og firbente ikke plager andre.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...