Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Skrevet (endret)

Det er da foreldrenes ansvar å oppdra sine egne barn, akkurat som det er mitt ansvar å oppdra min hund. Jeg gjør alt jeg kan for at hunden min skal oppføre seg og jeg passer på å skjerme henne for barn, at hun får positive opplevelser med barn og at de ikke får over grensene hennes. Barn som løper bort til henne på gaten får klar tilbakemelding, ofte står foreldrene bare og ser på eller med nesa i mobilen... 

Endret av Potemamma
Skrevet

Det har vært diskutert her før, jeg kan sikkert linke til den diskusjonen i morgen, jeg orker bare ikke i kveld. Men, kort sagt. Jeg forventer at foreldre lærer ungene sine å oppføre seg, punktum. Så tar jeg selv ansvaret for å lære barn som omgås mine hunder, å omgå mine hunder. Hvorfor? Fordi jeg ikke overlater det ansvaret til noen bare fordi de har klart å formere seg. At de har barn, betyr ikke at de har peiling på hund. Jeg har derimot peiling på hund, jeg har til og med noen meninger om hvordan folk - uavhengig av alder - får være mot mine hunder, ergo så tar jeg den biten sjøl. 

Så ja. Jeg er enig med foreldrene. Forutsetningen er dog at de (barna) har en viss oppdragelse fra før av. 

Skrevet

Det er selvsagt min oppgave og lære opp barna mine om hvordan de skal oppføre seg. Men barn er egne små individer, og kan tross god forhåpentligvis grei opplæring ta egen valg . MEN jeg ville da aldri hive det ansvaret over på noen andre sånn uten videre. Så om mine barn skulle finne på og gjøre noe dumt( som barn fort kan finne på) så håper jeg andre vil ta seg litt tid og forklare dem hvorfor man ikke gjør slik... 

Jeg pleier å gi beskjed/opplæring om andre sine barn oppfører seg enten ufint eller usikkert rundt dyra mine ( gjelder ikke bare hund)  Det ender sjelden godt og bare overlate det til foreldre som står bare og ser på. Tror man ikke bør være så redd og prate med barn, de aller fleste liker og hører gjerne etter om man tar og prater MED dem. De forstår mye også, Selv om de er ganske unge.Barn gjør mye i uvitenhet og at de hermer etter hverandre.Mye kan spille inn, så tror nok man som hundeeier må nok ta dette ansvaret.. om det gjelder og prate til enten barna eller de voksne ( jeg tror man når mye lengre og prate med ungene selv da) 

  • Like 1
Skrevet

Personlig har ikke jeg skaffet hund for å drive oppdragelse av andres barn.

Dersom andres barn ønsker å omgåes/klappe/hilse på våre hunder så forventer jeg at de oppfører seg og tar til seg de beskjeder som følger med. 

Dersom noen plager hundene ute i egen hage så hadde jeg kun latt hunden(e) stå ute med tilsyn, for så å prøve å ta ungene på fersken og fulgt de hjem til foreldrene for en alvorsprat. Og jeg hadde nok ikke pakket noe inn i bomull. Ungene som prøvde å kaste stein på en av våre valper der vi bodde før var heldige da det var min samboer som var ute å luftet valpen...

Å oppføre seg greit og ikke plage andres hund (er) bør ikke kreve noe veldig stort kjennskap til hund tenker jeg. 

  • Like 4
Skrevet

Det er jo ikke snakk om man man skal ta oppdragelsen på andre sine barn.  Om  en voksen som liker hundene dine, kommer bort og spør og lurer på masse om rasen. Svarer man ikke på spørsmål da?  Barn er barn,De er ofte nysgjerrig og noen ganger totalt uvitende.  de kan ofte gjøre,si og oppføre seg .. som barn. ( jeg sier ikke det er OK at unger kaster stein osv, jeg har hatt mine alvorsord med en del jeg også, etter og først prøvd og få dem på lag)   La oss si dette er litt større unger også, så er det jo tydeligvis foreldrene like uvitende. Dermed gjør jeg meg selv og dyra mine en fremtidig tjeneste ved og vise barna den riktige måten og oppføre seg på rundt hundene. OM det gjenntar seg og ungene er bare drittunger rett og slett, så kan man selvsagt ta til andre steg.. og prate med foreldre osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Skrevet

Svarer, siden jeg har både barn og hund.

Selvfølgelig er det foreldrene som skal lære barna at man spør før man klapper. Det er også foreldrene som setter grenser for hvor intense barna kan være med hunden. Jeg, som hundeeier, lærer mine barn til å holde seg unna alle andre hunder. (De er heldigvis veldig lite intr. i andre hunder enn våre egne) Og jeg ser det som en selvfølge at andre unger spør før de klapper mine hunder.

Skrevet

Å oppdra barn er ikke bare foreldrene sitt ansvar, men samfunnet.. Man må bry seg om hverandre..

Foreldrene skal selvfølgelig ha hovedansvaret, men hvis naboungene henger i gjerdet mitt og skriker på hunden, uten at foreldrene er der, har jeg da to valg:

1 - ta inn hundene

2 - snakke med barna og forklare hva de bør gjøre og ikke gjøre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker som så at det er hundeeiers ansvar å gjøre hunden trygg på barn ( som på alt annet den må forholde seg til for å fungere i samfunnet , bare kanskje enda viktigere) og at hunden beskyttes mot barn som ikke oppfører seg. Om det innebærer å kjefte på en fremmed unge so be it. 

Jeg forteller hele tiden både voksne og barn hvordan de skal forholde seg rundt mine dyr, det er en del av mitt ansvar ovenfor dyret. 

På samme måte som jeg ikke hadde akseptert at andre plaget mitt barn aksepterer jeg ikke at andre plager mine hunder , det er min plikt som mor og hundeeier. Samtidig som det er min plikt å prøve å sørge for at mine to og firbente ikke plager andre.  

Skrevet

Normal folkeskikk og respekt for andre individer og eiendom er det vel foreldre som skal lære barna sine. Dette inkluderer kasting av stein, sparking på andres gjerder osv, både med -og uten en hund bak...

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...