Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter som velger hundemat


Wachita
 Share

Recommended Posts

Noen tips om hva vi kan gjøre? De to kattene våre velger heller å spise hundematen fremfor kattematen. Vi har byttet kattefór pga dette til samme merke som det Khal bruker, men de velger heller å spise hans mat, fremfor deres egen selvom de har mer mat igjen i skålene.

Fryktelig irriterende ettersom jeg ønsker å gi Khal fri tilgang på mat da han er litt tynn og spiser litt sporadisk utover dagen. Men nå er jeg avgengig av å ta bort maten hans så ikke kattene skal spise den :P De gjorde ikke dette før, men siste 2 månedene har de holdt på. Har ikke prøvd å bytte maten til Khal enda, men det er noe som er vurdert uansett.
Men så er jo spørsmålet om de vil spise maten til Leela også når hun kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde faste måltider for han. Men siden han er for tynn og gjerne venter med å spise frokosten sin til 12 tiden fremfor i 8-9 tiden når vi kan gi han mat, eller hopper over kveldsmaten fordi han heller vil ligge i sengen så er det veldig dumt mtp at vi har brukt over et halvt år på å få han opp i vekt. Nå har han endelig begynt å spise skikkelig, han spiser mer og han spiser oftere, så vi er on a good roll her :p

Er fullt klar over at katter ikke skal ha hundemat. De spiser sin egen og, men da etter at jeg har jagd dem bort fra hundematen og tatt den bort. 

Kulene hans er jo altfor store for dem, i tillegg til at han har matskål i stativ, så de må bruke potene for å ta ned en kule å knaske på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert noe sånt dem dette? Vi bruker en sånn til den ene katten vår, som sliter med å holde vekten oppe :)

Så ikke ut som den var stor nok til Khal! Og veldig dyr, men ellers veldig smart! Skulle hatt en slik tidligere når vi hadde en katt som skulle slankes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min løsning på problemet er rett og slett gi Khal fast(e) måltider. 

For min egen del synes jeg det er lettere å få i hunder den formengden jeg ønsker ved faste måltider, enn fri tilgang. Faste måltider trigger konkurranse instinkt, og da skal spise opp det man gir dem. 

Av den typen Khal er så kan det hende jeg hadde trappet ned på 1 fast måltid. Han hadde fått 5 minutter på å spise opp. Gjorde han ikke det, 2 min. Gjør han ikke det, så skal han starte med en gang (det burde han på både 5 og 2 også) ellers blir maten borte. Øker ikke lysten hans til neste dag, så tar man bort maten og gir han ikke noenting (!) dagen etter, før dagen etter det igjen - men da er også kriteriet at han skal starte med en gang, ellers forsvinner all mat i 1-2 dager igjen. Når han starter med en gang, spiser hele måltiden - da kan du prøve 2 mindre måltider om dagen, om det er viktig for deg? Men i starten burde han ikke få tilgang til mat så ofte.

 

Min hund hadde en periode rett under 1 årsalderen hvor han ikke startet å spise etter jeg sa "vær så god" og bare luktet på maten og gikk. Det var "sulting" (3-4 dager uten mat på det meste) i 2 uker, så var han tilbake til "normalen". 

 

Mine tanker er at hunden skal starte å spise med en gang jeg sier "vær så god" og spise alt med kvikkhet. Da får man god kontroll på hvor mye hunden får i seg, for hunden skal alltid spise opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke ut som den var stor nok til Khal! Og veldig dyr, men ellers veldig smart! Skulle hatt en slik tidligere når vi hadde en katt som skulle slankes :P

Nei, den ser jo ikke så romslig ut på bildet, men den er faktisk det. Jeg får i hvertfall uten problemer hodet inn og ned til skåla. Og jeg har jo ikke utstikkende snuteparti engang. Tjukk i huet er jeg og :P Jeg tror det skulle gå helt fint for en Tervueren å få tanngarden frem til maten.

 

Skåla er helt genial her i huset, med 9 katter, hvorav 4 konstant er på slanker'n. Men så har vi også Lynx, som spiser som en gamp, og likevel ikke legger på seg. Siden nesten alle har ulike fôrbehov, så kan ikke mat stå fremme, og da er denne skåla helt suveren for en som må spise oftere enn de faste måltidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er kjempeflinke oppdragere av mennesker altså :P

Jepp! Det kan du banne på. Disse her er så kresne og. Men nå er vi tilbake til Royal Canin Digestive Comfort, og de er fornøyde, så da får det bare være :P hahaha. De likte verken dr.clauders, Orijen eller vom & kattemat :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Det kan du banne på. Disse her er så kresne og. Men nå er vi tilbake til Royal Canin Digestive Comfort, og de er fornøyde, så da får det bare være :P hahaha. De likte verken dr.clauders, Orijen eller vom & kattemat :P

Jeg har hittil ikke hørt om en eneste katt som liker vom & kattemat. :P Så er nok ikke bare dine som er kresne akkurat mtp. den. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hittil ikke hørt om en eneste katt som liker vom & kattemat. :P Så er nok ikke bare dine som er kresne akkurat mtp. den. :P 

De liker vom og hundemat da, hahaha! Var derfor jeg kjøpte kattematen :P Hvertfall ene katten, elsket det når han fikk litt fra en skjei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min syntes vom & kattemat var veldig godt. Men hun får bare våtmat som godis inn i mellom, så jeg trur hun ville spist uansett hva jeg serverte. 

Her spiser de kun sausen om de får våtmat, så det er skikkelig waste of money. De er kjempe kresne. Ikke liker de maten fra vanlige butikker heller, så om vi hadde gått tom for mat en dag vanlige butikker ikke var åpne, kunne vi ikke gitt dem mat, for de hadde nektet å spise reservematen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...