Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, har en hvit gjeterhund hannhund som jeg har et stort problem med han, vi flyttet for ikke så lenge siden, men har hadd dette siden jeg fikk han som valp.

Etter at vi flyttet så har det gått fra piping og litt graving til konstant graving, uling, hyling, biter buret, bøyer/ødelegger buret, svetter potene av seg og mye mer. Har fått oppgaver av konsulent men dette gjør det værre.. 

Han kan ikke være løs etter som han grever opp treverk og skraper ned veggene og ødelegger ting i huset og seg selv. 

Har prøvd noen tabeletter men det har ikke hjulpet noe serlig, prøvde også noe peromoner fra dyrebutikken og det har heller ikke hjulpet.. Har prøvet å legge inn klær som lukter som meg og hadd på radio, filmet med hundekamera, hørt stemmen min via den men alt ser ut til å gjøre det værre..

Er det noen som har tips med hva man kan gjøre? Han er bare 16 måneder, og er herlig ellers som en energisk hannhund kan være.

Jeg har enda ikke prøvd kastrering, prøve å ha en annen hund der, ha han på forvert for å se om det kan hjelpe, ha på beroligende halsbånd, er lite hjemmet osv. :hmm:

Har jo ikke lyst å avlive eller omplassere så om noen kunne ha hjulpet eller komme med råd så hadde jeg vært utrulig takknemlig :)

 

unnskyld om det er skrevet feil, men måtte skrive alt på mobil med autokorrekt med engelsk på..

Endret av TheRoomPet
Skrevet (endret)

Du kan jo starte med at han ikke er aleine hjemme før han faktisk tåler det? Her ville jeg starta med rolig tilvenning av det å være aleine hjemme, noe det virker som du kanskje ikke har vært så flink på, iogm at han har vært sånn siden du fikk han. Rett meg gjerne om dette er feil.

Tommelfingerregelen når en har med hunder å gjøre, er at en vender dem til å være aleine hjemme før en forlater dem. Om korrekt, rolig og gradvis tilvenning ikke fungerer, må en sørge for at hunden slipper å være aleine.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Skrevet

Har gått i frå ein hund som ikkje tålte at eg gjekk ut ytterdøra før ho starta orkesteret sitt, til at ho no kan vere heime ein heil arbeidsdag.

Starta heilt frå starten av, men prøvde med iHarmoni (funka dårlig her, men har funka bra ho andre), the anxiety wrap (som ho hata over alt på jord, så slutta etter 1 veke) og til slutt Clomicalm som vi fikk på resept hos veterinæren. 
Har lagt ned ein goood del månadar i treninga, og starta med og gå ut i nokre sekund, så øke tida minutt for minutt. Når eg var oppe i 30 minutt økte eg gjerne med 5-10-15 minutt, men veksla på tida. At eg gjerne gjekk ut og var vekke i 5 minutt, seinare i 15 minutt, så 1 minutt osv...

Men eg hadde muligheten til og ta ho med meg i bilen og la ho vere der i arbeidstida i denne prosessen, for der er ho rolig. Og når vi var komt opp i litt tid, vart ho gjerne henta av mamma når ho var ferdig på arbeid før meg.
Men det skal seiast at udyret mitt aldri har rasert eller prøvd å grave seg ut, ho berre ulte, tissa på golvet og kunne finne på å rive ned ting frå stuebordet.

Så det beste er vel gjerne og starte heilt på nytt.

Skrevet

Jeg har ei på snart 6 mnd. som heller ikke vil være alene hjemme. Vi har ikke prøvd å drøye tiden sånn alt for mye, så når hun er urolig så "bare" bråker hun. Hun ødelegger ikke noe. Men klart, hadde jeg fortsatt å bare dra i fra henne mer enn hun takler, så ville det nok eskalert.

Løsningen for oss har vært å ha henne i bilen mens vi er på jobb og skole. Bilen står i parkeringsgarasjen(vi bor i blokk) og sambo har vært nødt til å begynne å ta bussen til jobb. Jeg studerer og har dermed kortere dager enn han, derfor er hun ikke med han på jobb. Pluss at det har vært ganske varmt ute, så det har ikke vært aktuelt å ha henne med. Parallelt med å ha henne i bilen når vi MÅ gå i fra henne, så jobber vi med å være alene i leiligheten på en slik måte at hun ikke rekker å bli engstelig. Det tar tid, men om man gjør det gradvis og forsiktig på en måte som hunden takler, så får man så mye mer igjen for det når man en dag har kommet så langt at man kan gå i fra hunden en arbeidsdag. 

I bilen kan hun være alene i 5-6 timer uten problem. I leiligheten klarer hun alt i fra 2 minutt til 10 minutt, så det tar tid. Anbefaler deg å begynne på scratch og finne en annen løsning for hunden når du MÅ dra i fra den. Enten ha den i bilen om den trives der, eller om noen kan passe den(ei venninne av meg har løst det på den måten) eller evt. hundebarnehage om du har økonomi til det. Hvis du trener på å være alene, men likevel må gå i fra den når du drar på jobb, så har ikke treningen noe for seg og du vil antagelig for en hund som blir mer og mer redd.

Mi foretrekker forøvrig å gå mest mulig løs. Bråket starter veldig fort med en gang hun er i bur. Har prøvd inngjerding med kompostgrinder, og det har fungert fint, men det ser ut til det fungerer enda bedre når hun får gå helt løs i leiligheten, spesielt om hun får være helt løs sammen med den voksne min.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...