Gå til innhold
Hundesonen.no

Imbriani's Akira - Belgisk fårehund Tervueren


Belgerdama
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja da tenkte jeg at det var på tide og starte en egen tråd for jenta mi som kommer om 11 dager.  Og når jeg mener jenta mi så er det en av disse jentene som blir min  Pr idag står valget mest mellom

Etter valpetesten og en dag med de små er valget falt på frøken Sort.  Hun gjorde en veldig flott test.  Ble såååå glad for at det ble henne da hun har stått høyt på lista lenge.  Så så jeg ønsker vår

Lille bølla har snart vært hjemme en uke og har blitt varm i trøya.  Hun er frempå og er nysgjerrig på det meste. Møte med barna mine gikk veldig fint og hun er sååå glad når de står opp om morgenen 

17 minutter siden, rosinbolle skrev:

Kjempefine begge to! Litt av en bonus å ha to søte tervelurer på én gang! :)

Hihi, ja det er en kjempe bonus. På godt og ondt. Hihi. 

Men jeg ville ikke vært foruten Avila. Hu er ei utrolig god jente med så mye å gi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lunatic skrev:

Du skal ikke bare beholde henne selv da? :D 

Jeg har vært så ærlig og sagt til oppdretter at hvis hun ikke får sitt perfekte hjem så blir hun her. 

Jeg har rett og slett ikke hjerte til å "kaste" henne ut da jeg har blitt så glad i henne. Tror hun kommer til å bli en super AG og LP hund. 

Må bare jobbe med henne først. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Belgerdama skrev:

Jeg har vært så ærlig og sagt til oppdretter at hvis hun ikke får sitt perfekte hjem så blir hun her. 

Jeg har rett og slett ikke hjerte til å "kaste" henne ut da jeg har blitt så glad i henne. Tror hun kommer til å bli en super AG og LP hund. 

Må bare jobbe med henne først. 

Så utrolig bra! Hun er ufattelig skjønn :wub: skikkelig forelska, men det vet du jo allerede :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Malamuten skrev:

To staselige jenter der :) Akira har utvikler seg fint altså, ser ut som hun blir en like flott voksen utgave som hun var valp :) 

Tusen takk:wub:

Ja de er vakre jenter på hver sin måte. Akira, rent eksteriørt messig, har vokst seg flott. Avila er fremdeles litt for kort og lav, men hun fyller seg selv. Hun har også en litt annen hodeform enn Akira. 

Er spent på videre utvikling. Håper Avila vokser seg til da hu er litt lav enda, men alle faller for den lille fluffen av en tervdott:D

Jeg ser de jo sammen hver dag så ser veldig forskjellene og likhetene dems. Hihi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Målte og veide jentene igår. 

Akira er nå 57 cm høy og veier 14,5 kg. Hu kan gjerne legge på seg litt mer. Hu er ikke tynn, men slank. Håper hu havner på 58-59 cm i høyde. Liker tisper i den størrelsen. 

Avila er nå 53 cm høy og veier 13,4 kg. Hu har strukket seg litt, men er fremdeles lita. Håper hu strekker seg til minstemålet ihvertfall. Ellers har hu lagt på seg bra og er en liten matmoms. 

Begge jentene har utviklet seg flott på hver sin måte. Det er utrolig moro å kunne følge og se likheter og forskjeller på de to søstrene. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Jadda!! Her var det også lenge siden sist ser jeg. 

Akira har hatt sin første løpetid og vært i Tsjekkia på Belgian Shepherd's Herding CUP og tatt sin ZVOP (tsjekkisk gjeter instinkt test). 

Hun besto med glans og mange gode ord fra dommeren. Nå er det bare å starte å trene for neste år. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Trener spor med Akira og hun har vært utrolig på de siste treningene. Går sporet som bare søren og finner alle pinnene (4+sluttpinne). 

Utrolig stolt og fornøyd så bare vi får inn feltsøket, som hu ikke gidder plutselig ,og roet litt ned i LP delen blir det start til våren tenker jeg. Gleder meg masse 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...